Slik håndterer du klager fra fire ulike foreldretyper

Noen foreldre er saklige mens andre er fulle av følelser. Forfatteren av den aktuelle danske boken «Markante borgere» forklarer Hans Mogensens hvordan man håndterer fire forskjellige typer klager fra foreldre.

– Foreldre er forskjellige, og deres misnøye uttrykkes på mange forskjellige måter, er budskapet fra den erfarne kommunikasjonskonsulenten Hans Mogensen ifølge folkeskolen.dk.

I et intervju med Utdanningsnytt fredag sa Randi M. Sølvik ved Læringsmiljøsenteret, at noen ganger blir samarbeidet med foreldre utfordrende og energikrevende. – De som står i det, opplever det nok som veldig ubehagelig og overveldende.

I boken fra Mogens får leseren verktøy for å møte forskjellige typer misfornøyde og klagefulle foreldre på. Han sier de får en «konstruktiv og løsningsorientert måte» å gjøre det på.

Foreldre kan grovt sett deles inn etter to parametere. Det første er hvor sterke følelser foreldrene bringer inn i en uenighet med skolen, og det andre er hvor saklig de argumenterer.

Ut fra disse kriteriene kan personer deles inn i fire kategorier og han mener de bør håndteres forskjellig.

Advokatene

Er saklige og faktiske uten store følelser. De fører saken sin som om det var i en rettssal. De kan møtes med vennlighet, saklige svar, argumenter og fakta.

De bekymrede

Er saklige og faktiske og viser følelser. De kan møtes med empati, forståelse og respekt for følelsene, samt med saklige svar, argumenter og fakta. Hvis vi deler de underliggende verdiene, fokuser på målet i stedet for uenigheten om midlene for å nå målet.

Debattørene

Velger å bruke fakta subjektivt, ensidig og av og til usaklig. De ønsker gjerne debatt og medieomtale for å nå målene sine. De har en legitim rett til å ha sine meninger og kan møtes med ros for sitt engasjement og gode forslag. Unngå en konflikteskalering i debatten, men rett opp faktiske feil og misforståelser. Vei deres ønsker opp mot andre meninger, argumenter og hensyn.

De hellige krigerne

Har en sterk følelse av å ha blitt krenket eller urettferdig behandlet. De har ofte et sterkt ønske om å få rettferdighet, oppreisning eller at noen skal holdes ansvarlige eller sparkes. Forventningene og kravene deres er ofte basert på et premiss som skolen, skoleforvaltningen, myndighetene og politikerne har vanskelig for å gjenkjenne eller anerkjenne. De søker ofte innsyn og fokuserer på selv de minste feilene lærere gjør. De kan møtes med stor åpenhet og gjennomsiktighet for å forhindre konspirasjonsteorier. Og svar kort og faktisk, slik at det ikke gir grunnlag for ti nye spørsmål.