Celine er lærling på Kiel-ferja
Hun er allerede kokk, og nå blir hun også snart servitør. Celine Magnussen er lærling på Kiel-ferja. Og hun har for lengst lært seg å sette sjøbein.
For en lærling kan det være vanskelig nok å bære ut mat og drikke på en stødig måte, selv om gulvet ligger stille. Celine Magnussen (20) må også ta med i beregningen at dekket under henne kan gynge.
Den svarte uniformen med blanke knapper og hvit skjorte sitter korrekt, og det lyse håret er dratt stramt bakover og samlet i ei tykk flette nedover ryggen. Celine Magnussen beveger seg smidig mellom de runde bordene, der gjestene strømmer til for å få servert kvelden middag i à la carte-restauranten. Gjennom det store vinduet helt akterut kan sjøen skimtes i kveldsmørket.
Startet som kokk
Celine Magnussen tar læretiden sin som servitør på skipet Color Magic, som går i rute mellom Oslo og Kiel i Tyskland. Mange av passasjerene er på todagers cruise tur-retur den tyske havnebyen, og om bord vil de gjerne kose seg med noe godt å spise. Nå er det ikke slik at 19-åringen er førstereisjente. Hun startet med å ha læretid som kokk på skipet, og det fagbrevet kom på plass i august.
At Celine valgte sjøveien, skal de som har ansvaret for opplæring hos Color Line, ta mye av æren for. I 2020 ble også rederiet hedret for å være best i Norge til å ta imot lærlinger og unge sjøfolk.
– Da jeg gikk restaurant- og matfag på Lillehammer videregående, kom det folk fra opplæringskontoret til Color Line og fortalte om mulighetene. Det var fire fra skolen som søkte, og to som fikk plass, forteller Celine.
De utvalgte fikk prøvejobbe om bord i ei uke før de bestemte seg.
– I starten var alt så uvant og stort, og jeg gikk meg vill flere ganger. Men jeg er sikker på at dette passet meg bedre enn å ha læretiden på et sykehus eller hotell på Lillehammer, sier Celine.
Sto mellom mat og frisør
Mat har alltid vært gøy for Celine, og hun var inspirert av farfaren, som likte mye forskjellig.
– Jeg lot som jeg var kokk helt fra jeg var liten, slapp til på kjøkkenet og eksperimenterte i vei. Senere laget jeg treretters til mamma, pappa og farmor.
Da Celine skulle bestemme seg for hva hun skulle gå på videregående, sto det mellom frisør og matfag, og nå ser vi hvordan det gikk.
– Har du hatt bruk for grunnutdanningen din fra Lillehammer i ettertid?
– Ja, opplæringen er kommet godt med i arbeidslivet. Vi hadde mye praksis og forberedte oss grundig til fagprøven på videregående. Lærerne var gode til å informere, og jeg visste hva jeg gikk til. I klassen min var det seks av elevene som var veldig motiverte, og alle fikk læreplass.
– Hva likte du best som kokkelærling?
– Å lage à la carte – og det er veldig gøy med desserter. Jeg liker at det skjer litt, og det kan være temperament på et kjøkken. Dette var uvant, spesielt fordi jeg var eneste jenta. Nå har jeg lært meg i si fra hvis det er noe jeg ikke liker eller er uenig i.
Mye å lære
Som kokkelærling hadde Celine 30 oppgaver på to år. Nå som servitørlærling er tallet oppe i 130. Du skal blant mye annet møte gjestene, veilede i menyen, ta opp bestilling, taste inn på en avansert skjerm og få mat og drikke plassert korrekt på bordet.
– Jeg kan ikke alt, så får jeg et spørsmål fra gjester som jeg ikke vet svaret på, må jeg finne det ut. Når det gjelder vin, er det også mye å lære, så her jobber jeg litt på egen hånd.
Da 19-åringen startet på kokkeutdanningen, var det helt uaktuelt å bli servitør. Nå liker hun å se hvem som skal ha maten som lages på kjøkkenet, og synes det er fint å snakke med kundene.
– Har du noen nytte av at du er kokk i bunnen?
– Ja, det er en fordel å ha vært på kjøkkenet når jeg skal fortelle om rettene på menyen.
Det hender at det blåser opp så mye mellom Oslo og Kiel at det kjennes på det store skipet. Da må utstyret på kjøkkenet og i restauranten sjøsikres.
– Trallene må festes, og vi lærer hvordan vi skal stå, sier Celine og setter brede sjøbein.
– Er det mye sjø, må vi også gå veldig rolig. Dette blir en vanesak. Skipet er også stort og ligger stødig, så vi er ikke så utsatt.
Også lærlingene går i turnus med to uker på og to uker av vakt. I friukene har Celine også jobbet på spisestedet Ateliers søster på Lillehammer, for å kunne spare penger til bolig. Men nå har hun trappet ned litt.
Blir tatt seriøst
Celine synes hun ble tatt mindre seriøst som lærling på kjøkkenet enn hun nå gjør som servitørlærling ute i restauranten.
– Hovmesteren behandler meg veldig godt og vil at jeg skal lykkes. Jeg ble også tatt mer på alvor på kjøkkenet etter at jeg fikk fagbrevet, sier Celine. Hun mener det generelt er behov for å få endret synet på kvinner i kokkebransjen til det bedre.
– Hvordan opplever du gjestene?
– De fleste er veldig greie, men det hender vi har selskaper der jeg får spørsmål om hvor gammel jeg er, eller om jeg er singel.
– Hva er framtidsplanene dine?
– Jeg har lyst til å lære mer om ledelse og økonomi, for jeg liker å ta lederrollen.
– Og helt til slutt, hva er favorittretten din?
– Indrefilet, eller annet godt kjøtt – og sjokolademousse til dessert.
