Lærernes nye utfordring: 
Spriket i elevenes engelskkunnskaper øker

Det ringer inn til tredje time ved Hjelmeland barneskole. Skolen ligger i kommunen med samme navn, i Ryfylke i Rogaland.

Elevene i 2. klasse kommer forventningsfulle fra skolegården, vasker hendene og setter seg på plassene sine.

– Good morning, second grade, nice to see you, sier Siren Johanne Lorvik.

– Good morning, teacher, how are you today? svarer elevene.

– Opp og stå, nå skal vi synge, fortsetter Lorvik, og setter på musikkvideoen «Head, Shoulders, Knees and Toes».

De kjører gjennom én gang.

– Well done. Let`s go faster. Hva betyr «faster»? spør Lorvik.

– Fortere, svarer Amund (7).

Mange barn er gode i engelsk. Unger helt ned i barnehagealder leker på engelsk, kan føre lengre samtaler og ser engelskspråklige filmer. Resultatene fra nasjonale prøver viser utviklingen. Ifølge Utdanningsdirektoratet har andelen 5.-trinnselever som presterer på høyeste mestringsnivå i engelsk vært økende siden trendmålingene begynte i 2014. Størst har den vært de seneste to årene.

Samtidig øker andelen elever på laveste mestringsnivå. Da førsteamanuensis Rebecca Anne Charboneau Stuvland ved Universitetet i Stavanger undersøkte leseopplæringen i engelsk på 4. og 5. trinn i 2019, rapporterte halvparten av lærerne nettopp ulike forutsetninger hos elevene som den største utfordringen. Bare en fjerdedel av lærerne i studien mente at de lykkes i å differensiere undervisningen i stor nok grad.

Åpne oppgaver

Lærer Siren Johanne Lorvik kjenner seg godt igjen. Hun har undervist i 15 år og sier at barnas engelsk blir bedre og bedre, men at det er store nivåforskjeller.

– Jeg prøver å ha så mange åpne oppgaver som mulig. Det gir rom for at de veldig flinke kan gi full gass, samtidig som alle kan mestre på sitt nivå, sier Lorvik.

I 1. og 2. klasse er det kun satt av én time i uken til engelsk, i 3. og 4. klasse to timer. Lorvik mener det er altfor lite: – Er jeg kontaktlærer eller har en klasse i flere fag, kan jeg gi små drypp innimellom. Vi snakker engelsk når vi spiser, vi synger engelske sanger, sier «good morning» og andre korte setninger, sier hun.

I de andre klassene oppfordrer hun de andre lærerne om å gi noen daglige drypp. Hun henger også opp bilder av dyr eller andre ting på tavla, og ber kollegene om å repetere enkle setninger knyttet til bildene.

– Det fungerer. Vi har et godt samarbeid her, sier hun.

De bruker Showbie, et læringsverktøy for elever i barneskolen tilpasset nettbrett.

– Alle elevene våre har nettbrett. Det gir mange muligheter for språklæring, både skriftlig og muntlig. Jeg legger inn oppgaver. Alle må gjøre et minimum, de andre kan slå seg løs og snakke eller skrive så mye de vil, sier Lorvik.

Hun gir også elevene oppgaver i Minecraft, et spill for pc, mobil og spillkonsoller. I det kan spilleren bygge konstruksjoner i en 3D-verden. Lorvik lar elevene bygge sitt drømmehus. De gjør skjermopptak av huset mens de går rundt og forteller hva de gjør i de ulike rommene.

– Alle kan si enkle setninger som «This is my bedroom. I sleep here. This is my bathroom. I brush my teeth here». Andre snakker i vei i et kvarter om alt de kan gjøre i huset og får virkelig vist hva de kan. Målet er å legge til rette for at alle kan mestre noe. Utfordringen er å finne motiverende oppgaver. Da er Minecraft midt i blinken.

Årlig arrangerer dessuten skolen en dag der alt foregår på engelsk. Første til fjerde klasse deles i ulike grupper og besøker forskjellige stasjoner.

– Én stasjon er en kafé. Elevene kan bestille «biscuits and tea», og betale med jukse-pund. På en annen stasjon kan de spille engelske spill. Barna synes det er gøy og snakker engelsk hele dagen, sier Lorvik.

