Professor mener lærere bør droppe karakterer som 5- og 3+

Som lærer og tidligere elev har du sikkert opplevd å gi eller få karakterer som for eksempel 3-, 3/4, 5+ osv. Men du har kanskje ikke tenkt så nøye over hvorfor lærere velger å utvide karaktersystemet fra 6 til 26 trinn.

Siv Gamlem er professor ved Høgskulen i Volda. Sammen med kollegaene Synnøve Heggedal Moltudal og Meerita Kunna Segaran, Høgskolen i Østfold arbeidet hun med et prosjekt innenfor kunstig intelligens i skolen. I den forbindelse hadde de bedt en gruppe lærere om å sette karakter på tekster innenfor engelskfaget. 

Det viste seg at mange av lærerne hadde satt graderte karakterer, uten at man hadde bedt dem om dette. Det bød på utfordringer for KI-prosjektet, der man helst skal ha klarest mulig tilbakemeldinger, men det gjorde også Gamlem oppmerksom på et fenomen som hun hadde hatt rett framfor nesen i alle år, uten at hun hadde tenkt særlig mye over det.

– Vi ble oppmerksomme på at vi som forskere vet svært lite om hvorfor lærere faktisk bruker gradering i sin karaktergivning, og vi bestemte oss derfor for å utvide prosjektet med tanke på å finne ut mer om hva som er lærernes intensjoner ved å bruke graderte karakterer, sier hun.

Da Gamlem leste seg opp på temaet, fant hun at denne formen for gradering er et utbredt fenomen også i andre land, men at det nesten ikke fins forskning på hvorfor lærere foretrekker denne formen for tilbakemeldinger.

Forskerne gjorde så en studie i to deler. Først så de på hvilke karakterer og tilbakemeldinger et utvalg elever fikk underveis i skriveprosessen. Deretter rettet de en spørreundersøkelse til 54 lærere ved 8 ungdomsskoler.

Det viste seg at på 7 av disse 8 skolene var det vanlig å bruke den 26-delte karakterskalaen i vurderingen. Det var en tendens til at lærerne brukte en mer findelt skala i begynnelsen av prosessoppgaver og mer hele karakterer mot slutten. Det var også noen få lærere som hadde valgt å ikke bruke graderte karakterskalaer.

Upresise tilbakemeldinger

Lærerne hadde ulike begrunnelser for bruken av graderte karakterer. Én viktig begrunnelse var muligheten til å gi elevene mer presise tilbakemeldinger. 

Gamlem mener dette baserer seg på en misforståelse.

– Jo mer findelt skalaen er, jo større er sjansen for at lærernes oppfatning spriker når de skal bestemme hva den enkelte karakter skal bety, sier hun. 

– Ifølge forskningen vil det være vanskelig for lærere å kalibrere seg og være tydelige dersom karakterskalaen inneholder mer enn fire punkter, så hvis vi skulle være veldig presise, så måtte vi hatt en skala fra 1 til 4. Desto mindre grunn er det å utvide vår eksisterende skala som allerede går fra 1 til 6, sier hun.

Karakterer for å motivere

En annen begrunnelse lærerne ga, var at de kunne bruke en utvidet karakterskala til å motivere elevene til å arbeide med faget, eller oppmuntre elever som hadde vist innsats.c

Ifølge Gamlem er også dette problematisk, ettersom vurderingsforskriften er klar på at karakterer ikke skal settes på grunnlag av innsats. 

Men hun legger enda større vekt på virkningen karaktersettingen har på læring.

– Graderte karakterer forsterker elevenes mulighet til å sammenligne seg med hverandre. For noen elever blir det en mulighet til å vise andre at de er best i klassen, for andre blir det det motsatte. Når sammenligning og rangering blir det sentrale, så kortslutter det læringen, sier hun.

Ifølge Gamlem vil det være langt bedre om lærere toner ned karakterbruken og i stedet gir elevene kommentarer om hvordan de ligger an og hva de bør arbeide videre med. Det vil da bli vanskeligere for elevene å sammenligne seg med hverandre og de vil også få en mer presis informasjon om hvor de står, og hva de må gjøre for å forbedre seg.

Behovet for dokumentasjon

Gamlem ser likevel ett felt der graderte karakterer kan ha en nyttig funksjon, nemlig læreres behov for dokumentasjon.

– Læreren må jo huske hva elevens prestasjoner har vært gjennom skoleåret. Det skal jo tross alt settes en karakter til slutt, og den bør være mest mulig riktig. Da er det helt greit at læreren gjør sine notater, gjerne i form av graderte karakterer, men selv om dette kan være et godt hjelpemiddel for lærerne, så er det ingen grunn til å legge dem fram for elevene, sier hun.

Et system uten nasjonal styring 

Henning Fjørtoft er professor ved NTNU og leder for prosjektet Going Gradeless, som undersøker konsekvenser av karakterbruk i skolen. 

Prosjektet han leder, har så langt ikke tatt for seg bruken av graderte karakterer, men han forteller at dette vil komme etter hvert.

– Dette er jo et system uten nasjonal styring, en sedvane som har festet seg blant lærere. Dermed er vi ikke engang enige om hva vi skal kalle fenomenet, men jeg vet at mange lærere bruker begrepet «glidekarakterer», sier han.

Fjørtoft mener denne praksisen kan sees fra ulike sider.

– På den ene side er det utfordrende å operere med en så findelt skala, vi kan derfor si at vi har et måleproblem. Menneskehjernen er ikke god til å skille når nyansene blir for små, og vi risikerer derfor at systemet blir temmelig upålitelig, sier han. 

– Men det er ingen hemmelighet at dette systemet blir brukt til å vise elevene hvor innsatsen bør legges inn. Hvis du for eksempel får et minus, er det liten sjanse for å kjempe seg til en bedre karakter, men hvis du får en pluss lagt til karakteren din, så vet du at det er muligheter. Det er kanskje de flinkeste elevene som har nytte av dette, og for dem har det nok en stor betydning, sier han.

Fjørtoft syns det er vanskelig å komme med en entydig anbefaling, men legger vekt på at problemstillingen rundt bruken av glidekarakterer må løftes opp i lyset.

– Hvis hver enkelt lærer bare skal handle ut fra sitt eget hode, eller man holder dette som en hemmelighet innenfor «lauget», så kan det bidra til urettferdighet. Derfor trenger vi en informert og åpen debatt rundt bruken av denne formen for karakterer.