Tok svennebrev etter digital undervisning i rørfag
Jan Ove Randen var med på et kurs i regi av Folkeuniversitetet midt under koronakrisen. Etter nettstudier og tre år som lærling, er svennebrevet for lengst i boks.
HaraldVingelsgaard
Publisert
Annonse
– Jeg storkoser meg i jobben som rørlegger. Det gjorde jeg
også i alle de tre årene jeg var lærling, sier Jan Ove Randen (22).
Annonse
Vi møter ham ved ei hytte i skogen i nærheten av Rondane.
Der skal han skifte en vannpumpe under servanten på badet. Han skal også passe
på at hytta får vann fra brønnen ved bekken til vinteren. Det er montert en
strømkabel inntil vannledningen slik at vannet ikke skal fryse.
Randen gikk en uvanlig vei fram til fagbrev som rørlegger.
Det vanlige er to år på videregående skole og tre og et halvt år læretid i
bedrift før man tar fagprøven. Men på Nord-Østerdal videregående skole på
Tynset i Innlandet, hvor han var elev, har de ikke vg2 rørlegger. En av de
nærmeste skolene med vg2 rørlegger, sett fra Folldal, ligger i Brumunddal, som
er flere timers kjøring fra hjemstedet, en vei.
Redningen
Firmaet Rørleggermester Ole Peter Berger i
hjembygda ble redningen.
– Jeg hadde praksis hos ham i mange uker da jeg gikk på
videregående skole og tok byggfag. Jeg var heldig og fikk tilbud om å ta tre
års læretid hos ham, i stedet for å reise til Brumunddal og gå vg2 rørlegger på
Ringsaker videregående skole, sier han. Det fristet ikke å bo på en kostbar
hybel, langt hjemmefra.
– Jeg synes det var ideelt å få lærlingplass i Folldal, slik
at jeg kunne bo hjemme, trygt, godt og billig hos mine foreldre, sier han.
Dette førte også til at han begynte å tjene penger ett år tidligere enn de som
går vg 2.
Digitalt klasserom
Randen tok teorien i rørfag på nettet hjemme i Folldal midt i koronakrisen, da
Norge var stengt ned i lange perioder.
– Jeg var med på et kurs i regi av Folkeuniversitetet. Vi
hadde et digitalt klasserom, forteller Randen. Det vil si at han så læreren og
de fleste andre medelevene live på internett når det var undervisning tre timer
om kvelden en gang i uka.
– Jeg var veldig interessert i temaet rørfag, så jeg satt i
ro og fulgte med på undervisningen i alle disse tre timene. Om det hadde vært
kjedelig, kunne jeg jo logget meg av. Medelevene var voksne folk, den eldste
over 50 år. De stilte mange interessante faglige spørsmål, slik at det ble
samtaler som jeg lærte mye av, sier Randen.
Læreren hadde selv vært rørlegger.
– Læreren var svært interessert i faget, engasjert og flink
til å lære bort. Kurset på nettet var en kjempefin måte å lære rørfag på, sier
Randen. Dette var et kurs han gikk på det første året som lærling.
Han behøvde ikke ta mer teori enn rørfag, fordi han hadde
gått både vg1 bygg- og anleggsteknikk og vg2 tømrer på Tynset før han startet
som lærling. Med denne bakgrunnen ble det også tre års læretid, i stedet for
tre og ett halvt.
Heldig
Da Randen tok svennebrevet hadde han
allerede fått jobb hos rørleggermester Berger. I Folldal, med om lag 1 500
innbyggere, er det ingen andre rørleggere. Den nærmeste holder til flere mil
unna hjembygda hans.
– Jeg var heldig som fikk denne jobben.
Arbeidet er svært variert: Han lager nye baderom med
røropplegg, klosetter, servanter og dusjkabinett. Han skifter ut gamle rør med
nye og monterer avløpsanlegg i forskjellige typer bygninger. I Folldal er det
mange fjøs, hvor han for eksempel kobler til vann på melketanker og
melkeroboter. Han har også mange småjobber og service på installasjoner.
– Hvorfor valgte du å bli rørlegger?
– Da jeg gikk vg1 bygg- og anleggsteknikk, var det fordi jeg
hadde lyst til å bli tømrer. Det første året prøvde jeg mange forskjellige
yrker, som feier, snekker og rørlegger, i praksisperiodene.
Han sier at det var under praksis han forsto at rørlegger er
et spennende yrke.
– Men da det ikke var vg2 rørfag på Tynset, gikk jeg vg2
tømrer, fordi jeg trivdes så godt der. Det andre året hadde jeg mange perioder
med praksis som rørlegger. Det er jo uansett fint å kunne byggfag, fordi jeg
som rørlegger arbeider på byggeplasser sammen med tømrere. Når de snakker
fagspråket sitt, skjønner jeg hva de prater om. I byggfag lærte jeg hvordan hus
er konstruert, og mange byggfaglige ting
som er nyttig for meg som rørlegger, sier han.
– Hvordan var de tre årene som lærling for deg?
– Jeg følte meg velkommen. De som jobbet her, viste
interesse for meg og hadde lyst til å lære meg faget, og ikke minst satse på
meg for fremtiden. Jeg ville jo være i Folldal, flytte andre steder har aldri
vært tema for meg.
– Hvordan var læretiden med tanke på å lære faget?
– Jeg har lært veldig mye disse tre årene. Tre års læretid
har vært perfekt for meg. Nå har jeg et variert arbeid, slik at jeg kan få
bruke kroppen i stedet for å sitte rolig hele dagen, sier 21-åringen.
Han sier han storkoser seg som rørlegger.
– Det som er så fint, er at det hele tiden kommer noe nytt i
faget: Nye rørtyper. Nye deler. Nye måter å gjøre ting på. Og mye annet
forskjellig, sier rørlegger Randen, før han setter inn den nye vannpumpa på
badet og fikser brønnen til vinteren.
Lærer av lærlingene
– Det har vært veldig fint å ha Jan Ove
Randen som lærling i firmaet, sier rørleggermester Ole Peter Berger, som har
over 40 års erfaring i yrket.
Det er nok, ifølge ham, liten tvil om at mye av den beste
læringen foregår ute i bedriftene.
– Vi lærer av hverandre. Unge folk ser faget vårt med andre
øyne enn oss erfarne i bransjen. De unge er flinke med blant annet ny
teknologi, sier Berger.
– Hvorfor ga du tilbud om tre års læretid til Randen?
– Jeg mener det er svært viktig å ta ansvar for å utdanne
nye rørleggere, ikke bare for å ansette dem selv. Bransjen har behov for flere
fagfolk. Altfor mange bedrifter tar ikke inn lærlinger.
Berger har flere ganger opplevd at andre bedrifter nærmest
har «stjålet» rørleggere, fagfolk som har vært ansatt i Bergers eget firma.
Annonse
Møt opp
Underveis i læretiden må selvsagt det faglige på
plass for hver enkelt lærling.
– God oppførsel! Møt
opp på jobb til riktig tid! Det er nesten viktigere enn det faglige. Jan Ove er
eksemplarisk. Jeg har fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra kundene han
har arbeidet for, sier Berger.
Rørleggermesteren ga lærlingen stadig mer ansvar i løpet av
de tre årene med læretid, slik det skal være i et opplæringsløp.
– Han tok svennebrevet. Noen tror at man er ferdig utlært
med svennebrev. Men i rørleggerfaget må man lære noe nytt hele tiden, det er
noe av det som gjør jobben vår så interessant, sier rørleggermester Ole Peter
Berger til Yrke.