Sjekk ut våre podkaster!
Disse elevene bygger for bruk, ikke for riving
Elevene blir mer motiverte av å få ekte byggeoppdrag, mener lærerne på Gand videregående skole i Sandnes.
– Jeg synes ikke noe om å bygge for så å rive. Det er demotiverende for elevene, sier Kjell Åge Lillehavn, adjunkt med tilleggsutdanning og lærer for en av de to klassene i bygg- og anleggsteknikk på Gand videregående skole i sentrum av Sandnes.
I stedet for å bygge hytter på skolen, som så blir revet for at neste årskull skal gjenta samme prosess, bygger de kommende tømmermennene reelle prosjekt. De tar på seg mindre oppdrag som boder, kledning på vegger og terrasser, for å nevne noe. Men hele hus bygger de ikke.
– Vi har ikke lov av fylket til å stå som byggmesteransvarlige på nye hus, men vi kan ta forskjellige småjobber på hus til kunder, uten ansvarsrett, sier Lillehavn, som selv har bakgrunn som byggmester.
Skoleprosjekt uten garanti
I løpet av årene har han tatt noen klasser med til egen enebolig for å legge på ny kledning, og for å bygge grillhytte og bod i hagen. Han ser elever som motiveres av å jobbe med noe som en kunde skal ha, selv om det ofte «bare» er en lærer. Det skaper stolthet for arbeidet de gjør. Han mener elevene lærer mye på slike prosjekter.
– Hva om noen stiller spørsmål ved at slike skoleprosjekt ikke koster noe for den som får nytte av arbeidet?
– Dette er ikke gratis arbeidskraft. Vi følger læreplanen, og kunder betaler materialutgiftene, reiseutgifter og stillasbruk. Det er kun når vi ikke har hatt andre eksterne oppdrag, at vi har hatt elevene på småoppdrag hos lærere på skolen. Vi tar ikke betalt, siden det ikke er garanti på utførelsen, sier han.
Legger stolthet i dette
– Dette er mye bedre enn å rive etter å ha bygget noe. Vi legger stoltheten vår i dette, sier Aslak Bauge-Hansen, som går tømrer vg2.
Sammen med de to klassekameratene Jonathan Solheim og Viktor Fjogstad Kvalbein er han i verkstedet på skolen for å ferdigstille en halvferdig redskapsbod som ble reist i forbindelse med en svenneprøve. Når de har gjort den ferdig, overleveres boden til en velforening i et byggefelt.
– Hvis vi visste vi skulle rive den, hadde vi ikke brydd oss så mye og ikke brukt så mye tid på den, skyter Kvalbein inn.
Nå skal de legge på tak og shingel og gjøre boden helt ferdig utvendig. Men vanligvis settes ikke elevene til å bygge tak fra grunnen av, med tanke på sikkerhet.
Jungeltelegrafen
Det å få jobbe med ekte prosjekt, for ekte kunder, er noe byggfagelevene i vg2 på Gand har gjort i all tid. I hvert fall siden før Lillehavn fikk jobb på skolen i 2004. Det er ikke noe problem å få tak i kunder. Hvert år utfører elevene i de to parallelle klassene mellom fire og ti oppdrag avhengig av hvor arbeidskrevende de er.
– Vi averterer ikke. Det er jungeltelegrafen som skaffer oss kunder. Ofte er det en lærer på skolen. Eller så er det en nabo til noen som har brukt oss før, sier Lillehavn.
Oppdragene er stort sett i Sandnes, men av og til drar elevene sørover mot Jæren eller vestover mot Sola. Gand videregående skole tar ikke oppdrag i Stavanger, fordi for mye undervisningstid ville gått med til å sitte fast i rushtrafikken.
Relevante oppgaver
En fem minutters kjøretur fra skolen, i et eneboligstrøk på Austrått øst i Sandnes, holder resten av Lillehavns klasse med tømrerelever på med et oppdrag i hagen til Lise Tønnesen Skarset. Hun kjenner godt til bruk av byggfagelever. Nå er hun spesialpedagog på Bergeland videregående skole i Stavanger sentrum, men før det jobbet hun selv på Gand. Skjelettet til det som skal bli en 77 m² stor treplatting i to nivå, over en plen som aldri ble pen, står klar. Bak henne gjør elevene seg klar til neste steg i oppdraget med å bygge husets kommende uteområde.
– Jeg er trygg på at de skal gjøre en god jobb. Jeg vet det blir bra. Selv synes jeg det er viktig å bidra med å skaffe gode praksisoppgaver til elevene, sier hun.
Det var aldri aktuelt å hyre inn et profesjonelt firma til å gjøre jobben. Alternativet til å bruke elever var at hun la plattingen selv. At elevene vil trenge lengre tid, er hun innforstått med.
Kontrollerer
Lillehavn synes det er enklere å undervise ute på oppdrag enn inne på skolen. Når han skal forklare noe for alle elevene, henger han opp sin bærbare og sammenleggbare hvite tavle han kan tegne og forklare på, akkurat som om han fortsatt var i klasserommet. Erfaringen hans er at slike analoge hjelpemidler fungerer bedre ute i all slags vær enn de digitale alternativene.
– Jeg synes det er mer interessant å jobbe ute. Vi får lært flere forskjellige ting i tømmerfaget, sier Terje Solbjørg som skal være med på å legge terrassen på Austrått.
Underveis i byggeprosessen går Lillehavn over arbeidet og sjekker kvaliteten, slik at boden eller terrassen holder god nok standard til at den kan leveres over til kunden.
– Når vi er ferdige, pleier jeg å spørre eleven: Ville du kjøpt dette? sier han med et smil.
Pizza
Kunder som Tønnesen betaler ikke lønn, men dekker kostnadene til materialene som blir brukt.
– Det hender byggherrene spanderer pizza på guttene, sier Lillehavn.
Han har ikke fått negative tilbakemeldinger fra byggfirma på at elevene tar på seg ekte oppdrag. Hans inntrykk er heller at byggfirmaene liker at elevene blir motiverte. Derimot har han hørt noe murring fra produksjonsbedrifter som tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser, siden byggfagelevene konkurrerer på salget av mindre boder og hytter.
To uker inne - to uker ute
Under yrkesfaglig fordypning (YFF) er elevene i bygg- og anleggsteknikk vg2 ute i bedrift i 6 uker. Elevene selv kan kontakte en aktuell bedrift dersom de ønsker det. De kan velge å være i samme bedrift alle seks uker, eller prøve seg ut flere steder.
– I bygg- og anleggsteknikk vg1 har elevene en uke med oppdrag ute eller praksis inne på verkstedet, og en uke teori inne på skolen. I bygg- og anleggsteknikk vg2 er elevene to uker ute på oppdrag og to uker inne på skolen med teori. Vi synes det fungerer best for elevene i vg2 at de er ute i bedriften to uker om gangen. Det gir best kontinuitet. Da jobber de 8–15. Byggfirmaene sier det er genialt, for da får de tid til å bli kjent med eleven. Etter vg2 får rundt 90 prosent av våre elever lærlingplass, sier Lillehavn.
Det er ikke bare det å bli kjent med faget Lillehavn mener er bra med at elevene jobber med ekte prosjekt. Det at eleven også må lære å forholde seg til en ekte kunde, lærer dem folkeskikk og arbeidsmoral. Det er noe bedriftene verdsetter.
– Det er det som er intensjonen vår. Vi skal lære dem opp til å bli gode arbeidsfolk slik at vi får dem ut i lære, sier han.
