Hun er på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike personer – nå vil hun ha mindre influensa og forkjølelse i klasserommene
Lidia Morawska fikk verdens helsemyndigheter til å ta ventilasjon på alvor under pandemien.
Publisert
– Det endret seg med pandemien. Endelig begynte folk å lytte når man snakket om betydningen av luftkvaliteten innendørs, sier Lidia Morawska.
På skjermen over Zoom sitter fysikeren og professoren ved Queensland University of Technology i Brisbane i Australia foran en velfylt bokhylle på hjemmekontoret. I årevis har hun forsket på hvor viktig inneluften er for helsen vår.
Magasinet Time satte henne på sin berømte liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden i 2021. Årsaken er at hun har vært helt sentral i kampen for å overbevise verdens helsemyndigheter og WHO om betydningen av luftbåren smitte under koronapandemien.
«Hennes påvirkning bidro til å endre praksis overalt, fra skoler til arbeidsplasser, noe som gjorde disse områdene tryggere for mennesker over hele verden,» skriver Time i begrunnelsen.
Pandemien satte dermed inneklima på dagsorden på en langt mer kraftfull måte enn før.
– Før pandemien ble dette møtt med nesten null interesse. Nå, endelig, har vi en diskusjon om det, sier Morawska.
Les også: Smitten i lufta: I kjølvannet av pandemien har inneklima fått en renessanse
Mindre influensa og forkjølelse?
Hun sier forskerne på dette feltet, lenge før pandemien, har visst hvor viktig god inneluft er for helsen.
Tross alt tilbringer moderne mennesker rundt 90 prosent av tiden innendørs.
– Dette handler ikke bare om pandemien, for den vil gå over. Det handler heller ikke om neste pandemi, for det kan bli lenge til. Det handler om de dagligdagse sykdommene, som influensa og forkjølelse, som vi møter hele tiden. Bedre inneklima vil redusere byrden fra alle disse hverdagslige sykdommene.
Hun understreker at det viktigste er at diskusjonen om bedre inneklima ikke dør ut sammen med pandemien.
– Det vil være tragisk hvis vi ikke bruker dette forferdelige bakteppet, som pandemien er, til å bedre situasjonen.
Ja til Co₂-målere i skolene
I Nederland er det nå blitt obligatorisk med luftmålere i alle klasserom, slik at de som bruker rommene skal kunne følge med på hvordan luftkvaliteten er til enhver tid.
– Det er en strålende idé. Det burde være obligatorisk i alle felles arealer. Da vil brukerne bli bevisste på luftkvaliteten og vite om det er et problem. Det bidrar også til å ansvarliggjøre eierne av bygningene. Så jeg håper dette blir obligatorisk overalt, sier Morawska.
Hun plukker ned en liten, hvit dings fra bokhylla og holder den opp foran skjermen.
– Ser du denne, hvor liten den er? Det er en Co₂-måler. Den har jeg med meg i vesken overalt. Da oppdager jeg stadig interessante ting, sier hun og smiler.
– Hvordan vil en stor innsats for bedre inneklima påvirke lærere og elever i skolene?
– Alle vet hvor ofte barn blir syke. Da må de være hjemme, og kan ikke delta i læringen. I tillegg må foreldrene ofte være hjemme, og lærere blir også påvirket av sykdom. Alle blir rammet. Bedre inneklima vil ikke forhindre alle luftveisinfeksjoner, men det kan redusere hvor hardt det rammer.
På verdensbasis utgjør samfunnskostnadene fra infeksjonssykdommer svimlende milliardbeløp. I Norge alene er kostnaden av influensa beregnet å være opp mot fem milliarder kroner i året.
– Selv hvis vi kun klarte å kutte disse kostnadene med halvparten, ville innsparingen vært utrolig.
– Hvor sikkert vet man at kvaliteten på inneluften påvirker smittespredning?
– Vi vet mekanismene bak smittespredning. En person blir smittet fordi de puster inn partikler som har virus i seg. Hver eneste studie støtter opp om det, så bevisene for luftbåren smitte er overveldende.
FHI: – Mangler kunnskap
Folkehelseinstituttet har vært mer forsiktige i sin tilnærming til ventilasjon som smittereduserende tiltak, selv om de etter hvert ga mer tydelige råd om at regelmessig lufting og bruk av luftrensere kan bidra til å redusere risiko for smitte.
– Det er for dårlig kunnskap om positive og negative sider av økt ventilasjon, uttalte Preben Aavitsland, fagdirektør ved områdeledelsen for Smittevern, miljø og helse i Folkehelseinstituttet i et intervju med Utdanningsnytt.
Han viser til at noe av årsaken til at FHI ikke i større grad vektla ventilasjon som smitteverntiltak tidligere i pandemien, er at det tok tid før det vokste fram en forståelse av at covid-19 også smittet gjennom luft. For det andre, skriver Aavitsland, mangler det god nok forskning på dette.
