Mehmet Kaan Inan.
Foto: Oslo Høyre
Valgløfte fra Høyre:
– Alle skoler i Oslo skal bli dysleksivennlige innen 2027
Hvis Høyre får makten i Oslo, lover de å bruke millioner på tiltakene som kreves for å få sertifisert skolene som dysleksivennlige. I dag gjelder det kun 5 av 188 skoler.
Det er organisasjonen Dysleksi Norge som står for sertifiseringen av dysleksivennlige skoler.
I dag er det over 150 sertifiserte skoler i Norge, men kun fem av dem ligger i Oslo.
– Dette er skoler som er gode skoler å starte på dersom man har barn med dysleksi. De har systemene til å kartlegge og gi bedre undervisning til barn med dysleksi, samtidig som de også er klar over hvilke muligheter som finnes for å håndtere dysleksi og hvilke utfordringer som finnes, sier Mehmet
Kaan Inan, skole-
og kulturpolitisk talsperson for Oslo Høyre.
Han mener antallet dysleksivennlige skoler i Oslo er altfor lavt.
– Nå lover vi at alle skoler i Oslo skal bli dysleksivennlige innen 2027, sier Inan.
Han sier de vil sørge for at alle skoler som ønsker det skal få tilbud om å bli
dysleksivennlige, og at kommunen skal ta regningen.
– Bare
sertifiseringen for å kunne bli regnet som en dysleksivennlig skole koster
rundt 4 millioner kroner for alle skolene. I
tillegg handler mange av kriteriene om for eksempel kompetanseheving, tilgang
på ulike typer læremidler og kurs. Når vi sier at kommunen tar regninga, betyr det at vi ønsker at flere lærere skal få kurs og kompetanseheving om
dysleksi, og at vi utarbeider materiell sentralt i kommunen som skolene kan få
tilgang til, sier Inan.
Dysleksivennlige skoler
Det er Dysleksi Norge som sertifiserer dysleksivennlige skoler.
Skoler som søker om å bli dysleksivennlige, vil få tildelt en rådgiver fra Dysleksi Norge, som følger opp skolen og avlegger rapport til landsstyret. Denne prosessen koster 20 000 kroner.
Landsstyret i Dysleksi Norge behandler rådgivers rapport og fatter beslutning i saken.
Dette kjennetegner en dysleksivennlig skole:
- Har et inkluderende og aksepterende miljø.
- Har gode systemer og kompetanse på å finne dem som har vansker.
- Kartlegger og registrerer alle elevenes leseferdigheter systematisk.
- Følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det.
- Setter raskt inn tiltak som fungerer.
- Er gode på å bruke mulighetene IKT gir.
- Sørger for at alle lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker.
- Er både små og store, i fattige og rike kommuner.
- Har ikke mer tid eller ressurser enn andre skoler, men de setter kunnskap i system og skaper gode rutiner.
- Evner å se forbedringspotensial og har vilje til å endre praksis.
Her finner du alle kriteriene for å bli en dysleksivennlig skole.
Kilde: Dysleksi Norge.
Han sier de også vil sørge for at alle skoler har tilgang på både digitale og
analoge læremidler, så læreren ut fra et pedagogisk og didaktisk perspektiv kan
velge det som er best.
– At
skolene har gode systemer for disse tingene koster penger, og vi skal sørge for
at alle skoleledere skal oppleve dette som en enkel og viktig prosess. Vi
mener dette bør være enkelt å få til, sier Inan.