– Gjør dem til sentrum

– Et stort sprik i ferdighetsnivået blant elevene er generelt utfordrende for lærere. For språklærere er det ekstra utfordrende grunnet få timer med klassene. Mange engelsklærere føler nok at de må bruke tiden på dem som sliter mest. De som faktisk kan mye, får da ikke nok utfordringer og blir umotiverte, sier Lenka Garshol.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder og jobber selv med å utdanne engelsklærere.

– Løsningen blir dessverre altfor ofte at de elevene som er gode i engelsk, settes til å løse vanskeligere oppgaver alene. Jeg mener lærerne kunne finne andre måter å gjøre dem til sentrum i timene, sier hun.

Garshol har opplevd det selv. Ett av hennes barn var nærmest flytende i engelsk muntlig da han begynte på skolen.

– Likevel liker han ikke engelsk. Han opplever at det meste av timen foregår på norsk, og at han bare settes til å terpe på det han er dårligst i, nemlig å skrive engelsk. Når han ikke får anerkjennelse for det han kan, men bare settes til å gjøre ting han ikke mestrer, daler motivasjonen.

Garshol mener det er for lite diskusjon blant fagpersoner og lærerutdannere i hvordan de skal møte elever som kan så mye engelsk allerede ved skolestart.

– Jeg mistenker at mange lærere ikke vet hvordan de skal håndtere dette, og at de sliter med dårlig samvittighet for ikke å klare å følge opp alle elevene, sier hun.

– Noe å lære fra YouTube

Garshol mener også man bør se på timetallet i engelsk.

– Engelsk, norsk og matematikk skal være tre hovedpilarer, særlig på barnetrinnet. Men engelsk er så tydelig nedprioritert. Det er merkelig.

Aller helst skulle hun sett større voksentetthet i fremmedspråktimene og hjelpelærerne med fagutdanning i engelsk: – Det ideelle klasserommet ville hatt to lærere med minst 30 studiepoeng i engelsk.

Garshol poengterer også at læreplanene ikke er problemet. Kompetansemålene er åpne og kan tilpasses alle nivåer, mener hun. Det er tiden og metodene det skorter på.

– Hva er ditt tips til engelsklærerne der ute?

– En mulighet er å bruke disse elevene litt som mentorer. Selvsagt skal ikke 7-8-åringer være hjelpelærere, men de kan være gode læringspartnere for dem som ikke kan så mye. De kan forklare oppgavene eller fortelle høyt om et tema for klassen. En konkret idé er at de kan bruke sin muntlighet i rollespill – være en kjendis som de andre skal intervjue for eksempel.

Garshol oppfordrer også lærerne til å snakke engelsk med førsteklassingene fra første stund.

– Slik finner du ut hva elevene kan. Si de samme tingene mange ganger, på forskjellige måter. Bruk hele kroppen og konkreter når du snakker, men unngå å oversette alt til norsk.

Hun tror lærerne har noe å lære fra YouTube.

– Barn som snakker engelsk etter å ha sett på skjerm, har drevet med språktilegnelse, ikke språklæring. De som snakker der, er ofte teatralske og fremfører ting med stor patos, og barna får se eksempler samtidig. Engelsklærere bør bruke samme teknikk: Gjenta ting mange ganger, på forskjellige måter, bruk hele kroppen og konkreter når du snakker, spill ut handlingen i sanger og rim. Det høres kanskje tidkrevende og litt flaut ut, men det er verdt det.

Hun minner om at engelsk hovedsakelig skal være et muntlig fag på småtrinnet.

– Utfordringen er at du har elever i skolen i dag som oppfyller kompetansemålene for fjerde trinn i 2. klasse. Det må lærerne vite hvordan de skal håndtere for at elevene fortsatt skal få utfordringer og oppleve ny mestring.

Mestring på ulike nivåer

Ved Hjelmeland barneskole har også Siren Johanne Lorvik tips til andre engelsklærere om hvordan takle de store nivåforskjellene.

– Først og fremst handler det om å lage så åpne oppgaver som mulig, slik at det ikke legges begrensninger på de flinkeste. De må få lov til å utfolde seg. Samtidig må oppgavene være slik at de som ikke kan så mye, mestrer på sitt nivå, sier hun.

