Skjermer og roboter skal få ned fraværet i voksenopplæringen

Klokka nærmer seg 17.00 og engelsktime på Johannes læringssenter i Stavanger. Ti deltakere kommer inn i klasserommet og setter seg ned. På en storskjerm ser vi Fatima og flere andre logge seg på hjemmefra. Via lyd og bilde er de en del av klassens fellesskap.

– Good evening. Sit down, please. Today we have a new topic: celebrations, sier Astrid Viksøy Hamer.

Andreas Vollan går inn i en «stilleboks» og tar på seg hodetelefoner. Han skal følge opp dem som deltar via skjermen. 

– Målet er at de skal delta like aktivt som om de fysisk er til stede i klasserommet. De kan rekke opp hånden eller bryte inn, men det skjer ikke ofte. Kanskje det er en høyere terskel for å bryte inn hjemmefra. Imidlertid bruker de chatten på Teams aktivt, sier Vollan.

Både de som er fysisk til stede og de som deltar digitalt, følger med på undervisningen i klasserommet. Når det er tid for gruppearbeid, kommuniserer Vollan med dem som deltar digitalt.

– Gruppearbeidet i klasserommet foregår på vanlig måte. Deltakerne som er online, deles inn i grupper. Jeg går på «besøk» fra gruppe til gruppe, spør hvordan det går og veileder. Det fungerer bra, forklarer Vollan. 

Vollan og Hamer har avtalt faste roller: Vollan er i boksen, Hamer i klasserommet.

– Det er kjekt å være to lærere. Vi planlegger nøye og detaljert. Jeg føler jeg må skjerpe meg som pedagog. Det som skiller seg mest fra annen undervisning, er samarbeidet og den detaljerte kjøreplanen, sier Hamer.

Johannes læringssenter i Stavanger gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere, og til voksne som har behov for en fornyet grunnskoleopplæring eller opplæring etter sykdom eller skader. Det er per i dag totalt 250 deltakere i grunnskolen og 1403 som deltar i norskopplæring. 

– Som en del av klasserommet

Det er totalt 24 i klassen, primært ukrainere. De har grunnskole, men mangler engelsk. 

– Noen gjengangere deltar oftest hjemmefra. Over halvparten har gjort det én gang eller to. Det fungerer bra, og de gir gode tilbakemeldinger, også på det tekniske. Kvaliteten på lyd og bilde er god, sier Hamer. 

De syntes det var hektisk til å begynne med. Nå slapper de mer av og opplever det som en normal klassesituasjon.

– Skjermen er en del av klasserommet. Av og til er det morsomt, for eksempel da en deltaker logget seg på fra bussen, forteller Hamer.

– Har dere inntrykk av at frafallet har gått ned?

– Ja, det har vi, men grunnlaget vårt er foreløpig for tynt. Men det er sannsynlig, siden det er smidigere og mer fleksibelt for dem som ikke kan delta fysisk, sier Vollan. 

I forbindelse med vurderinger og oppstart av kurs kommer alle på skolen. De må signere samtykke og gjennomgå regler. 

– Vi synes det hadde vært kjekt å prøve dette ut med flere. Samtidig er jeg nysgjerrig på hvordan det vil bli med enda flere online. Foreløpig har det gått bra med inntil åtte, sier Vollan. 

Iryna Alanati foretrekker å følge undervisningen fra klasserommet. Men er glad for at hun har mulighet til å få med seg timene om hun må være hjemme også. 

– Jeg har deltatt hjemmefra et par ganger, den ene gangen fordi jeg var syk. Det var nesten som å ha en personlig lærer, sier Alanati.

 I et annet klasserom er norskundervisningen i gang. 17 er fysisk til stede. Tre deltar digitalt. Kamilla Tonstad Vårvik går fra gruppe til gruppe i klasserommet, mens Embla Webster følger opp fra hybridrommet. 

– Det er vanligvis ikke så mange som velger å delta hjemmefra, men de er glade for å ha muligheten, forteller Ane Rebekka Solberg, avdelingsleder for norsk.

Deltar fra stua

En av dem er Fatima Hüsüzade. Hun har koblet seg på engelsktimen fra stua. 

– Jeg synes det fint å få muligheten til å delta i undervisningen når jeg av og til er forhindret fra å være til stede fysisk, sier hun.

Hüsüzade er fra Aserbajdsjan og har bodd i Norge i knappe to år. 

– Hjemme lærte vi russisk og fransk på skolen. Både norsk og engelsk er nytt for meg. I tillegg til engelskundervisningen lærer jeg norsk på dagtid. Johannes læringssenter er til stor hjelp, sier hun. 

Hun føler seg som en del av klassen, selv om hun sitter hjemme. 

– Det skjer ikke så ofte. Men om sønnen min er syk, passer det godt, sier hun.

Høyt fravær

– Utgangspunktet vårt var frustrasjon rundt høyt fravær. I voksenopplæringen har vi ikke fraværsregler som i videregående skole. En måte å møte deltakernes behov på var AV1- robot, forteller prosjektleder Ingeborg Gjerseth ved Johannes læringssenter.

