Studenter mener de bare lærer å jobbe med «ideal-eleven»

– Evalueringen viser at det foregår mye godt arbeid, men at det også er flere områder som bør forbedres, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.  

NOKUT eller Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga har evaluert grunnskolelærerutdanningene.  Evalueringa er den første etter innføringen av femårige lærerutdanning i 2017. 

Et av områdene som bør forbedres , sier rapporten, er arbeidet med å gjøre studentene klar for lærerhverdagen.

Studenter mener at de kvalifiseres til å jobbe med «idealeleven», mens de erfarer at mange elever krever noe helt annet. 

– Mange grunnskolelærerstudenter opplever at de ikke er godt nok rustet til å håndtere en del av de utfordringene de opplever som lærer, hvor de møter elever med ulike forutsetninger og behov, sier Vinje.

Flere studenter oppgir at de ønsker å være bedre forberedt på mangfoldet av elever og deres ulike forutsetninger for læring og utvikling. I rapporten anbefales det å gi studentene et bedre grunnlag for å håndtere mangfoldet de kommer til å møte.   

– Selv om studentene får prøvd seg på dette i praksis, mener evalueringskomiteen at det vil være hensiktsmessig å trekke dette inn som en større del av undervisningen på campus, sier Vinje.

Usikre på utbyttet av masteroppgaven

Rapporten beskriver hvordan det jobbes med masteroppgaven og hvilket utbytte studentene opplever at de har av den. Selv om et klart flertall ser verdien av å skrive en masteroppgave, er det også en del som ikke ser hvordan oppgaven gjør dem til bedre lærere.

– Arbeidet med masteroppgaven kan løses på mange måter, og utdanningene ved de forskjellige institusjonene har ulik tilnærming til det. I rapporten trekkes det frem at det vil være hensiktsmessig å skape en sterkere kobling mellom praksisstudiet og arbeidet med masteroppgaven. Det kan også bidra til at flere studenter ser relevansen i å arbeide med den, sier NOKUT-direktøren.

Til tross for at det fortsatt er utfordringer i lærerutdanninga mener NOKUT-direktøren at myndighetene ikke bør komme med nye reformer nå. 

– Utdanningene er fortsatt i en etableringsfase etter at de ble gjort om til masterutdanninger. En klar anbefaling er å ikke sette i gang med nye endringer og reformer av utdanningene på nåværende tidspunkt, men å la de få tid og mulighet til å utvikle seg videre, dette støttes også av institusjonene som tilbyr utdanningene, forklarer Vinje.

Vil ha femårig masterutdanning

Selv om det er flere områder som kan bli bedre, kommer det frem at det er bred oppslutning om grunnskolelærerutdanningene som femårige masterutdanninger. Både lærerstudenter, rektorer og praksislærere er godt fornøyde med den faglige tyngden de opplever at studentene har fått gjennom den femårige utdanningen.

– Grunnskolelærerutdanningene får mye offentlig oppmerksomhet, særlig etter flere år med nedgang i søkere og mangel på lærere flere steder i landet. Dette er en urovekkende utvikling, men løsningen på utfordringene burde ikke være nok en omlegging av utdanningene, avslutter Vinje.