Kunstig intelligens i skolen:
– Vi ligger kraftig på etterskudd

På mandag gikk Høyre ut med et ønske om nasjonale retningslinjer for bruken av kunstig intelligens i skolen. De er ikke alene om å savne klarere retningslinjer.

– Vi ligger kraftig på etterskudd. ChatGPT ble lansert 31. november i fjor, og vi har fremdeles ingen teknologi tilgjengelig i skolen fra myndighetene, sier Eyvind Elstad. Han er professor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO og har nylig skrevet boka «Læreren møter ChatGPT».

Urettferdig for elevene

I Kunnskapsdepartementets strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, kan man lese at det foreløpig er opp til de enkelte skolene å bestemme hvordan de vil bruke KI. Det er ingen nasjonale retningslinjer som gjelder for alle. Elstad mener dette er for dårlig.

– Det er store variasjoner fra fylke til fylke, fra kommune til kommune og fra lærer til lærer i spørsmålet om hvordan kunstig intelligens (KI) er tilgjengelig og brukes. Det burde være en enhetlig statlig politikk på dette feltet, sier Elstad. 

Han uttrykker at han gjerne skulle sett at alle elever fikk samme mulighet til å bruke KI som hjelpemiddel. 

– Kompetansen på feltet er ulik, og i mindre kommuner har de gjerne ikke ressurser til å finne ut av dette. Man frarøver elevene muligheter når det blir store forskjeller i hva man tilbyr. Det blir urettferdig, sier han. 

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier til NRK at regjeringen allerede har sørget for gode verktøy og veiledere om bruk av ny teknologi for lærerne.

Hun besøkte nylig flere skoleledere der tema var kunstig intelligens. Nordtun understreker at foreldre kan være trygge på at læring i norsk skole ikke overlates til kunstig intelligens.

– Elevenes utvikling skal først og fremst skje i samspill mellom lærer og elever, sa Nessa Nordtun til NRK.

Hvis man skal overleve i skolen

At lærere er nødt til å forholde seg til KI og ChatGPT fremover, er Elstad overbevist om.

– Dette har kommet for å bli. Man må forholde seg til KI hvis man skal overleve i skolen. Kalkulatoren var også ny på et tidspunkt. Den måtte man lære seg å bruke på en hensiktsmessig måte, men elevene har ikke sluttet å regne av den grunn, sier han. 

Men hva som er hensiktsmessig bruk av ChatGPT i skolen, gjenstår å se. Elstad kan heller ikke love at hans nye bok gir alle svarene. 

– Boka gir ikke en løsning på alle utfordringene lærerne står overfor nå. Hovedbudskapet er at KI kan være et verktøy, og et potensielt fantastisk læremiddel, sier Elstad. 

Ifølge Elstad påvirker KI allerede lærernes arbeidssituasjon. 

– Mange er frustrerte, men det finnes også mange entusiaster som ser flere muligheter enn begrensninger, sier han. 

Han peker på at det gjerne er yngre lærere som ser de nye mulighetene ChatGPT gir. Flere bruker allerede teknologien til å skape læringsmateriell, skrive om tekster og til å gi tilbakemeldinger. 

Skolens dilemma

En av de større bekymringene knyttet til bruk av ChatGPT i skolen er at det blir enklere for elever å ta snarveier. 

– Skolen står overfor et dilemma. KI og ChatGPT er produktivitetsfremmende, men det er en forskjell mellom å yte godt og selve læringsprosessen, sier Elstad.

Han mener det er enda viktigere enn før å skille mellom læringsprosess og resultat, og at det er skolens oppgave å legge til rette for at elevene reflekterer rundt dette.

– Elevene må lære at det ikke lønner seg å ta snarveier i det lange løp. 

Han poengterer at selv uten ChatGPT fant enkelte elever måter å jukse, for eksempel ved å kjøpe besvarelser på nett. Men med ChatGPT er gode besvarelser bare noen tastetrykk unna, hele tiden. Det krever selvregulering.

– Forskning viser at selvregulering er ujevnt fordelt. Uansett er det viktig med kontekster som gjør at man tar fornuftige valg. De elevene som vokser opp i hjem hvor foresatte ikke setter grenser, vil rammes hardest av dette, sier Elstad.