Her lærer de god demensomsorg: Demens er kronisk, uhelbredelig og dødelig
Det finnes mange demenstyper, og framtidsutsiktene er like dystre for alle. Demens er kronisk, uhelbredelig og dødelig. Fagskolelektor Hanne Møller Lerdahl pakker ikke inn realitetene.
Kan personen tegne ei klokke med tallene på rett sted, og se på et bilde og fortelle at det er en hammer, ikke gå omveien og si at det er noe du bruker til å slå med?
Testing og kartlegging er viktige arbeidsoppgaver for dem som jobber med personer som har en demenssykdom. Dette var også et av ukens tema for studentene i demens- og aldringspsykiatri på denne samlingen i Kongsvinger.
Fagskolelektor Hanne Møller Lerdahl kommer med et eksempel fra jobben sin som demensrådgiver i Ullensaker kommune, som hun nå har permisjon fra:
Jeg elsker min min kone
En mann på 82 år fikk i oppgave å skrive en setning på et ark. Dette var ikke enkelt, men han klarte å få ned «Jeg elsker min kone».
Fagskolen Innlandet tilbyr dette populære studiet flere steder. Kommunen har forstått at de må ruste opp for å ha nok fagfolk til å ta seg av alle som rammes av de lumske demenssykdommene, og i Kongsvinger går studiet over to år og er bygget opp rundt samlinger. Her møtes studentene fysisk to dager hver tredje uke. Ellers skjer resten av undervisningen via nett og Teams-møter.
Alle de 16 studentene er helsefagarbeidere og i jobb, og mange er blitt oppfordret av arbeidsgiveren til å ta videreutdanning.
Men det er også et men. Noen får lønn under utdanning og studieutgiftene dekket. Andre må ta hele regningen selv og kjenner på at det er urettferdig.
Tett på hverdagen
Som demensrådgiver har Hanne Møller Lerdahl vært tett på fagområdet hun underviser i.
– Det er nyttig både for studentene og meg å ha vært i arbeidslivet. Vi snakker det samme stammespråket og kan terminologien. Det gjelder å kunne samarbeide godt, reflektere og se at det også finnes flere løsninger, sier fagskolelektoren.
Men det er ikke alltid så enkelt å skulle snakke med en person som har fått en av demenssykdommene.
– Jeg pleier å innlede med å si at «jeg hører at du ikke er i form».
En av vurderingene som ofte må gjøres, er om personen som har fått demens, kan fortsette å bo hjemme, og eventuelt hvilke tilpasninger som må gjøres.
For Hanne Møller Lerdahl har livet vekslet mellom skole, jobb og studier. Hun er utdannet hjelpepleier i bunnen, ville fortsette og ble geriatrisk sykepleier. Senere har hun plusset på med en master i verdibasert ledelse, en master i kommunale tjenester til eldre, helserett og trygderett og har samlet pedagogisk utdanning.
– Jeg har også vært tett på, og vet hva som skjer der ute. Det hender vi kommer inn for sent, spesielt når det er yngre som rammes av sykdommen.
Lærer av rollespill
Etter at Hanne Møller Lerdahl har hatt en innledning om kartlegging og tester, blir studentene delt opp i grupper på tre og tre for å spille rollespill. Oppgavene er forskjellige, og her er pasienter, testledere, pårørende og observatøren. For hvor lenge kan en aggressiv mann på 88 år bo hjemme, med ei kone på 86?
Og hva skjer når en godt utdannet mann på 56 begynner å gjøre feil på jobben, og blir bedt om å gå til fastlegen. Han blir irritert når han få spørsmål om han kunne ta turen for å snakke med demenskoordinatoren, men møter opp for å motbevise at noe er galt. Der blir han sint, irritert og understreker at han ikke feiler noe.
Slike dilemma er det studentene både må iscenesette, drøfte og finne forslag til en løsning på.
– Det finnes ingen fasit, og ingen situasjoner er like.
Ute i virkelighetens verden er det også personer med demens som blir tatt for å stjele i butikken. De husker ikke hva de har tatt med seg, og har kanskje også glemt penger.
Spill med
Både pårørende og andre blir usikre på hva de skal gjøre når en person med demens kommer med uttalelser som ikke stemmer.
– Spill med, vær deg selv og ikke rett på det som blir sagt. Prat om fortida, for den er ofte enklere å huske enn det som skjedde i går, råder studentene, som alle opplever slike hendelser ute på jobb.
Fagskolelektor Hanne Møller Lerdahl ble overrasket da hun ikke fant en pasient på rommet. Hun satt i et skap med kofferten og var på togtur. Det hender også at noen er ute på sjøen.
– Da spiller jeg med og spør om de kanskje er på danskebåten eller Kiel-ferja, for mange har slike minner, sier fagskolelektoren.