Thom Jambak i UDF mener nytt nasjonalt råd for studieforberedende er på sin plass

– Det er på tide at utdanningsmyndighetene oppretter et eget råd for å ivareta fagområdene i de studieforberedende programmene. Myndighetene har jo allerede Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen, sier Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Regjeringen vil at Nasjonalt råd for studieforberedende utdanningsprogram skal være et rådgivende organ for utdanningsmyndighetene. Bakgrunnen for rådet er Fullføringsreformen.

Den ble lansert av Solberg-regjeringen og vedtatt i mars 2021. En av hovedmålsettingene var at ni av ti elever skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030. En rekke foreslåtte tiltak skal bidra til å få flere unge og voksne til å ende opp med enten studie- eller yrkeskompetanse.

Men rådet skal holde seg unna lærernes lønns- og arbeidsvilkår. På regjeringens side står det: «Rådet skal ikke behandle forhandlingsspørsmål som ligger til partene i arbeidslivet.» Men fag- og timefordelingen har rådet anledning til å mene noe om.

Blant medlemmene er lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet og Norsk studentorganisasjon.

I saker som berører både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram, skal Utdanningsdirektoratet vurdere om det er behov for dialog med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) eller andre parter.

I saker som påvirker samisk opplæringstilbud, skal Sametinget få råd og støtte.

Historisk sus

På spørsmål om rådet skal drøfte målet om at ni av ti elever skal fullføre, sier Thom Jambak:

– Den debatten mener jeg rådet bør ta. For debatten er allerede i gang blant lærerne. Etter min mening bør rådet klare å dreie debatten over fra fullføring i seg selv, og over på hva som skal til for å kvalifisere seg til høyere utdanning og hva det vil si å være studieforberedt.

Rådet for videregående opplæring ble opprettet i 1975 for å bistå daværende Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet. Men i 1992 ble rådet nedlagt av daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap).

– Hernes valgte å overføre rådets oppgaver til avdelingen for videregående opplæring i departementet, og slik konsentrere makten. Hva mener du om at regjeringen setter ned et nytt råd?

– Det grepet Hernes tok, førte til at lærerstemmene i for stor grad stilnet og teknokratene tok over. Slik begynte innføringen av «new public mangement» som en måte å styre utdanningssektoren på. Det har ikke vært bra for skoleutviklingen. Derfor er det positivt at Kunnskapsdepartementet nå setter ned et nytt råd med godt kvalifiserte fagpersoner og der organisasjonene i sektoren er representert.

– Etter at det forrige rådet ble nedlagt, ble Utdanningsdirektoratet opprettet. Du har vært kritisk til at direktoratet har hatt for stor makt. Kan det endre seg nå?

– Jeg mener at i arbeidet med å utvikle vurderingsfeltet og eksamen, så har Utdanningsdirektoratet til dels jobbet i en lukket prosess og vært lite villige til å lytte. Jeg har absolutt et håp om situasjonen kan endre seg nå. Utdanningsdirektoratet er dessuten representert i rådet og er sekretariat, påpeker han.

Få endringer

På spørsmål om hvorfor Kunnskapsdepartementet har behov for et nasjonalt råd for studieforberedende, svarer Jambak at departementet trenger å lytte til sektoren.

– Det har egentlig ikke skjedd så mye med studieforberedende programmer siden Gudmund Hernes innførte Reform 94. Likevel er videregående skole endret, mye på grunn av mål- og resultatstyringen som kom med Kunnskapsløftet. Nå har vi fått fagfornyelsen, men samtidig er mye av byråkratiet og mål- og resultatstyringen beholdt. Reform 94 ga dessuten alle elever rett til videregående opplæring, samtidig som skillet mellom gymnaset og yrkesskolen forsvant. Konsekvensene var dårlig forberedt, sier Jambak.

– Men også elever i yrkesfaglige programmer ønsker i dag å gå videre til høyere utdanning. Betyr ikke det at man bør se videregående opplæring under ett?

– I noen tilfeller og derfor må vi diskutere hva det innebærer å være studieforberedt også for yrkesfagelever. For å finne ut av det, har Kunnskapsdepartementet nå opprettet yrkesfaglige sentre på universitetsnivå. Det er jeg kritisk til. I stedet burde departementet lytte til Samarbeidsrådet for yrkesfagene (SRY) og yrkesfaglærere som i dag jobber i videregående opplæring.

– Det står at i saker som berører både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram, skal Utdanningsdirektoratet vurdere behovet for dialog med SRY og andre parter. Bør rådet involveres?

– Ja, med tanke på at vi har fått i oppdrag å se på overgangene mellom videregående opplæring og høyere utdanning, så kan det være overlapp mellom studiespesialiserende og yrkesfag, blant annet i fellesfagene. Derfor mener jeg det kan bli aktuelt for rådet å diskutere disse spørsmålene.

– Betyr det at dere også kommer til å berøre noen av de spørsmålene opptaksutvalget, ledet av tidligere Ap–politiker Marianne Aasen, tar opp?

– Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning er nevnt i mandatet, sier Jambak.

Vurdering blir tema for rådet

På spørsmål om rådet også kommer til å diskutere inntaksordningene til videregående opplæring, som vil bli tema ved kommune- og fylkestingsvalget til høsten, er Jambak mer avvisende.

– Læreplanene i grunnskolen og hva som ligger til grunn for sluttvurderingen på 10. trinn har selvsagt betydning for det videre løpet, men det står ikke i mandatet at vi skal gi råd om det.

Heller ikke forslaget til ny opplæringslov tror han rådet får mulighet til å diskutere.

– Vi er kommet for sent inn til å mene noe om ny opplæringslov og konsekvensene av den. Så her må vi nok bare forholde oss til det lovforslaget regjeringen legger fram denne våren, sier han.

– Det står at rådet skal gi råd om læreplanutvikling og vurdering. Betyr det at rapportene til kvalitetstutviklingsutvalget, ledet av Tine Sophie Prøitz, blir tema i rådet?

– Ja, forslagene fra dette utvalget ser jeg det som naturlig at rådet diskuterer, men det blir selvsagt opp til rådet selv, presiserer han.

Les også: Endelig fagnettverk

– I rådet er både elever, studenter og lærere representert. Men dere er jo ikke nødvendigvis enige. Betyr det at departementet kan komme til å få ulike råd fra de ulike rådsmedlemmene?

– Målet må jo være at vi hovedsak bestreber oss på å komme til enighet om de rådene vi skal gi til departementet, sier Jambak.