Her møter de eldrebølgen: Tilbyr utdanning til "fremtidens helsefagarbeidere"
På oppfordring fra norske kommuner starter Fagskolen Innlandet fra høsten tilbudet spesialisering innen klinisk helsefagarbeid.
Publisert
Sist oppdatert
Assisterende rektor og avdelingsleder Line Narvesen Jørgentvedt sier utdanningen er et direkte svar på behovene i norsk helsevesen.
Tilbudet er et resultat av prosjektet «Fremtidens helsefagarbeider».
– Vi vil heve den somatiske og kliniske kompetansen hos helsefagarbeideren. Hensikten er at de skal ha kunnskap som gjør at de kan ta på seg nye oppgaver, sier Jørgentvedt til Yrke.
Hun sier at studiet gir en høyere fagskolegrad, så søkerne må allerede ha en fagskolegrad fra før, eller eventuelt ta den i forkant av dette studiet. Spesialiseringen er samlingsbasert og vil gå over to år. Oppstarten er på fire studiesteder denne høsten: Gjøvik, Kongsvinger, Tynset og Elverum.
– Med tilbudet hever vi den spesialiserte helsefagarbeideren fra fagskolegrad til en høyere fagskolegrad, nå lager vi en utdanning som er på nivå 5,2 som blir 120 studiepoeng. Dette er den høyeste utdanningen vi per i dag har lov til å tilby. Det kan for eksempel sammenlignes med fagskoleingeniør på tekniske fag.
– Vil utdanningen utløse høyere lønn?
– Det er et godt spørsmål. Vi håper jo det. De som går ut med denne graden hos oss, har jo da dobbelt så høy utdanning, og vi mener dette må utløse lønnsmidler. De som går ut med denne graden hos oss, har hevet kompetansen til et nytt nivå og i tråd med det arbeidslivet etterspør, sier Jørgentvedt, som er assisterende rektor på Fagskolen Innlandet.
– Det ville være urimelig om det ikke følger med lønn med en slik utdanning, presiserer hun.
Jørgentvedt sier at utdanningen blir samlingsbasert med nettundervisning, og noen desentraliserte samlinger.
– Vi har to godt kvalifiserte faglærere som holder i den røde tråden, og så vil vi leie inn eksperter på de ulike temaene.
Blir lokale ressurser
Blant temaene på studiet er endringskompetanse og observasjon. Studiet består av seks emner i tillegg til at studentene skal hospitere ute i praksis og gjennomføre et hovedprosjekt.
– Hva slags type helsefagarbeidere kan dere tilby arbeidslivet etter at de har tatt en høyere fagskolegrad?
– For det første skal de lære seg gjennomarbeidede verktøy som er viktige for klinisk kompetanse. Men det er også meningen at de skal kunne disse verktøyene så godt at de kan undervise på sin egen arbeidsplass etterpå, så de blir en viktig ressurs for egen arbeidsplass.
Studiet vil gi mer undervisning i anatomi, fysiologi og sykdomslære og en egen modul om medikamenthåndtering, dokumentasjon og hjemme oppfølging.
– Så det er tenkt at helsefagarbeiderne kan ta over en del av arbeidsoppgavene som hjemmesykepleierne utfører nå?
– Ja, men det er viktig å understreke at det er arbeidsgiveren som avgjør dette spørsmålet. Men våre studenter skal få nødvendig opplæring slik at de er i stand til å kunne gi ut medikamenter til for eksempel eldre eller syke de besøker hjemme, sier rektoren.
Ønsker mer ansvar
– Vi rigger nå en utdanning som gjør det mulig å kunne utdanne helsefagarbeidere på en måte som gjør at de kan ta på seg nye oppgaver i tråd med medisinske oppgaver, legge venefloner, ta blodprøver, gi ut medisiner, på en måte gi dem en grunnlagspakke som gjør at de kan brukes på en helt annen måte i helsevesenet.
– Hvem er målgruppen til dette studiet?
– Målgruppen er helsefagarbeidere som ønsker økt klinisk kompetanse, eller ambulansefagarbeidere som ønsker det samme, kanskje også portører. Vi ønsker at de med yrkeskompetanse som har jobbet pasientrettet, søker dette studiet.
Fagskolen Innlandet tilbyr nå tolv ulike studier innen helsefag, og skolen er godt kjent med behovet for kvalifiserte i helsesektoren.
– Vi har omtrent 350 studenter som går på ulike helsefag. Vi har godt tilsig, men vi må også arbeide aktivt med å informere om tilbudene vi har.
– Samarbeider dere med videregående skoler for å gjøre tilbudene kjent?
Hva trengs i arbeidslivet?
– Jeg kan ikke si vi samarbeider tett, men vi har en god dialog. Det er rom for at vi låner ut utstyr til videregående skoler, og vi har en tanke om at vi også kan samarbeide med videregående om at våre studenter brukes som ressurser i undervisningen. Et slikt samarbeid kan være vinn-vinn, vi tenker at våre studenter vil lære mye av å være ute i klassene og veilede, og så tror vi jo at elevene på videregående vil oppleve samme nytte av møtet med studentene.
– Vi blir stadig flere eldre, og vi hører stadig om at vi trenger flere varme hender i helsesektoren? Hva tenker du om Fagskolens rolle i dette bildet?
– Hvis vi har for få folk, så tenker jeg at det i hvert fall er kjempeviktig at vi har god kompetanse. Vi mener det er viktig at vi samarbeider med de lokale helseforetakene og kommunene, slik at vi kan tilby regionen den kompetansen som trengs lokalt. Fagskolen samarbeider også med lokale studie- og karrieresentre om desentralisert utdanning, sier den assisterende rektoren.
Hun sier at Fagskolen blant annet har flyttet flere studier ut, for at det skal bli rettere for studentene å ta studiet samtidig med jobb og et familieliv.
– Vi har en del studier hvor det bare er et oppmøte i uka. Ved å flytte studiene ut, så får vi lettere tak i studentene. Hvis du kan bo hjemme under studietiden, er det lettere å være student, sier rektoren og viser for eksempel til studiet demens- og alderspsykiatri.
– Vi har også årlig kontakt med arbeidslivet hvor vi gjennomgår studie-planer for å høre om vi går i takt med arbeidslivets behov.
