Flere tar fagutdanning:
– Norge er helt avhengig av dem

– Dette er gode nyheter, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ie en kommentar til at flere besto fag- eller svenneprøven.

I fjor fikk 30 200 personer fag- eller svennebrev. Det er 1 200 flere enn i 2022.

– Norge er helt avhengig av dyktige fagarbeidere, og mange bedrifter roper etter folk med denne kompetansen, fortsetter Nessa Nordtun.

62 prosent av dem som oppnådde fagbrev i fjor var lærlinger, og 32 prosent var praksiskandidater. En praksiskandidat er en voksen som har minst fem års relevant arbeidserfaring, og som vil ta et fagbrev uten å være lærling.

Færre

Men samtidig viser nye tall altså at det er færre som har søkt om læreplass.

I fjor var det litt flere enn 29 000 som søkte om lærekontrakt i Norge, ifølge fersk statistikk fra Utdanningsdirektoratet. 

Dette er en nedgang på 3 prosent fra året før. Statistikken viser at åtte av ti fikk læreplass i løpet av året.

Søkere som ikke får læreplass, skal få tilbud om opplæring i skole. Dette innebærer at de som ønsker det, skal kunne fullføre en fagopplæring ved å gå et tredje og fjerde år på en videregående skole. 

Dette betyr at læretiden er flyttet fra bedrift til skole, men læreplanen hver enkelt skal igjennom før de skal avlegge fagprøven, skal være den samme.  I 2023 var  det 3 prosent av alle som søkte om læreplass som i stedet fikk et slikt tilbud på skolen.

Teknologi- og industrifag

– Vi vil følge nøye med på lærlingsituasjonen fremover. I budsjettet for 2024 har vi satt av 485 millioner kroner for at flere skal bli kvalifisert til en læreplass, og til arbeidet med å få flere læreplasser, sier Nordtun.

Området der det ble tegnet flest nye lærekontrakter, var i teknologi- og industrifag. Her ble det 400 nye lærlinger i fjor sammenlignet med året før, og rundt 1 500 flere enn i 2019.

Elektro og datateknologi er det området der flest får læreplass, her får hele ni av ti søkere en plass.

(NTB)

Celine er lærling på Kiel-ferja

Tok svennebrev etter digital undervisning i rørfag