Inger (66) tok med elevene på seilas jorda rundt

– Jeg er en 66 år gammel dinosaur av en lærer som har gode erfaringer med å hente det beste fra to verdener inn i undervisningen min. Skulle jeg jobbet videre, hadde jeg gjentatt dette, sier Inger, lærer ved Langestrand skole i Larvik. 

Forrige skoleår fulgte hun og hennes elever i 3. og 4. klasse med på 16 seilere som deltok i Golden Globe Race. Det er en litt spesiell regatta som gjennomføres med de samme hjelpemidlene som var tillatt da den første gang ble arrangert i 1968. 

Seileren i Golden Globe Race har blant annet med seg sekstant, papirkart, kompass og radio. De har for eksempel ikke tilgang til GPS, radar eller internett.

Kun seks stykker klarte å gjennomføre jordomseilingen. Én av seilerne som deltok, reiste til Norge for å besøke den eneste skoleklassen som fulgte regattaen.

– Jeg spurte skoler i nabolaget mitt i England om de var interessert i å følge oss, men det var ingen som ville. Tenk at det var en klasse i Norge som fulgte med på hvordan det gikk med meg og de andre, sier Guy Waites, som hadde tatt turen til Larvik for å hilse på elevene som fulgte hans ferd.

Han fortalte klassen om seilasen og prøvde å beskrive hvordan det er å være alene på en båt, nesten uten å gå i land. Seilasen til Guy varte i 287 dager. 

Guy måtte ha to stopp underveis. Én for å skrape båten fri for sjøpølser som hadde festet seg og grodd fast på båten hans: De bremset båten sånn at han lå en måned bak dem i front. 

Han hadde også en stopp for å få ny redningsflåte da den han hadde, ble slått over bord. Han ble hengende langt bak og ble disket for ikke å nå et sjekkpunkt i tide.

– Da var det like langt hjem den ene eller andre veien. Jeg valgte å fortsette samme vei som resten, forteller Guy.

Seks kom altså i mål. Tre seilte hele turen uten stopp, to hadde én stopp og Guy hadde to.

Spørrerunde på engelsk 

Elevene ved Langstrand skole hadde forberedt seg godt før besøket. De hadde blant annet forfattet spørsmål på engelsk til seileren.

– Was it fun? 

– Det var en drøm jeg hadde, å kunne seile solo rundt verden. Jeg ville gjort det om igjen. Det er kanskje den aller største bragden en seiler kan gjennomføre. For å få lov til å stille til start, må en ha seilt minimum 2000 nautiske mil, sier Guy.

– Hva er favorittfisken din?

– Makrell. Jeg fisket ikke selv på turen, men hadde med hermetikk. Hvis jeg hadde fanget en fisk, kom jeg bare til å spise en liten del av den og kaste resten, det er litt bortkastet. I og med at jeg brukte mye lengre tid enn jeg hadde forutsett, gikk jeg tom for mat noen dager før jeg kom til mål.

Dramatikk

Elevene har brukt seilasen i mange fag. De har regnet om nautiske mil til kilometer, beregnet kompasskurs og fart på seilbåtene. De har laget egne brettspill og modeller av båtene. Læreren har blant annet fått elevene til å skrive brev på engelsk til seilerne. Alle seilerne har en sporingsenhet på båtene som gjør det mulig å se hvor de er på kartet.

– Blant alle seilerne var det kun én kvinne, Kirsten fra Sør-Afrika. En dag så vi at både Kirsten og en annen seiler hadde endret kurs for å komme en finsk seiler som var i havsnød til unnsetning, forteller Inger. 

Båten til finnen tok inn vann og sank. Han måtte hoppe i redningsflåten på svært kort varsel. Kirsten plukket ham opp og hjalp ham ombord i et skip som var på vei til Korea.

– Det ble en del samtaler om hva som virkelig er viktig, og om hvordan håndtere at drømmen din knuses. Elevene skrev brev til Kirsten, selv om de visste hun ikke ville få se dem før etter målgang. Hun vant til tross for at hun snudde og hjalp en konkurrent. Det var veldig gøy og førte til nye refleksjoner, sier Inger.

Elevene skrev også oppmuntringsbrev til finnen Tapioh, som måtte bryte regattaen. 

– Vi har arbeidet mye med tema omsorg og hjelpsomhet, og elevene har fått mange gode tilbakemeldinger på engasjementet sitt.

Ett annet eksempel var da Ian Herbert-Jones måtte forlate båten sin, Puffin, og gå i redningsflåten. 

– Alle holdt pusten. Da han var trygt ombord i et fiskefartøy, skrev elevene brev til trøst og oppmuntring. Vi mailet bilder av alle brevene til Ian, og fikk hyggelig brev tilbake, et brev som sluttet slik:

«La elevene vite at jeg kommer til å skrive ut alle tegningene og brevene og dekorere hjemmekontoret mitt med dem. De vil være en del av min motivasjon for nye eventyr. Hilsen Ian HJ og Puffin»

Tverrfaglig

Ledelsen ved skolen støttet Ingers prosjekt helhjertet, og de andre lærerne prøvde også å relatere sin undervisning til prosjektet.

– Vi hadde mange prosjekter i kunst og håndverk. Det ble bygd modellbåter av alle deltakerbåtene. Etter hvert som båtene flyttet seg rundt kloden, fokuserte vi på de aktuelle havområdene og kontinentene. Elevene laget flere kart og utforsket landskap og dyrelivet både i havet og på land, forteller Inger. 

Klassen var også ute og seilte i seilbåter med et lokalt kystlag. Da stod også livredning på timeplanen. Modellbåtene de hadde laget, ble også testet i vann. 

– I januar hadde vi besøk av den eneste nordmannen som noensinne har deltatt i GGR. Are Wiig fortalte om sitt dramatiske eventyr, som endte med kullseiling og brukket mast 400 nautiske mil sør for Cape Town. Elevene hadde brukt en del av norsktimene til å forberede hans besøk og hadde gode spørsmål til ham. 

Skjerm med fornuft

– I den senere tida har det vært en del oppmerksomhet om at skjermbruket i skolen er altfor høyt. Til det må jeg bare si at det er med iPad som med alt annet vi bruker: Det står og faller med den pedagogiske tilretteleggingen, sier Inger Thoresen.

Hun mener at forrige skoleårs prosjekt med å følge Golden Globe ikke hadde blitt det sammen uten nettbrett. 

– Det muliggjorde tett oppfølging fra dag til dag. Samtidig vet jeg at elevene mine ville lært mindre, på alle fagområder, om vi bare hadde brukt de digitale hjelpemidlene i undervisningen. Det er med barn som med folk flest: De verdsetter variasjon og lærer best når de får bruke hele seg.

– Jeg anbefaler andre lærere å følge med på neste runde, Golden Globe Race 2026, sier læreren, som innen da har gått over i pensjonistenes rekker. 

https://goldengloberace.com/the-history/