Det er for lav digital kompetanse i Skole-Norge

Etter kunnskapsministerens siste utspill blir jeg også bekymret for framtiden.

Et nettbrett eller en bærbar datamaskin alene bidrar ikke til bedre læring i skolen. Det skjønner vi alle. Men fortsatt er det en utfordring at mulighetene i teknologien bare utnyttes et stykke på vei i skolen. Velkjente uttrykk som å “sette strøm på boka” og “PC’n brukes som en avansert skrivemaskin” er derfor dessverre fortsatt aktuelle.

Det mener også kunnskapsministeren, som nylig savnet en plan for digitaliseringen av skole-Norge og lover at en ny skal komme. Det er på tide, ettersom den forrige digitaliseringsstrategien gikk ut i 2021. Men jeg ble ikke særlig overbevist da hun i intervjuet med NRK er mest opptatt av tiden elevene skal bruke på skjerm, trykte lærebøker og hvilke digitale læremidler som finnes. Da starter vi i helt feil ende.

Les også: Mobiltelefonen er ikke alltid synderen, den kan også være en del av løsningen

Manglende fokus på kvalitet

Det er riktig at digitaliseringen av grunnskolene har foregått uten en helhetlig nasjonal styring, viser undersøkelser. Utstyrssituasjonen på mange skoler er god, men forskning viser at den digitale kompetansen hos både lærere og elever fortsatt er mangelfull.

Dette ble også tydelig da skolene stengte på grunn av pandemien. Ifølge Utdanningsdirektoratet slet elevene blant annet med å finne og levere oppgaver, delta i digitale møter og åpne lenker. Dette er grunnleggende kompetanse som elevene trenger for å klare seg i voksenlivet. Enda mer alvorlig er det at digitale leseferdigheter er mangelvare, og at mange elever navigerer tilfeldig på nettet når de skal løse oppgaver.

Ved Knappskog skule har lærarane frigjort seg frå lærebøkene

På tide å prioritere

I kjølvannet av pandemien, kan det se ut som politikere og skoleeiere løser transformasjonsutfordringer med å bytte til “ny” teknologi, uten å inkludere lærernes behov for økt kompetanse. I våre øyne gir det grunn til bekymring da all teknologi må jobbes med på en helhetlig og grundig måte for å forsterke læring.

Dette er et tydelig symptom på at skole-Norge ikke har lykkes med et helhetlig digitalt løft. Fokus på kompetanse og kvalitet har kommet i skyggen av god tilgang på teknologi og riktig læringsplattform. Det er nå på tide å prioritere at skoleledere og lærere får muligheten å løfte sin digital-didaktiske kompetanse.

Les også: Digitalisering og dannelse i skolen

Store utfordringer

Atea har de siste årene gjennomført modenhetsanalyser med flere kommuner og skoler. Heldigvis har mange skoler og elever økt sin digitale kompetanse betraktelig under pandemien, men vi ser noen utfordringer peke seg ut:

• Det er store forskjeller på lederes digitale kompetanse
• Visjon og mål om hva teknologien skal bidra til for elevenes læring er fortsatt ikke tydelig, og er ikke forankret i hele verdikjeden fra skoleeier til eleven i læringsrommet
• En del av undervisningen bærer fortsatt preg av en tradisjonell tilnærming til læring der læreren er i sentrum, ikke eleven
• Det er et stort uutnyttet potensial i bruken av teknologi

Fagfornyelsen setter retning

Digitale ferdigheter skal læres i alle fag. Det har de fleste fått med seg. Men videre beskriver Fagfornyelsen en ny praksis i skolen. Utforsking, elevmedvirkning og inkludering er noe av det som står sterkere enn før. Det samme gjør prinsippet om å lære.

Norsk skole står overfor en praksisnormendring. Det er her teknologien kan bidra – ved å være en katalysator for økt elevengasjement og elever som i større grad medvirker til og tar eierskap til sin egen læringsprosess. Skal vi lykkes med de nasjonale ambisjonene for alle elever, må myndighetene ta tre grep i sin framtidige plan og den må inneholde en helhetlig digital transformasjon av skolen.

• Vi trenger en mer forpliktende nasjonal strategi for digital transformasjon av norsk skole. Den må være tydeligere på forventninger til hva som er god kvalitet.
• Det er behov for at statlige tilskudd i større grad går til helhetlig skoleutvikling. Forskning viser at kompetanseheving gjennom skoleutviklingsprosjekter gir et større og mer varig utbytte fremfor etter- og videreutdanning. Skolene trenger nå et kollektivt løft som er effektivt. Det haster!
• Ledere må inkluderes i kompetanshevingsplanene.