Debatt om ChatGPT i skolen:
– Lærerne må få mulighet til å kontrollere bruken av kunstig intelligens i klasserommet
Hva skal lærerne gjøre når elevene bruker den kunstige intelligensen ChatGPT til skoleoppgavene? Helt vanvittig å slippe denne teknologien ukritisk løs i klasserommet, mener lederen for Landslaget for norskundervisning.
Publisert
Sist oppdatert
Etter at chatboten ChatGPT ble lansert for noen uker siden har plutselig diskusjonen om hvilke utfordringer kunstig intelligens skaper for utdanningssystemet skutt fart.
ChatGPT har vist seg å være så bra at den blant annet kan gi gode svar på typiske skoleoppgaver. Svarene er heller ikke en form for klipp-og-lim fra forskjellige kilder, men en helt ny tekst som den kunstige intelligensen produserer hver gang den spørres. Flere lærere melder på sosiale medier at de mener elever allerede benytter seg av verktøyet.
En av dem som har engasjert seg er daglig leder i Landslaget for norskundervisning, Siv Sørås Valand.
«Å slippe denne teknologien ukritisk løs i klasserommet, mener jeg vil være helt vanvittig,» skriver Valand i et innlegg i Klassekampen. Til daglig er hun lektor ved Sandvika videregående skole.
– Ikke til å leve med
I et innlegg på lærergruppa Status Lærer på Facebook har hun også kommentert temaet.
«Slik situasjonen er nå, med ulik og dårlig mulighet til å hindre elevene fra å være på internett, er jeg overbevist om at de i mindre grad kommer til å skrive tekstene sine selv fremover. Og det er IKKE til å leve med, i hvert fall ikke dersom skriving fortsatt skal ha status som grunnleggende ferdighet», skriver hun.
I diskusjonstråden på Facebook-gruppa har det vært stort engasjement, og det er sprikende meninger om hvor mye denne type kunstig intelligens vil ha å si for skolesektoren.
Valand er blant dem som er overbevist om at dette er et problem som bare kommer til å bli større. Hun mener lærerne må få muligheten til kontrollere tilgangen elevene har på slike verktøy i klasserommet.
– Jeg kan ikke se så mange andre måter å løse dette på. Men det er viktig å understreke at jeg ikke mener dette skal gjøres hele tiden, men at lærerne må ha muligheten til å kontrollere dette når det trengs, sier Valand.
– Lærerne overlatt til seg selv
Hun mener utviklingene innen kunstig intelligens har tatt utdanningssystemet på senga.
– Lærerne er i stor grad blitt overlatt til seg selv på dette feltet fram til nå.
Hun er glad for at ChatGPT på ny har ført til en debatt om hvordan skolen og lærere skal forholde seg til utviklingen innen kunstig intelligens, men samtidig er hun redd for at diskusjonene også denne gang vil blåse fort over.
– Hvem mener du bør engasjere seg, er det politikerne?
– Ja.
Hun frykter for den levende skriftens framtid, at det er elevenes skrivekompetanse som trues av den kunstige intelligensen. At det ikke i hovedsak er sluttproduktet, selve teksten, som er poenget, men læringen elevene får på veien mot å produsere teksten. «Elevene trener på å forstå tekst gjennom å skrive tekst», skriver hun i Klassekampen.
– Politikerne må gi et svar på om skriving fortsatt skal være en grunnleggende ferdighet i skolen. Hvis svaret på det er nei, må vi i så fall ha en ny læreplan. Og hvilke typer skriveferdigheter er det viktig at elevene mestrer? Kanskje rettskriving får en mindre viktig plass, men hvordan skal vi ivareta ferdigheter som å resonnere, reflektere, tolke og drøfte, spør Valand.
– Har du selv elever som har brukt ChatGPT?
– Jeg vet ikke, det er blitt vanskeligere å oppdage plagiering og juks. Dette er ikke nytt, det finnes andre programmer der ute også. Men det bør heller ikke være vår jobb som lærere å bruke masse tid på å finne ut om elevene bruker slike programmer.
– Urettferdig for elevene
Hun sier ChatGPT bare er en eskalering av et problem som har vært i skolen lenge, og at dette også blir møtt på veldig ulike måter blant lærerne.
– Noen er opptatt av dette og forsøker å forhindre det, mens andre ikke gjør noen ting. Det kommer til å bli ulik praksis blant lærere og på skoler, og det blir urettferdig for elevene.
– Hvem kommer dårligst ut av dette, de elevene som bruker det, eller de som fortsetter å skrive svar selv slik de blir bedt om?
– Det vet jeg sannelig ikke. På sikt blir det kanskje verst for dem som ikke lærer å skrive selv, men på kort sikt kan kanskje belønningen være størst for dem som kan få bedre karakterer ved å bruke slike verktøy. Dette er uansett en for stor problemstilling til at lærerne skal måtte håndtere det lokalt på hver enkelt skole. Vi må få på plass gode muligheter til å kontrollere bruken av slike verktøy i klasserommet. Så skal vi selvsagt også kunne ta inn bruk av kunstig intelligens på hensiktsmessige måter i undervisningen, sier Valand.
