Byggeplassen kan redde unge som har gitt opp skolen

Sist uke inviterte Manifest tankesmie til et frokostmøte i Oslo med tittelen «Svikter skolen arbeiderklassens barn?» Sosiolog Astrid Hauge Rambøl i Manifest har skrevet pamfletten «Vinn, vinn, vinn!», der hun intervjuer ungdommer som har kommet inn i arbeidslivet uten videregående.

Rambøl skriver: «Arbeiderbevegelsen bør ikke godta at ungdom som faller utenfor arbeid og utdanning overlates til seg selv med de konsekvensene det har for den enkelte. I tillegg vil det være dårlig samfunnsøkonomi. For hver ungdom vi klarer å få i arbeid i stedet for ut i langvarig utenforskap, sparer staten store summer. Klarer vi å få flere ungdommer ut i arbeid vinner alle; ungdommen vinner, velferdsstaten vinner og arbeidslivet vinner.»

Rundt 114.000 unge mellom 15 og 29 år verken er i jobb eller utdanning. Det betyr at hver tiende ungdom i denne aldersgruppen står utenfor. Beregningen er gjort av Statistisk sentralbyrå i 2021.

En av dem som deltok på frokostmøtet var Asle Hermansen, tidligere yrkesfaglærer på Hellerud videregående skole i Oslo, nå ansatt i Veidekke og daglig leder for «Skole på byggeplass», et samarbeid mellom Veidekke, Jessheim videregående skole og Viken fylkeskommune.

Samarbeid med Jessheim videregående

Hermansen forteller at «Skole på byggeplass» ikke er noen snarvei til fagbrev. Men for disse elevene er det arbeid som får dem opp av senga, ikke skolen. Det begynte som et arbeidsmarkedstiltak.

– Jeg begynte i Veidekke i 2005. Den gangen samarbeidet Veidekke med Arbeidsmarkedsetaten og flere fylkeskommuner. Men i 2010 trakk Aetat seg ut. Etter det fikk vi egne lokaler i et industriområde på Jessheim. Her satser vi på å fange opp ungdom i Viken som er mellom 18 og 24 år og som er motiverte for å lære byggfag, men som har falt ut av videregående, sier Hermansen.

Han forteller at elevene kan ha både faglige og sosiale utfordringer.

– Klassen har 15 elever som kan velge mellom tømrerfag og betongfag. Elevene følges opp slik at de også klarer å fullføre fellesfagene og yrkesteorien i Vg1 og Vg2, men i lokalene til «Skole på byggeplass». I fellesfagene går elevene opp til eksamen som privatister. Helt i starten av skoleåret får de møte representanter for flere store entreprenørselskaper som Veidekke samarbeider med. Da får de vite hva slags behov disse selskapene har for lærlinger, forklarer Hermansen.

– Veidekke har til enhver tid over 200 lærlinger i ordinært løp med to år i skole og to år i bedrift. I tillegg har selskapet helt siden 1996 tilbudt læreplasser og opplæring til elever som har droppet ut.

Lyktes med 89 prosent

Hermansen forteller at Veidekke nylig kartla hvordan det har gått med samtlige av de 132 elevene som har deltatt på «Skole på byggeplass» i Viken de siste ti årene, fra 2012 til 2022.

– Fasiten er at 67 prosent enten er lærlinger eller har fullført et fagbrev og 22 prosent er i andre yrker. Bare 5 prosent mottar ytelser fra NAV. 6 prosent klarte vi ikke å få tak i.

I november 2022 var byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam (Ap) på besøk på Jessheim. De lot seg imponere av resultatene.

Til Avisa Oslo uttalte byrådslederen at planen nå er å opprette et tilsvarende tilbud i Oslo.

– Resultatet er bedre enn jeg trodde. Dette er et veldig gjennomtenkt konsept der de greier å ta ut det potensialet elevene har, gjennom å skifte ut skolen med et nytt fysisk sted, sa Ap–politikeren.

Johansen – som selv er utdannet rørlegger – har i flere år vært opptatt av manglende rekruttering til yrkesfagene i hovedstaden. I Oslo er andelen elever som velger yrkesfag bare rundt 25 prosent.

I februar 2023 var arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) på Jessheim. Til Byggeindustrien uttalte hun:

– Det var veldig inspirerende å besøke «skole på byggeplass». Dette konseptet har flere elementer i seg som jeg mener er viktige.

Yrkesretter fellesfagene

Asle Hermansen har helt siden han jobbet som yrkesfaglærer på Hellerud videregående skole, vært opptatt av mulighetene for å yrkesrette fellesfagene for sine elever på byggfag.

– Da jeg underviste i byggfag på Hellerud videregående skole, hadde vi egne verkstedlokaler utenfor selve skoleanlegget. For å få flere elever til å mestre matematikk og engelsk, flyttet vi fellesfagene til verkstedlokalalene og lot elevene få anvende fagene praktisk. En av dem som fikk jobb hos oss den gangen, var en engelsk tømrer som kommuniserte med elevene om tømrerfaget på sitt morsmål. Gjennom å yrkesrette fellesfagene, har vi lyktes med flere elever, sier Hermansen.

Da han jobbet på Hellerud videregående skole så han også et behov for å endre eksamen. Derfor søkte yrkesfaglærerne om å få gjennomføre et prøveprosjekt med alternativ eksamensform.

– Vi ville at våre elever på bygg- og anleggsteknikk skulle få teste ut muntlig–praktisk eksamen med lang forberedelsestid, i stedet for en tradisjonell skriftlig femtimers eksamen. Da prøveprosjektet ble evaluert, var resultatene så gode at ordningen nå gjelder elever i hele landet, sier Hermansen.

Usikker finansiering

Noe av det som har vært mest krevende, forklarer han, er usikkerheten knyttet til finansieringen av «Skole på byggeplass». Den må plass på nytt for hvert eneste år.

– Noen ganger har fylkeskommunen ikke svart før i mai på om vi kan opprette en ny klasse på høsten.

Allerede for 20 år siden, i 2003, foreslo stortingsrepresentantene Rolf Reikvam, Lena Jensen, Karin Andersen og Sigbjørn Molvik fra Sosialistisk Venstreparti å lovfeste modellen «skole på arbeidsplass» som en integrert del av fylkeskommunens ordinære opplæringstilbud.

– Det fikk de ikke gjennomslag for. Derfor lever vi fortsatt litt fra hånd til munn, sier Hermansen.

Han mener det er på høy tid at skolemyndighetene gjør alvor av å satse på yrkesfagene og på ungdom som har droppet ut av videregående opplæring. Hermansen er helt enig med Rambøl i at det vil være vinn, vinn, vinn.