Ved å logge seg på hjemmefra kan de følge undervisningen og stille spørsmål gjennom roboten som står i klasserommet.

– AV1-robot er en god mulighet for oppfølging av deltakere. Nå har vi to elever som benytter robot, sier Gjerseth.

Hun opplyser at hybridundervisningen ikke har ført til økte lønnsutgifter. Ved å slå sammen to klasser blir det ikke dyrere.

Gjennom arbeid med nye læreplaner og fleksibel opplæring i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse møtte hun avdelingsleder Helene Aarem ved Oslo Voksenopplæring Helsfyr.

– De ble inspirert av oss og begynte med AV1-robot. Vi fikk lov til å rigge hybridrom, slik de hadde gjort på norskavdelingen. Vi søkte og fikk kommunale utviklingsmidler. I februar i år var vi i gang, forteller Gjerseth.

Raskere ut i jobb

Avdeling Grunnskole for voksne ved Johannes læringssenter har siden 2017 deltatt i forsøket med nye modulstrukturerte læreplaner for voksne. Målet er at deltakerne skal få et mer tilpasset og fleksibelt løp slik at de raskere kan komme ut i videre opplæring og arbeid. 

– Vi har med voksne å gjøre, og de er i ulike livsfaser. Tanken er å møte mennesker med ulike behov på en bedre måte. AV1-robot og hybridrom gjør det enklere for dem som har utfordringer med å komme på skolen, sier rektor Harald Nedrelid.

– Med nye læreplaner og fullføringsreformen er skolene forpliktet til å gjøre undervisningen mer fleksibel og tilrettelagt. Ved Johannes læringssenter er AV1 og hybridkurs forsøk på enklere og bedre løsninger som samtidig gir god læring og lærersamarbeid, sier Nedrelid.

– Vi tenkte det var lettere å få til på et kveldskurs. I første omgang rekrutterte vi lærere som var positive til å prøve det, forteller Gjerseth.

– Flere kombinerer engelsk kveldskurs med videregående på dagtid, sier Nedrelid.

Noen tekniske startvansker var det. Nå fungerer det stort sett godt.

– En god modell for voksne – Kan hybridrom overføres til andre skoler?

– Når det gjelder voksne, er dette en god modell som kan brukes andre steder, og som kan løse ressursutfordringer. Med mer fleksible løp kan en større befolkningsgruppe få et tilbud på en bedre måte, sier Nedrelid. 

14 roboter

Oslo VO Helsfyr tester nå ulike modeller for mer fleksibel opplæring. Målgruppen er deltakere i opplæring i norsk for voksne innvandrere. Prosjektet er finansiert av områdesatsingen i Oslo.

– Bakgrunnen for prosjektet er at vi ønsker å få til effektive kvalifiserende løp hvor voksne blir tatt på alvor. Vi ser signalene fra myndighetene, blant annet i fullføringsreformen, at verken innhold eller organisering av opplæring er tilpasset voksne, sier Helene Aarem.

På Helsfyr var fraværet på 27 prosent. Enkelte klasser på kveldsundervisningen, der deltakerne ofte har jobb på dagtid og omsorgsoppgaver om ettermiddagen, hadde 40 prosent fravær.

Ett av forsøkene omfatter bruk av AV1-robot i opplæringen for deltakere med høyt fravær og høy risiko for frafall. 

– Vi har kjøpt inn 14 roboter, som nå er implementert. Vi ser at mange deltakere klarer å fullføre grunnskole og videregående opplæring ved hjelp av roboten, forteller avdelingslederen.

De prøver også ut hybridkurs, som ble satt i gang i norskopplæringen i august 2023. Totalt 140 deltakere fordelt på tre klasser kan velge fra dag til dag om de vil være fysisk eller digitalt til stede.

– Etter Oslos finansieringsmodell må en lærer ha minst 23 deltakere. I en gruppe med hybridundervisning er det to lærere og minst 46 deltakere, forteller Aarem.

– Målet er at alle skal møte hver dag. Men med så stort fravær må vi gjøre noe. Voksne vil ha valgmuligheter. Noen ganger passer et digitalt møte bedre enn et fysisk, sier Aarem.

Får mindre tilbakemelding digitalt 

Før sommeren gjennomførte skolen en læringsmiljøundersøkelse. 1200 elever i norsk deltok. Hybridkursdeltakere ble sammenlignet med ordinære kursdeltakere.

– De med hybridkurs var tilfredse med mye og mente de hadde en god relasjon til lærerne. Men de opplevde i mindre grad å få tilbakemelding på hva de mestrer og utviklingsområder. Lærernes rolle blir annerledes. Å få oversikt og kontroll over elevenes læringsprogresjon er vanskeligere i et digitalt format. Det jobber vi med å bedre, forteller Helene Aarem.

Helene Aarem sluttet i Oslo VO Helsfyr i november og går til OsloMet, der hun skal jobbe med flerspråklig opplæring ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO).