UDF-lederen: Ikke så bekymra for elevers kunnskapshull etter pandemien

Til stående applaus fra 560 elever som denne uka er på Elevtinget og til lyden av Kids–låta «Hun er forelska i lærer’n» inntok Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, talerstolen tirsdag.

– Med en sånn velkomst er det ikke rart man gleder seg til dette hvert år, sa den inviterte gjesten.

I likhet med leder i Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs, var også Handal innom koronatiden i sin tale til delegatene.

– Vi vet at dere har vært ilagt svært inngripende tiltak i to år. Og jeg lover at vi som jobber i skolen ikke er ferdige med korona. Vi har god dokumentasjon på at koronastengte og trafikklysbaserte skoler har hatt konsekvenser for dere elever både faglig og sosialt, sa han.

Samtidig lovet Handal at lærerne skal være en god støtte for elevene også framover.

– Dere representerer Norges koronakull i skolen. Dere leser om dere selv i avisen, at dere har kunnskapshull, at dere må ta igjen det tapte. Noen er usikre på om dere er smarte nok fordi eksamen måtte avlyses. Nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet; jeg er ikke så bekymra.

Les også: Høyre og Venstre etterlyser tiltaksplan for elever som har tapt på pandemiskolen

– Skjønner at det har vært tøft

Men modererte seg litt:

– Eller det vil si, jeg er litt bekymra. For dere må få rammebetingelser rundt dere over tid for å komme dere godt av sted videre i livet. Det må politikere og andre voksne ta på alvor. Men jeg er ikke redd for kunnskapshullene i seg selv. De som skremmes mest av dette, har et merkelig læringssyn. De ser på det å formidle kunnskap som å fylle en bøtte med vann. Men det er ikke sånn kunnskap bygges. Læring er relasjonelt. Det handler om å omsette tidligere erfaringer i ny læring.

Men at elever har manglet opplæring av normal kvalitet, det støtter Handal.

– Vi skjønner at det har vært tøft. Opplæringen har ikke vært av normal kvalitet. Det sosiale samspillet er blitt redusert og har av og til vært helt borte. Hvordan skal vi måle tapet av alle sammenkomstene som ikke ble noe av, av alle vennskap som ikke ble bygget, av alle par som ikke fant hverandre? Noe av dette kan aldri repareres, sa han.

Likevel mener han mye kan gjøres.

– Kunnskap kan tas igjen og utvikles på ulike måter. Dere sitter på kunnskap, erfaring og kompetanse som er helt unik. Den kompetansen dere har bygget opp de siste to årene, den har noe smertefullt ved seg. Men den er også verdifull og gir dere perspektiver som ingen andre har. Dere har gjennomlevd og lært noe spesielt. Det kan tjene dere og det norske samfunn, hevdet Handal.

Han lovet at Utdanningsforbundet skal arbeide for at det legges nok penger på bordet slik at lærere og elever sammen skal komme seg igjennom koronatiden på en god måte.

Les også: Brenna drøyer med botemidler for kunnskapshull etter korona

Skrøt av Elevorganisasjonens arbeid

Handal ga også Elevorganisasjonen ros for måten de jobber på. Om forsamlingen sa han:

– Så mange kloke unge mennesker. Kanskje Norges mest lovende forsamling. Dere er veldig profesjonelle. Dere har budskapsdisiplin. Dere gir dere ikke på tørre møkka. Det blir det politisk gjennomslag av, sa han.

Handal kalte Elevtinget et stort og viktig demokratisk verksted og etter å ha lest sakspapirene, er han imponert over Elevorganisasjonens evne til å prioritere. Han trakk fram tre saker fra det politiske programmet, alle tre sentrale, sa han; vurdering, elevmedvirkning og gratisprinsippet.

– Dere er tydelige i retningsvalgene. Dere vil ha læringsfremmende vurderingsformer på elevenes premisser med mulighet til å vise både bredde og dybde i kompetansen. Dere konkretiserer kravet om en reell gratis skole og viser at skolen har en viktig funksjon i å bekjempe sosial ulikhet. Og dere krever en form for elevmedvirkning der dere får plass i førerhuset og ikke avspises med at elevrådene blir sett på som et liksom–demokrati, sa Handal.

Heier på elevdemokrati og elevmedvirkning

Utdanningsforbundets leder forsikret delegatene om at han gleder seg til å fortsette samarbeidet.

– Vi er ofte enige, men noen ganger uenige. Når vi er enige, så utgjør vi en betydelig kraft. Det skal noe til å gå imot elevene i skolepolitikken. Og det skal noe til å gå imot lærerne. Men det skal veldig mye til å gå imot både elevene og lærerne når vi står sammen i skolepolitikken, sa han.

Han lovet å bidra til å fremme elevdemokrati og elevmedvirkning og sa han ved flere anledninger, blant annet i representantskapet i Utdanningsforbundet, har løftet fram temaet.

– Her har vi allerede en seier å feire. For i motsetning til hva opplæringslovutvalget foreslo, så ligger det inne et forslag om å lovfeste elevrådene. Jeg er enig med dere i at elevrådene må brukes i alle skolens beslutninger som angår elever. Elevmedvirkning må også skje i det daglige arbeidet i klasserommet.

Kritiserte Putins angrepskrig

Og i likhet med Elevorganisasjonens leder, Edvard Botterli Udnæs, kommenterte også Handal angrepskrigen i Ukraina.

– Når jeg står her nå, er det med et bekmørkt bakteppe. Putin-regimets angrepskrig i Ukraina. Et full skala angrep med mål om regimeendring i et demokratisk land. Resultatet er voldsomme ødeleggelser, menneskelige lidelser og frykt. Dette er kanskje historiens raskest voksende flyktningsituasjon, sa han.

Nå rapporteres det at over to millioner mennesker er på flukt, mange er barn og unge.

– Som alltid i krig er skole sentralt på begge sider. I Ukraina fordi barn og unge frarøves skolehverdagen sin. I Russland fordi skoler og lærere presses til å undervise i Putins verdensbilde. Utdanning er ment å frigjøre, ikke å brukes som et autoritært våpen. Når millioner av mennesker er berørt av krig er det vanskelig å snakke om noe annet, sa Handal.

Takket for samarbeidet med genser

Handal avsluttet med å takke avtroppende leder Edvard Botterli Udnæs for godt samarbeid, også i tilfeller der de to har vært totalt uenige. Udnæs kvitterte med å gi Handal en genser fra «Sex og samfunn» med krav til bedre seksualundervisning i skolen.