Sjekk ut våre podkaster!
Tok svennebrev etter digital undervisning i rørfag
Jan Ove Randen var med på et kurs i regi av Folkeuniversitetet midt under koronakrisen. Etter nettstudier og tre år som lærling, er svennebrevet for lengst i boks.
– Jeg storkoser meg i jobben som rørlegger. Det gjorde jeg også i alle de tre årene jeg var lærling, sier Jan Ove Randen (22).
Vi møter ham ved ei hytte i skogen i nærheten av Rondane. Der skal han skifte en vannpumpe under servanten på badet. Han skal også passe på at hytta får vann fra brønnen ved bekken til vinteren. Det er montert en strømkabel inntil vannledningen slik at vannet ikke skal fryse.
Randen gikk en uvanlig vei fram til fagbrev som rørlegger. Det vanlige er to år på videregående skole og tre og et halvt år læretid i bedrift før man tar fagprøven. Men på Nord-Østerdal videregående skole på Tynset i Innlandet, hvor han var elev, har de ikke vg2 rørlegger. En av de nærmeste skolene med vg2 rørlegger, sett fra Folldal, ligger i Brumunddal, som er flere timers kjøring fra hjemstedet, en vei.
Redningen
Firmaet Rørleggermester Ole Peter Berger i hjembygda ble redningen.
– Jeg hadde praksis hos ham i mange uker da jeg gikk på videregående skole og tok byggfag. Jeg var heldig og fikk tilbud om å ta tre års læretid hos ham, i stedet for å reise til Brumunddal og gå vg2 rørlegger på Ringsaker videregående skole, sier han. Det fristet ikke å bo på en kostbar hybel, langt hjemmefra.
– Jeg synes det var ideelt å få lærlingplass i Folldal, slik at jeg kunne bo hjemme, trygt, godt og billig hos mine foreldre, sier han. Dette førte også til at han begynte å tjene penger ett år tidligere enn de som går vg 2.
Digitalt klasserom
Randen tok teorien i rørfag på nettet hjemme i Folldal midt i koronakrisen, da Norge var stengt ned i lange perioder.
– Jeg var med på et kurs i regi av Folkeuniversitetet. Vi hadde et digitalt klasserom, forteller Randen. Det vil si at han så læreren og de fleste andre medelevene live på internett når det var undervisning tre timer om kvelden en gang i uka.
– Jeg var veldig interessert i temaet rørfag, så jeg satt i ro og fulgte med på undervisningen i alle disse tre timene. Om det hadde vært kjedelig, kunne jeg jo logget meg av. Medelevene var voksne folk, den eldste over 50 år. De stilte mange interessante faglige spørsmål, slik at det ble samtaler som jeg lærte mye av, sier Randen.
Læreren hadde selv vært rørlegger.
– Læreren var svært interessert i faget, engasjert og flink til å lære bort. Kurset på nettet var en kjempefin måte å lære rørfag på, sier Randen. Dette var et kurs han gikk på det første året som lærling.
Han behøvde ikke ta mer teori enn rørfag, fordi han hadde gått både vg1 bygg- og anleggsteknikk og vg2 tømrer på Tynset før han startet som lærling. Med denne bakgrunnen ble det også tre års læretid, i stedet for tre og ett halvt.
Heldig
Da Randen tok svennebrevet hadde han allerede fått jobb hos rørleggermester Berger. I Folldal, med om lag 1 500 innbyggere, er det ingen andre rørleggere. Den nærmeste holder til flere mil unna hjembygda hans.
– Jeg var heldig som fikk denne jobben.
Arbeidet er svært variert: Han lager nye baderom med røropplegg, klosetter, servanter og dusjkabinett. Han skifter ut gamle rør med nye og monterer avløpsanlegg i forskjellige typer bygninger. I Folldal er det mange fjøs, hvor han for eksempel kobler til vann på melketanker og melkeroboter. Han har også mange småjobber og service på installasjoner.
– Hvorfor valgte du å bli rørlegger?
– Da jeg gikk vg1 bygg- og anleggsteknikk, var det fordi jeg hadde lyst til å bli tømrer. Det første året prøvde jeg mange forskjellige yrker, som feier, snekker og rørlegger, i praksisperiodene.
Han sier at det var under praksis han forsto at rørlegger er et spennende yrke.
– Men da det ikke var vg2 rørfag på Tynset, gikk jeg vg2 tømrer, fordi jeg trivdes så godt der. Det andre året hadde jeg mange perioder med praksis som rørlegger. Det er jo uansett fint å kunne byggfag, fordi jeg som rørlegger arbeider på byggeplasser sammen med tømrere. Når de snakker fagspråket sitt, skjønner jeg hva de prater om. I byggfag lærte jeg hvordan hus er konstruert, og mange byggfaglige ting som er nyttig for meg som rørlegger, sier han.
– Hvordan var de tre årene som lærling for deg?
– Jeg følte meg velkommen. De som jobbet her, viste interesse for meg og hadde lyst til å lære meg faget, og ikke minst satse på meg for fremtiden. Jeg ville jo være i Folldal, flytte andre steder har aldri vært tema for meg.
– Hvordan var læretiden med tanke på å lære faget?
– Jeg har lært veldig mye disse tre årene. Tre års læretid har vært perfekt for meg. Nå har jeg et variert arbeid, slik at jeg kan få bruke kroppen i stedet for å sitte rolig hele dagen, sier 21-åringen.
Han sier han storkoser seg som rørlegger.
– Det som er så fint, er at det hele tiden kommer noe nytt i faget: Nye rørtyper. Nye deler. Nye måter å gjøre ting på. Og mye annet forskjellig, sier rørlegger Randen, før han setter inn den nye vannpumpa på badet og fikser brønnen til vinteren.
Lærer av lærlingene
– Det har vært veldig fint å ha Jan Ove Randen som lærling i firmaet, sier rørleggermester Ole Peter Berger, som har over 40 års erfaring i yrket.
Det er nok, ifølge ham, liten tvil om at mye av den beste læringen foregår ute i bedriftene.
– Vi lærer av hverandre. Unge folk ser faget vårt med andre øyne enn oss erfarne i bransjen. De unge er flinke med blant annet ny teknologi, sier Berger.
– Hvorfor ga du tilbud om tre års læretid til Randen?
– Jeg mener det er svært viktig å ta ansvar for å utdanne nye rørleggere, ikke bare for å ansette dem selv. Bransjen har behov for flere fagfolk. Altfor mange bedrifter tar ikke inn lærlinger.
Berger har flere ganger opplevd at andre bedrifter nærmest har «stjålet» rørleggere, fagfolk som har vært ansatt i Bergers eget firma.
Møt opp
Underveis i læretiden må selvsagt det faglige på plass for hver enkelt lærling.
– God oppførsel! Møt opp på jobb til riktig tid! Det er nesten viktigere enn det faglige. Jan Ove er eksemplarisk. Jeg har fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra kundene han har arbeidet for, sier Berger.
Rørleggermesteren ga lærlingen stadig mer ansvar i løpet av de tre årene med læretid, slik det skal være i et opplæringsløp.
– Han tok svennebrevet. Noen tror at man er ferdig utlært med svennebrev. Men i rørleggerfaget må man lære noe nytt hele tiden, det er noe av det som gjør jobben vår så interessant, sier rørleggermester Ole Peter Berger til Yrke.
