Tettere samarbeid mellom universitet og skole

NOKUTs Sluttrapport fra evalueringen av grunnskolelærerutdanningene for trinn 1-7 og 5- 10 viser betydelige utfordringer med sammenheng mellom læring på campus og i praksis. Evalueringa peker på lite variasjon og manglende progresjon i praksisopplæringa. Kun 30 prosent av studenter og lærerutdannere opplever at rekkefølge og progresjon i undervisning og praksis er godt tilpasset hverandre. Studentene er likevel generelt fornøyde med læringsutbyttet i utdanninga, men etterlyser mer praksisnær og profesjonsrelevant undervisning. 40 prosent oppgir at erfaringer fra praksis i liten grad brukes i campusundervisninga, selv om Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen krever at praksisstudiet skal være en integrert del av utdanninga. Dette viser et behov for bedre integrering av praksis og teori.

Sammenheng har vært et sentralt tema i lærerutdanningsforskning siden 2000-tallet (Darling-Hammond, 2006), med tiltak som trepartssamarbeid mellom campus, skole og studenter. Til tross for innsatsene mottar vi fortsatt negative evalueringer nasjonalt, noe som indikerer behov for nye tilnærminger. For å oppnå sammenheng kreves en tydelig kobling mellom teori og praksis, der både universitet og skole bidrar til studentenes helhetlige kunnskap og kompetanse. Vi presenterer nå eksempler på nye måter å jobbe med dette på.

 Punktcampus

Et eksempel er tiltaket Punktcampus. Gjennom et langvarig samarbeid med universitetene i Berkeley (USA) og Auckland (NZ) har vi sett hvordan praksis i lærerutdanninga kan integreres på nye måter. Inspirert av dette prøver vi ut punktcampus som del av prosjektet Praksisfokus ved UiT. Studenter og praksislærere samles på campus ukentlig for å reflektere over praksiserfaringer relatert til pedagogisk og fagspesifikk teori. I tillegg er faglærere fra campus innom alle klassene og ser på undervisning, snakker uformelt med studenter og praksislærer. Slik blir praksisperioden en arena for samarbeid og integrasjon mellom campus, skole og studenter.

Progresjon i praksis

NOKUT viser til at lærerstudentene opplever lite progresjon i praksisopplæringa gjennom studiet. Ved å innføre såkalte kjernepraksiser (Grossman, Hammerness, & McDonald, 2009) som er et sett med praksiser med progresjon fra det enkle til det mer komplekse, forsøker vi å møte denne utfordringa. Eksempler på slike kjernepraksiser er å lede en faglig samtale, å formidle fagkunnskap, eller å systematisk undersøke og forstå elevers tenkemåter. 

Ideen med kjernepraksiser er å beskrive lærerens arbeid i klasserommet som noe som består av en rekke komponenter, som hver kan øves på og som kan ta tid og mye øving å mestre. Noen kjernepraksiser er det naturlig å begynne å øve på første året, mens andre er mer sammensatte og kompliserte og bør vente til senere i studiet. Målet er at dette skal hjelpe studenter, praksislærer og faglærer til å se hva som skal øves på og hvordan dette er del av en progresjon mot å mestre en lærers arbeidsoppgaver.

Mikropraksis – en måte å knytte praksisfeltet til fagemner

Et annet tiltak for å forbedre integrasjon av teori og praksis er å gjennomføre mikropraksis, der studentene forbereder undervisning om et tema de har lært om på campus, og gjennomfører det i en skoleklasse. Dette foregår utenom praksisperioder som en integrert del av emner. Slik kopler vi praksis til emnene i utdanninga. 

Denne pedagogiske tilnærminga er en del av Praksisfokus og praktiseres nå i flere fag. Formålet er også her å gjøre campus-undervisning mer praksisnær og fremme lærerstudentenes forståelse av samspillet mellom teoretisk kunnskap og undervisningspraksis i utviklinga av deres undervisningskompetanse. Etter slike utprøvinger gjennomføres refleksjonsøkter hvor studenter, universitetslærer og praksislærer er til stede (Holmbukt & Son, 2020). Et av formålene med refleksjon er å veilede studenter i å kritisk vurdere og analysere sin egen undervisning og gjøre utprøvinger mer teorinær.

Fagnettverk mellom skole og campus

Vi etablerer nå fagnettverk som har som mål å profesjonalisere lærerutdannere både i skolen og på campus, med fokus på studentenes praksisstudium. Disse nettverkene skal være nyttige for alle involverte parter ved å fremme erfaringsutveksling og faglig oppdatering basert på ny forskning. Tidligere har vi gjennomført forskningsprosjektet "Learning, Assessment and Boundary Crossing in Teacher Education" (LAB-TEd), som undersøkte innovative partnerskap mellom universitet og skole, samt lærerstudentenes arbeid med forskning og utvikling. Prosjektet satte søkelys på hvordan studenter integrerte skolepraksis og campusundervisning i sine FoU- og masteroppgaver, ved hjelp av en forsterket veiledningsmodell der både praksislærer og universitetslærer deltok aktivt (Larsen m.fl. 2023). Denne modellen videreføres nå i ett av fagnettverkene i Praksisfokus.

Konklusjon

For å styrke integrasjonen mellom teori og praksis i lærerutdanninga, må vi utvikle nye samarbeidsmodeller som fremmer gjensidig læring og profesjonalisering blant alle aktører i trepartssamarbeidet. RiTE har som overordnet mål å møte de utfordringer NOKUT peker på, særlig når det gjelder sammenheng, progresjon og variasjon i utdanningen. Ved å gjennomføre tiltak som punktcampus, mikropraksis og fagnettverk, kan vi forbedre sammenhengen i utdanninga. Kjernepraksiser vil bidra til tydelig progresjon ved å understreke at praksis er et studium hvor man må øve for å bli dyktig. Variasjonen mellom punktcampus og mikropraksis er avgjørende for å nå ulike mål, som å øve på lærerens arbeid i ordinær praksis og faglig formidling i mikropraksis. Selv om vi ennå ikke har løst alle utfordringene knyttet til sammenheng, progresjon og variasjon, jobber vi målrettet med dette ved UiT.

Referanser

• Darling-Hammond, L. (2006). Constructing 21st-century teacher education. Journal of Teacher Education, 57 (3), 300-314.
• Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-861
• Grossman, P., Hammerness, K., & McDonald, M. A. (2009). Redefining teaching, re-imagining teacher education. Teachers and teaching: Theory and practice, 15(2), 273–290. https://doi.org/10.1080/13540600902875340
• Holmbukt, T. og Son, M. (2020). Towards reconceptualising teacher education for English: Benefits and challenges of implementing a third space. Acta Didactica Norden, 14(2), 1-18. https://doi.org/10.5617/adno.7924
• Larsen, A. B., Holmbukt, T., Jakhelln, R. and Son, M. (2023) Master theses as boundary crossing mediating artefacts. I Hatlevik, I. K. R., Jakhelln, R. & Jorde, D (red.). Transforming Universtity-based Teacher Education Through Innovation. Routledge.
• Postholm, M. B., & Jakhelln, R. (2024). Lærerstudentenes erfaringer med trepartssamarbeid i oppstarten av arbeidet med FoU-op pgaven. Acta Didactica Norden, 18(1), Art. 6. DOI: https://doi.org/10.5617/adno.10527