Hun forteller om da de hadde om preposisjoner i en 3. klasse. Da demonstrerte hun setninger som «I am sitting under the desk» og «I am standing on a top of a chair». Deretter gikk elevene i læringspar og styrte hverandre i lignende setninger.

– De synes det var veldig gøy å få stå på pulten. Det blir kaos og full aktivitet, samtidig som de lærer masse, sier Lorvik.

Hun sier hun har stor forståelse for seksåringer som sliter med å sitte lenge stille.

– Det er for lenge for en førsteklassing å sitte stille på en stol i 45 minutter. En sjelden gang må de kanskje det, men jeg gjør det jeg kan for å variere timene. Jeg varierer mellom klasserom og medietek, slik at de får beveget seg.

Av og til får eldre barn som er ekstra flinke i engelsk også hjelpe de yngre.

– Barna synes det er stas. Det er også et godt tips til andre lærere, sier Lorvik.

Eldre støtter yngre

I et grupperom sitter Oskar (8) og Torje (11). De jobber med engelsk sammen rett som det er og gir uttrykk for at de liker det. Torje holder fingeren under ordene mens han leser, og Oskar repeterer det han hører samtidig som han følger teksten i boka så godt han kan.

– Good morning son, time to get up. The alarm clock rings at seven a clock, leser Torje.

Oskar repeterer. Av og til går det så fort at han må høre setningen en gang til.

– Jeg begynte å snakke engelsk i barnehagen. Mange barn var fra andre land, og da var engelsk enklest, sier Oskar, som er fra Litauen.

Oskar mestrer det muntlige godt, og snakker både engelsk og norsk med kompiser på fritiden.

– I fjor fikk vi en engelsktalende gutt i klassen. Da fikk alle øve seg i engelsk, sier Oskar.

Torje forteller at han begynte å game et par år før han begynte på skolen. Da gikk det i Minecraft. Nå er det Fortnite som gjelder.

– Jeg chatter på engelsk med folk fra andre land, sier Torje.

– Jeg spiller også Minecraft, men ikke sykt mye, sier Oskar.

Lorvik bruker timevis på nettet, særlig YouTube, for å finne rim, regler og sanger til elevenes nivå.

– De sier de er glade i engelske sanger. I fjor la jeg inn 20 sanger i Showbie. De fleste sangene er pedagogiske. Sangen de liker aller best er tullete, men lærerik den også. I fjor laget vi en musikkvideo: «Busy Morning Rap». Da var ungene i hundre.

Lorvik sier hun griper enhver anledning til å bruke engelsk: i andre timer, under fellessamlinger og på utedager.

– Det gjelder å gi dem små drypp. De vil gjerne synge en sang på engelsk eller lese et dikt. Er vi ute, leser jeg gjerne engelske eventyr i skogen, forteller hun.

– De er små. Da er alt gøy, og læreren er en helt. De som er gode i engelsk, er kanskje ikke de samme som er gode i fotball eller svømming. De blir rollemodeller, sier Lorvik.

Variasjon og aktivitet

– Sit down, please. Very good, sier Lorvik.

Barna har sunget tre vers av «Head, Shoulders, Knees and Toes», med bevegelser til. Nå går turen til medieteket. Der skal andreklassingene stille hverandre spørsmål.

– Nå er det ikke lov til å snakke norsk, understreker Lorvik.

Kaja (7) og Amund (7) finner fort hverandre. De var blant dem som kunne en del engelsk før skolestart i fjor. Kaja begynte å spille Minecraft i femårsalderen og snakker litt engelsk hjemme. Amund spiller litt på nettbrettet.

– Engelsk er gøy, men de morsomste timene på skolen er kunst og håndverk og svømming, sier han bestemt.

Kaja er enig: – Engelsk er ikke moro når jeg må sitte stille ved pulten. Jeg liker bedre når vi kan leke litt, hilse på hverandre og sånn.

– Dere kan kjempemye, jeg synes dere er så flinke, sier Lorvik.

– Vi kan ikke like mye som deg, svarer Kaja.

– Når dere blir voksne, kan dere helt sikkert mye mer enn meg, repliserer læreren.

– Når vi blir voksne, er du sikkert 100 år, ler Amund.