– Fører ikke til bedre barnehagedrift

Forrige uke møtte Læringsverkstedet staten i retten. Barnehagekjeden har saksøkt staten for tilbakebetalingskrav på til sammen 1,8 millioner kroner mot to barnehager i Skien. Stridens kjerne er hvorvidt barnehager kan gis økte kostnader som følge av oppkjøp. 

En stor del av kostnadene i tilbakebetalingskravet, er retten til offentlige penger som følger med barnehagene. 

– Det er svært likt en oppdrettskonsesjon, en fiskekvote. Fordi du har blitt tildelt en rettighet fra staten, sa Torstein Ytterdal i retten.

Ytterdal er partner i PWC og var hyret inn som ekspertvitne for Læringsverkstedet. Sammenligningen dreier seg om noe Læringsverkstedet har omtalt som «barnekvote». Dette er verdien de forventet å få ut av offentlige tilskudd til barnehagene, da disse ble kjøpt. 

Mener kostnadene er nødvendige

Læringsverkstedets advokat, Nils Christian Langtvedt, trakk også frem denne sammenligningen. Han viste til at fiskekvoter kan omsettes for stadig høyere priser. Det ville være underlig å si at disse fiskekvotene ikke dreiet seg om fiskerivirksomhet, mente Langtvedt.

– På samme måte har du her en godkjenning. Det er klart at når du får den naturlige utviklingen at barnehager omsettes, da er også dette en del av det, sa Langtvedt i retten.

Han påpekte at denne godkjenningen er nødvendig for å drive barnehager, og at kostnaden for denne derfor kan legges på barnehagene. I tillegg til Langtvedt var også advokat Sigve Braaten til stede for Læringsverkstedet. Begge er partnere i Hjort. 

Statens ene advokat, Viljar Johnsen Nerheim, fremholdt at oppkjøpskostnader ikke skal belastes barnehagene. Han viste til at barnehagenes kostnader skal komme barna til gode. 

– Kostnader som er utløst av oppkjøpet, fører ikke til mer barnehagedrift, og det fører heller ikke til bedre barnehagedrift, sa Nerheim.

Professor Trond Bjørnenak ved Norges handelshøyskole var statens ekspertvitne under rettssaken. Han mente oppkjøpskostnadene i realiteten førte til at barnehagene ble belastet dobbelt.

– Man betaler egentlig for barnehagen to ganger. Først da man bygget den, skrev den ned og fikk dekket kostnadene. Så skriver man den opp igjen, og betaler den én gang til. Det synes ikke jeg er riktig, sa han under rettssaken.

Langtvedt mente på sin side at kostnadene ikke hadde noen reell effekt for driften av barnehagene. Han viste blant annet til at styrerne fikk mål fra kjeden, der de ikke måtte forholde seg til disse kostnadene. 

Kan bli enda mer omfattende

Et nytt moment som kom frem under rettssaken, er at staten mener at ingen oppkjøpskostnader kan legges på barnehagene. Selve tilbakebetalingskravet dreier seg kun om deler av disse kostnadene.

Når noen kjøper en barnehage, vil en del av prisen bestå av bygg, inventar og andre håndfaste verdier. I tillegg vil det finnes verdier som ikke håndfaste på samme måte. Dette dreier seg blant annet om forventede inntekter fra offentlige tilskudd, merkevare og personalet. Denne verdien kalles goodwill.

Tilbakebetalingskravet dreier seg kun om goodwill-biten av oppkjøpskostnadene. Men Nerheim fremholdt at det ikke er lov å belaste barnehagene med oppkjøpskostnader overhodet. Staten var imidlertid bundet av en avgrensning som hadde blitt gjort på et tidlig stadium i tilsynssaken. Dette kunne ikke senere endres til Læringsverkstedets ulempe.

Dersom Læringsverkstedet taper rettssaken, kan det få stor betydning for fremtidige tilsyn med barnehagekjeder som har kjøpt barnehager. Goodwill utgjør henholdsvis 26 og 43 prosent av oppkjøpskostnadene for de to barnehagene i Skien. Det samlede tilbakebetalingskravet på 1,8 millioner mot de to barnehagene, kunne med andre ord vært vesentlig høyere. 

Tilbakebetalingskravet dreier seg kun om merkostnader for ett års drift. 

Hundrevis av barnehager har blitt kjøpt opp de siste 20 årene, og svært mange av disse har fått økte kostnader som følge av oppkjøpet. En kartlegging fra Utdanningsnytt og E24 viser at over 200 nordmenn har blitt millionærer på salg av barnehager.

Dommen i saken er ventet å komme i midten av januar.