Barneskole klaget inn for å segregere elever
Foreldre mener Døli barneskole i Ullensaker segregerer elever. Nå er saken klaget inn for Diskrimineringsnemnda. I mai fikk foreldre medhold i en lignende sak.
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) har klaget Døli skole i Ullensaker kommune inn til
Diskrimineringsnemda. Bakgrunnen er fordelingen av elever på ett av trinnene ved skolen. Diskrimineringsnemnda
behandlet nylig en lignende klage fra en annen skole.
– Denne saken ligner veldig på saken vi klaget inn på vegne av foreldre ved Sørumsand skole i Lillestrøm kommune, sier Akhenaton Oddvar de Leon, leder for Omod.
Det er tre parallelle klasser på det aktuelle trinnet på Døli skole. Omod skriver at i en av klassene har rundt 75 prosent av elevene ikke-vestlig bakgrunn. I de to andre klassene har de fleste elevene etnisk norsk bakgrunn. Omod ba først skoleledelsen om å redegjøre for elevsammensetningen.
Rektor bestrider Omods beskrivelse. I et brev til Omod
ramser rektor opp en rekke tenkte eksempler på manglende sammenheng mellom etnisitet,
hudfarge og norskferdigheter. De Leon derimot, er opptatt av at det uansett
blir feil å samle så mange melaninrike barn i en av tre klasser.
– Etter min mening burde skolen forstått at måten de har satt sammen klassene på virker stigmatiserende. Jeg mener Døli skole har segregerte klasser, noe som er lovstridig, sier han.
«Utlendingsklassen»
De Leon mener klassen saken dreier seg om lett blir sett på som «utlendingsklassen», uansett om barna er født og oppvokst i Norge.
Han frykter også at elevfordelingen fører til dårligere norskkunnskaper, økt fremmedgjøring og utenforskap.
Omod har klaget inn Døli skole til Diskrimineringsnemnda for brudd på opplæringsloven og diskrimineringsloven.
Klagen omhandler Diskrimineringsloven paragraf 4 og 6 og paragraf 8 om indirekte forskjellsbehandling. Klagen gjelder også Opplæringsloven § 8-2 (se faktboks) og FNs rasediskrimineringskonvensjon, artikkel 5.
Sørumsand skole pålagt å endre
I slutten av 2020 tok noen foreldre ved Sørumsand skole kontakt med Lillestrøm kommune fordi de mente skolens inndeling av elever på ett av trinnene var diskriminerende.
I en av klassene på 1. trinn var andelen elever med ikke-vestlig bakgrunn mye høyere enn i andre klasser på trinnet. Men kommunen var ikke enig med foreldrene. Da tok foreldrene kontakt med Omod som klaget skolens praksis inn for Diskrimineringsnemda.
I mai 2023 kom avgjørelsen. Etter en saksbehandlingstid på nesten to år, fikk Omod og foreldrene medhold. Nemnda slo fast at skolens måte å fordele elever på var diskriminerende.
Lillestrøm kommune ble pålagt å endre klassesammensetningen før skolestart. Hvis ikke, risikerte kommunen dagbøter på 5000 kroner.
De Leon forteller at Omod ofte får klager på at skoler skiller ut elever med ikke-vestlig bakgrunn, eller elever som trenger særskilt norskopplæring, i egne klasser. Skolene har ulike forklaringer på praksisen, men den kan være i strid med både opplæringsloven og diskrimineringsloven.
– I tillegg kan segregering av elever ha store negative konsekvenser for elevenes muligheter til å utdanne seg videre, komme inn på arbeidsmarkedet og bli inkludert i samfunnet, sier han.
Døli-foreldre klaget
Det var Maria Jaconelli, mor til en av elevene ved Døli skole, som først tok kontakt med Omod og ba om bistand. Romerikes Blad omtalte saken først. Nettavisen Utrop har snakket med Jaconelli som sier at hun mener Døli skole har segregert elever etter etnisitet og foreldrenes økonomi. Hun sammenligner inndelingen med A- og B-lag i fotball.
Omod har stilt spørsmål både til skoleledelsen, kommunen og foreldrene om skolens praksis. I klagen viser de blant annet til klassebilder av de tre klassene. De Leon sier det er vanskelig å tro at elevfordelingen er tilfeldig. Og dersom den ikke er tilfeldig, mener han skoleledelsen burde forstått at elevsammensetningen kom til å medføre reaksjoner.
Rektor ved Døli skole, Kiet Minh Dang, mener derimot klagen er ubrettighet.
– Det er problematisk og ødeleggende for et så viktig tema når Omod og mors kritikk kun baseres på et klassebilde der elevene blir vurdert og stemplet ut fra deres hudfarge, og ikke ut fra deres norskspråklige ferdigheter eller andre pedagogiske og sosiale forhold, sier Dang til Utrop.
Han hevder at inndelingen er faglig begrunnet, at elevene er blandet etter omforente kriterier og i prioritert rekkefølge. Ifølge Dang er elevsammensetningen basert på samtaler med elever og innspill fra foresatte. Han sier skolen har en jevn fordeling av elever med ulik språklig bakgrunn.
Problemene ikke løst
Omod har også skrevet et brev til tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) om saken. Brenna har nå skiftet jobb til arbeids- og inkluderingsminister.
Utrop ba Brenna svare på hvorfor hun ikke grep inn som kunnskapsminister. I sitt svar skriver departementet at dette er en sak som må vurderes av kommunen, «og eventuelt løftes inn til Diskrimineringsnemnda eller statsforvalteren.»
Tar saken opp i Stortinget
Stortingsrepresentant Grete Wold fra SV har nå sendt inn et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om saken.
Wold spør: «Hvordan vil statsråden jobbe for å forhindre at vi får en praksis der elevene settes i ulike klasser basert på foreldrenes økonomiske eller etniske bakgrunn?»
Som begrunnelse for spørsmålet skriver Wold at hun har merket seg at foreldre til elever ved Døli skole har reagert på klasseinndelingen.
Wold skriver: «Leder i Omod mener man har segregerte klasser. Tidligere statsråd for utdanning Tonje Brenna har uttalt at hun mener det er en styrke for norsk skole at klasserommene våre er blanda. Vi har også sett Diskrimineringsnemda slå fast diskriminerende praksis ved en annen skole. Dette er bekymringsfullt og ikke en utvikling i tråd med våre skoletradisjoner. I et økende flerkulturelt samfunn, og et samfunn med økende sosioøkonomiske forskjeller vil nettopp blandede klasse være viktig for forståelse og integrering.»
