På denne skolen drifter de sin egen miljøstasjon
Gjenvinning er blitt utdanning på Kjelle i Akershus. Alt som er av avfall blir tatt hånd om av elevene som tar gjenvinningsfaget.
Kjelle videregående skole holder til på en stor gård i utkanten av Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune. Her er det 220 elevplasser fordelt på naturbruk, bygg- og anleggsteknikk og åtte klasser med fleksible yrkesopplæring.
Mange av elevene bor på internat, og det er stor aktivitet på alle kanter. Dette fører også til at det blir mye avfall av forskjellig slag som skal håndteres. I samfunnet ellers stilles det også strengere krav, og det er behov for ansatte med god kunnskap om gjenvinning.
Miljøfyrtårn
Skolen har bygget opp en egen gjenvinningsstasjon inne på skoleområdet, og elevene har i oppgave å samle inn, sortere og behandle alt av avfall.
Det er blant annet investert i to moderne komprimatorer. Den ene klemmer papp og papir sammen, mens den andre tar seg av restavfallet. I tillegg er det boder og beholdere for treverk, stål, landbruksplast, glass, elektriske artikler, farlig avfall og annet som blir sortert.
Beholderne tømmes i samarbeid ved Ragn-Sells, og avfallet sendes til gjenvinning.
– Vi er også opptatt av at alle avdelinger skal bli flinkere til å gjenbruke, og vi er nå blitt sertifisert som Miljøfyrtårn, så dette forplikter, sier Sten-Aage Aaserud som er fagopplæringsansvarlig.
Elevene starter på fleksibel yrkesutdanning innen teknologi og industrifag (TIF), utdanningsgruppe bilpleie og gjenvinning. De har her en trinnbasert opplæring hvor de etter hvert spisser utdanningen mot bilpleiefaget eller gjenvinningsfaget.
Materialer til grunnskolen
På bygg og anleggsteknikk har de ofte større prosjekt som gjør at det blir noe kapp og rester til overs. Deler av dette gis til de forskjellige grunnskolene i Aurskog-Høland.
– De har ofte dårlig med materialer og heller ikke økonomi til å kjøpe inn så mye. Det de får av oss kan gå til fuglekasser eller annet som ikke er så stort, sier Sten-Aage Aaserud, som er glad for at overskuddet kan komme til nytte.
Ved innkjøringen til gjenvinningsstasjonen er det et eget registreringskontor, og logistikk er også en del av faget.
Bevisste elever
Mathias Husvik-Lie har vært opptatt av avfall så lenge han kan huske.
– Fra jeg var helt liten var jeg med og hjelp bestefar i butikken, og da jeg var tre år forklarte han meg hvorfor jeg ikke måtte knuse lysstoffrør, for da kom det ut farlig gass. En annen fordel ved denne utdanningen er at vi også lærer å kjøre truck, sier Mathias Husvik-Lie, som trives godt.
I samme klassen går Marit Lindgren-Andersen. Hun synes det er veldig interessant å lære om gjenvinning og tar også kunnskapen med seg hjem og har nytte av den der.
Skolehverdagen består ikke bare av praktisk arbeid.
– Flere fag er involvert. Vi må skrive en rapport hver måned for å dokumentere hvor gode vi er på gjenvinning. Da må vi også regne ut hvor mange prosenter for eksempel papp og papir eller plast utgjør av den totale avfallsmengden. Så her har vi matte også, forklarer Marit og Mathias. Når rapporten er ferdig går elever og ansatte gjennom den for å se om det er muligheter for forbedringer.
– Når vi kan samle inn og behandle avfallet på eget område, blir det også behov for mye mindre transport, tilføyer fagarbeider Kenneth Bergersen.
Alle bildene til denne artikkelen er tatt i forbindelse med omvisning. Når elevene jobber på gjenvinningsanlegget, har de forskriftsmessige arbeidsklær på.
