– Skolen har sviktet arbeiderklassens barn

Det er fortsatt mest stas å velge yrker som krever akademisk utdanning viser pamfletten «Vinn, vinn, vinn!» ført i pennen av sosiolog Astrid Hauge Rambøl i Manifest tankesmie.

Tirsdag er dette ett av temaene på den årlige konferansen til Manifest tankesmie.

Over halvparten av dem som står utenfor utdanning og arbeidsliv har ikke fullført videregående. Det gjør veien inn i arbeidslivet vanskelig. Samtidig roper flere bransjer på behov for arbeidstakere. Dette fikk Rambøl til å intervjue ungdom som har kommet seg inn i arbeidslivet uten videregående.

– Elever som har anlegg for å lære gjennom praktiske oppgaver tas ikke hensyn til, sier hun til Utdanningsnytt.

Rundt 114.000 unge mellom 15 og 29 år er verken i jobb eller utdanning.

I pamfletten skriver Rambøl om årsaken: «De siste tiårene har fellesskolen blitt stadig mer teoritung. Den grønne tavlen er kanskje byttet ut med skjermer, men læringsmetodene er fortsatt preget av latinskolen: Elevene sitter bak pultene og lytter til lærerne eller leser i bøker. Så skal de gjengi stoffet skriftlig eller muntlig på prøver. De barna som har anlegg for snekring, omsorgsarbeid, matlaging eller betongstøping, får nesten ikke utviklet ferdighetene sine på skolen og får heller ikke særlig uttelling for dem.»

Elever sorteres som «flinke» og «dumme»

Rambøl mener skolen og samfunnet i mange tilfeller har sviktet arbeiderklassens barn.

Hun beskriver hvordan elever som lærer godt bak skrivepulten premieres med gode karakterer, og rådes til å velge studieforberedende. De som ikke synes det å sitte bak pulten sin i timevis hver dag er den beste måten å lære på, får gjerne dårligere karakterer og rådes til å velge yrkesfag.

«Slik sorteres barna våre. De «flinke» skal studere. De «dumme» skal ta yrkesfag,» skriver Rambøl.

Til pamfletten har Rambøl intervjuet ungdommer som droppet ut av skolen, men som i arbeidslivet er blitt gitt en sjanse likevel. Vi møter Arian Johnsen (29) som droppet ut av videregående, men nå er i jobb som nestleder i Eventpartner Norge, Teodor Olving (25) som fikk jobb som bilpleier gjennom Møller Medvind og Joakim Helbostad (27) som fikk høre av ungdomsskolelæreren sin at han aldri kom til å få seg jobb.

Løsningen for Joakim kom via en venn av faren som tilbød ham sommerjobb i sitt firma, en maskinentreprenør. Joakim hadde strøket i flere fellesfag på videregående, men nå ble han motivert til å ta disse fagene opp igjen. Dermed kunne han også ta fagbrev og i dag har han rykket opp til bas på arbeidsplassen.

LES: Byggeplassen kan redde unge som har gitt opp skolen

Mange unge opplever skolen som vanskelig

Teodor Olving fikk jobb med bakgrunn i et samarbeid mellom Møller Medvind og NAV. Til Rambøl forteller Olving:

– Når du ikke er boksmart, men mer praktisk anlagt, da er skolen ofte vanskelig. For meg handlet skolen bare om å komme seg gjennom timene og gjøre mitt beste. Etterpå var det deprimerende å forklare at jeg var arbeidsledig. Jeg døgna, lå på sofaen om dagen og tenkte at det var på tide å få seg litt søvn. Så var det å sove til jeg våknet og gå på finn.no for å se etter jobber.

Det Olving fant ut, var at det kreves erfaring i alle jobber, også jobb i matbutikk.

– Men hvordan skal du få erfaring med å jobbe i matbutikk, hvis du ikke får jobb i matbutikk?

Redningen ble en telefon fra en blid dame på NAV-kontoret. Hun ville vite om Olving likte å jobbe med bil. Svaret hun fikk var «nei». Så stilte hun spørsmålet: Kunne du tenkt deg å jobbe med bil?

– Da svarte jeg ja, forteller Olving.

I dag har han fast jobb i Møller Medvind, trygg økonomi og har kjøpt seg leilighet.

Oslo-ungdommer utenfor spores ikke opp

Oppfølgingstjenesten (OT) er en gratis og lovpålagt tjeneste for ungdom med rett til videregående opplæring, som ikke har fått skoleplass eller arbeid. I Oslo ligger andelen unge som OT ikke har fått kontakt med skyhøyt over andre fylker.

I juni 2022 hadde OT i Oslo registrert 831 ungdommer som ikke er i jobb eller utdanning. OT klarte ikke å komme i kontakt med 355 av dem. Det utgjør 43 prosent.

På landsbasis er tallet 8 prosent, og i Rogaland bare 1 prosent.

Det reagerte bystyrerepresentant Hallstein Bjercke (V) på. Høsten 2022 stilte han spørsmål til Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), byråd for oppvekst og kunnskap, om hvorfor andelen i Oslo er så høy.

I november 2022 svarte Eidsvoll at Utdanningsetatens forklaring var at mange av ungdommene på listene har telefonnummer som ikke er i bruk. Enkelte har ikke svart på oppgitt e-postadresse. Noen har ikke registret ny adresse i folkeregisteret da de flyttet ut av Oslo. Andre oppholder seg i utlandet, deltar i private skoletilbud, studerer i utlandet, er på folkehøgskole eller i militæret.

Videre skriver Eidsvoll: «Av personvernhensyn er det umulig å ha en fullstendig oversikt. Dersom ungdom motsetter seg tiltak fra OT skal vi være forsiktige med å gjøre inngrep i menneskers privatsfære. Oppfølgingstjenesten er et frivillig tilbud».

Men i svaret til Bjercke skriver Eidsvoll også at mandat og ansvarsforhold rundt OT er fragmentert og uoversiktlig. Hun lover derfor en mulig gjennomgang av mandat, ansvarsforhold, roller, rutiner og ressursbruk i Oppfølgingstjenesten i Oslo. Avklaringer knyttet til personvern ser hun også behov for.

Nå kommer fullføringsreformen

Dette uttalte statsminister Jonas Gahr Støre til Fri fagbevegelse i juni 2022 i forbindelse med regjeringens satsing på yrkesfagene i statsbudsjettet for 2023. Den er på en milliard.

– At yrkesfag er viktig og attraktivt må både synes og oppleves i grunnskolen, i yrkesfagopplæringen, og i skikkelige arbeidsforhold og lønnsvilkår når lærlingene er klare for arbeidslivet. Denne milliarden er veldig viktig. Det er noe vi har vært opptatt av siden vi kom i regjering og lagde Hurdalsplattformen. Vi utdanner nå til å bygge landet på 2030-tallet. Det er et langt løp, sier statsministeren.

Da opplæringsloven ble presentert denne uka, kom det fram at ungdom nå skal få flere muligheter til å ta omvalg. Blant annet skal de som har fullført videregående på et studieforberedende program få mulighet til å ta en utdannings om leder til fagbrev. Det skal også bli mulighet til å ta ett fagbrev til. Og aldersbegrensningen for å fullføre videregående opplæring er foreslått fjernet.