Sensormangel: Vurderer å øke antall besvarelser per sensor

– Vi får bekymringer fra kommuner som er ansvarlig for lokalt gitt eksamen om at det er utfordringer med å få sensorer til å stille, skriver seniorrådgiver hos statsforvalteren i Nordland, Eirik Arntsen, i en e-post til Utdanningsnytt.

I tillegg er det en nedgang i hvor mange lærere som har meldt seg som sensorer til de sentralt gitte eksamenene. Dagen før fristen går ut 1. mars, teller de om lag 100 personer, fordelt på de to fylkene.

– Dette er noe færre enn det som var tilgjengelig ved siste eksamensgjennomføring i 2019, da vi hadde ca. 120 foreslåtte fagpersoner, opplyser Arntsen.

Situasjonen i Nordland er ikke unik. Torsdag forrige uke bekreftet Utdanningsdirektoratet (Udir) overfor TV2 at det «er økt risiko tilknyttet rekruttering av sensorer» i år.

– Tilbakemeldingene fra statsforvalterne er ganske like rundt om i landet. Statsforvalteren i Vestland rapporterer at tre av fire kommuner har utfordringer med å rekruttere sensorer både til lokalt og sentralt gitt eksamen, skrev avdelingsdirektør Per Kristian Larsen-Evjen i en e-post til tv-kanalen.

DEBATT

Kanskje er det på tide at vi lærere begynner å «act our wage»

Mangler 50 sensorer

Hvert semester oppnevnes det sensorer til både lokalt gitte og sentralt gitte eksamener, i grunnskolen og i videregående skole.

Statsforvalterne opplyser at de sliter mest med rekrutteringen av sensorer til de lokalt gitte eksamenene i grunnskolen i år.

– Vi kommer sannsynligvis i havn med matematikk. Der har vi et behov for 94 sensorer og foreløpig er det foreslått 116 personer. Men det er langt færre enn vi er vant til, sier seniorrådgiver Vibeke Norheim Holm.

I engelsk og norsk ser det mørkere ut.

– I engelsk mangler vi cirka 20 sensorer, og i norsk, sidemål og hovedmål, mangler vi totalt 30 sensorer. Dessuten vet vi ikke ennå om det er noen sensorer som er telt to ganger, hvis de har meldt sin interesse i flere fag, sier Holm.

Flere besvarelser per sensor

Både i Oslo og Viken og i Nordland vurderer de blant annet to tiltak: å øke antall besvarelser per sensor og låne sensorer fra andre fylker.

Flere besvarelser vil i så fall også bety mer betaling.

– Det vil bli mer å gjøre og mer betalt. Sensorene får betalt per time og det beregnes cirka 20 minutter per besvarelse. Så tre ekstra besvarelser gir en time mer betalt, opplyser Eirik Arntsen hos Statsforvalteren i Nordland.

– Vi har lykkes med å låne sensorer fra andre fylker før. Men det skal jo godt gjøres når så mange mangler sensorer i år, sier Vibeke Norheim Holm hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

De lokalt gitte eksamenene er det kommunene som har ansvar for.

– Det er for tidlig å si noe om tiltak fra vår side her, men kommunene må selv vurdere tiltak, sier Eirik Arntsen.

Tallene for sensorer i videregående skole har ikke Statsforvalterne nøyaktig oversikt over før fristen går ut 1. mars.

– Men av det vi kan se, ser det lysere ut i videregående skole, sier Vibeke Norheim Holm.

Sier nei i protest

Utdanningsdirektoratet opplyste til TV2 forrige uke at det særlig er tre faktorer statsforvalterne trekker frem som de mener påvirker rekrutteringen av sensorer: misnøye med fjorårets lønnsoppgjør, endringer i eksamen etter nye læreplaner, og at sommerferien starter før fellessensuren noen steder i landet. Fellessensuren er satt til 19., 20. og 21. juni i år.

I januar fortalte lærer Christina Bjørnsdatter Langballe til Utdanningsnytt at nettopp lønnsoppgjøret er årsaken til at hun ikke melder seg som sensor i år - for første gang på 20 år.

– Det er vår form for «quiet quitting» å si nei til ekstra oppgaver, og sensoroppdrag er en slik oppgave. Til tross for at den er lærerik, bra og nødvendig. Mitt håp er at så mange som mulig sier nei for å markere. Vi må bruke de virkemidlene vi har, sa Langballe.