Han trekker fram at det finnes «teoretiske grunner for å frykte at økt ventilasjon kan øke smittespredningen».
– Det kan skje ved at økte luftstrømmer i rommet kan spre virus mer effektivt, at lufta inne blir tørrere slik at spyttdråpene holder seg flygende lenger, og ved at våre slimhinner blir mer mottakelige for virus når lufta blir tørrere.
Samtidig etterlyser han randomiserte kontrollerte studier som kan finne ut om «økt ventilasjon og luftrensere vil redusere eller øke smittespredningen blant barn», og hva det eventuelt koster å få det på plass.
– Dersom samfunnet skal investere milliarder i bedre ventilasjon, vil det være fint å vite hvilken nytte man får ut av det, skriver Aavitsland.
Les hele intervjuet med Aavitsland her: – Mangler kunnskap om effekten av god ventilasjon
– Forsvare at de ikke gjør noe
Lidia Morawska ler litt oppgitt da hun får høre innvendingene fra FHI, og hun er forundret over at det i all hovedsak er fra offentlig helsemyndigheter hun opplever en form for motvilje.
– Jeg vet ikke om det er fordi helsemyndigheter henger igjen i gamle dogmer om smittespredning, eller om de sier det for å forsvare at de ikke gjør noe med det, sier Morawska.
Hun sier det er riktig at retningen på luftstrømmen fra ventilasjonen kan påvirke smittespredning, hvis den leder luft fra en smittet person til en som ikke er smittet.
– Men dette vil kun påvirke et par personer i rommet. Hvis det derimot ikke er noe ventilasjon, vil det påvirke alle som er i rommet. Vi må ha tilstrekkelig og effektiv ventilasjon, så bør man ha løsninger som også er hensiktsmessige med tanke på luftstrømmer.
Hun er også enig i at tørr luft kan være et problem, fordi det gjør at partikler med virus kan overleve lenger i luften. Men hun understreker at det finnes tekniske løsninger for ventilasjonsanlegg som hindrer luften i å bli for tørr.
– Ignorant holdning
Så mener hun det finnes så mange tilstrekkelig gode studier som viser effekten av god inneluft på smittespredning, at man ikke er avhengig av en randomisert kontrollert studie for å slå det fast.
En randomisert kontrollert studie (RCT) er regnet som gullstandarden innen forskning for å vise om et tiltak virker eller ikke virker. I en slik studie vil man tilfeldig fordele to grupper, hvor den ene får tiltaket og den andre ikke får det. Så ser man om de som mottar tiltaket får positive effekter sammenlignet med de som ikke får.
I dette konkrete tilfellet vil det være snakk om å sammenligne elever i klasserom med god ventilasjon med elever i klasserom med dårlig ventilasjon. Alle andre faktorer mellom klasserommene og elevene må være likt, slik at man best mulig kan isolere hva som er effekten av ventilasjonen. Så undersøker man om det er mindre smittespredning blant elevene i de godt ventilerte klasserommene.
Pusteproblemet
Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.
Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.
– Det er mulig å lage en randomisert kontrollert studie for å vise effekten av ventilasjon på smittespredning, men det er langt vanskeligere enn å gjøre det på for eksempel effekten av et medikament. Men hvis man har nok ressurser og nok tid, kan man selvsagt få det til, sier Morawska.
Hun mener at det uansett er mer enn nok gode studier som viser positive effekter av god ventilasjon. Blant annet peker hun på en studie fra Italia, hvor hun selv var involvert, som så på smittespredningen av covid-19 i godt ventilerte klasserom kontra klasserom med dårlig ventilasjon. Studien er for øyeblikket under fagfellevurdering og er foreløpig kun forhåndspublisert.
– Smittespredningen var betydelig lavere i klasserommene med god ventilasjon. Og dette er kun ett av mange eksempler. Hvis man mener dette ikke teller som evidens, fordi det ikke er en randomisert kontrollert studie, så er det en ignorant holdning, sier Morawska.
–Til hinder for læring
Samtidig peker hun på at dette ikke bare handler om smittespredning. Dårlig inneluft påvirker en rekke andre ting. For eksempel vil det bygge seg opp mye Co₂ i et dårlig ventilert rom
– Det er masse forskning som viser hva for mye Co₂ i luften fører til. Det gjør barn trette og uopplagte, og da kan de ikke lære på en god måte.
Hun sier inneklima har blitt neglisjert så lenge at det ikke finnes noen enkel løsning som fikser problemet. Hun mener regelverket for nybygg bør justeres, slik at framtidige bygg er designet for å sikre optimalt inneklima.
– Som et kortsiktig tiltak i skolene, må vi først undersøke hvordan forholdene er i hvert klasserom. Da må man inn å måle, avdekke problemene og fikse det der man finner dårlige forhold.
