Kunstfag på sparebluss - mangler materiell og midler

– Clas, kan vi begynne å male med en gang?

Femti utålmodige sjuendeklassinger entrer formingsavdelinga. De fordeler seg kjapt i tre grupper og finner fram oppgavene de har jobba med over tid, og som skal avsluttes i dag: Portrettmaling, krydderhylle og sitteunderlag.

– Mamma kan sitte på dette når hun ser fotballkampene mine, sier en stolt produsent, og viser fram et fint dekorert underlag av tova ull.

Lerret er dyrt, og sjølportretta er luksus. Det veit elevene. Alt som festes til lerretet, må være vel overveid, og arbeidet må bli ferdig. 

– Og ikke sløs med malinga, formaner Clas Günther når elevene står klare til å forsyne seg av malingsflaskene.

Før elevene kom, har rektor Marianne Myhre vist oss materiallageret til formingsfaget. 

Mindre penger til materialer

Innholdet kan illustrere funna i en rapport fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) fra 2023. Forskerne har spurt 254 formingslærere hvor mye penger de har til å kjøpe formingsmateriale. Informantene har de fått gjennom lukkede grupper for formingslærere på Facebook. 

19 prosent av dem som svarte, sier de har mer enn 150 kroner i året per elev i 2020. I 1994 kunne 38 prosent av formingslærerne bruke mer enn dette kronebeløpet. Omregna til dagens kurs er det 266 kroner. 

Til forskerne fra USN forteller lærere at de bruker mye tid på å tigge materialer hos lokalt næringsliv, håndverksbedrifter og foreldre.

I materialrommet på Borgen skole ser vi kongler, gamle LP-plater, stoff, i det hele tatt det rektor oppsummerer som gratismateriell lærerne har samla sammen. 

– Og så hadde det vært fint å ha lokaler der romma og interiøret kunne inspirert til aktivitetene som skal skje, sier hun og slår ut med armene som for å omfavne hele det store, tredelte, men likevel åpne arealet. Det nytter ikke å beskrive det som anna enn gammelt og slitt.

Med elevene på plass jobbes det likevel energisk. Clas hjelper til med å blande ut rødfargen til den nyansen en av guttene ønsker å male krydderhylla si i. Esma Kristiansen rettleder i hvordan gult kan bli til gull. Etterpå svever et gullfly over hodet til Wilfred i hans sjølportrett. Han skal bli pilot, forteller han. 

– Lærerne er veldig flinke til å forklare oss hva vi skal gjøre. Men de gjør aldri noe for oss. Det er slik det skal være, konstaterer elevråds- leder Aisha Manov tilfreds mens hun legger siste hånd på sitt sjølportrett.

– Er dere fornøyd med tilgangen på materiale til formingsaktiviteter?

– Å peike på ting som mangler, er vel det elevrådet gjør mest av, svarer elevrådsleder Aisha tørt.

Men elevrådet har også innspill til bedring:

– Hvert år har vi julemesse. Pengene derfra går til innkjøp av materiell. Holder vi to marked i året kunne vi fått mer penger, sier Aisha.

Lite tilgang på leire

Rundt oss surrer det av stemmer. Samtidig arbeides det iherdig. Også det tilsynelatende ensformige arbeidet med å prikke den tova ulla i sitteunderlaga med ei grov nål blir utført med stor iver.

– Prikkinga forsterker underlaga. Etter jobben med et fint produkt vil en jo det skal vare lenge, sier lærer Hege Bukholm.

– De naturlige nivåforskjeller mellom elevene stimulerer til samarbeid og kommunikasjon. Man kommenterer de andres arbeid og spør og deler ut råd, sier Clas.

– Hva er ditt høyeste ønske for forbedringer?

– Under utdanninga på høgskolen ble jeg sterkt engasjert i keramikk. Men vi har ingen ovn, og sjøltørkende leire er dyrt, sier Clas Günther. I rapporten fra USN svarer 26 prosent av lærerne at de ikke har mulighet til å arbeide med leire, 36 prosent sier at mulighetene er mangelfulle. 

– Avtrekksvifte og industristøvsuger, sier lærer Esma Kristiansen om hva hun ønsker seg. 

Formingsøkta vi er i gang med, er på tre timer, med en pause etter to. Men lufta er som stål alt etter en time. 

Savner samlingsstyreren

Rektor har alt, i praten på kontoret, avslørt at hun ønsker seg tilbake den til tida for lenge sida da skolene hadde samlingsstyrere:

– Det var lærere som hadde ansvar, tid og lønn for å etterse, reparere og fylle opp materiell av ulikt slag samt holde orden på spesialromma. Vi merker at ingen har ansvar lenger, konstaterer Marianne Myhre.

Et tydelig eksempel ses på veggen i formingsavdelinga. Her henger i alt 19 gitarer. 8 av dem mangler strenger.

Praktisk kunnskap nedprioriteres

Alle tre lærere som nå er aktive i formingsavdelinga, har formingsfag i fagkretsen, men ingen er reine faglærere. De tre deler hele sjuende trinn. Vanligvis er trinnet delt i to klasser, men nå er det delt i tre grupper. 

Det betyr at de har færre elever per lærere enn det som er gjengs i formingsfaga, ifølge undersøkelsen fra USN.

Tida da klassene ble delt i to i formingsfag, med hver sin lærer og hvert sitt lokale, den er forbi, ifølge rapporten. Det vanlige nå er at én lærer må ta hele klassen. Før ble klassen gjerne delt i to, med egen lærer og eget rom for hver halvpart.

 Dessuten blir det mye venting. Elevene venter på lærerhjelp, og på å ta i bruk redskaper og maskiner. 

– Etter læreplanen Kunnskapsløftet fra 2006 har den akademiske kunnskapen i skolen blitt løfta fram på bekostning av den praktiske, konstaterte rektor Marianne Myhre før vi gikk bort til formingsavdelinga.

Derfor gleder det henne at regjeringa nå har signalisert at den vil styrke praktisk undervisning. Likevel er hun spørrende til utspillet om at 127 millioner kroner skal fordeles utover landet til dette formålet. Sarpsborg vil få 1.444.000 kroner til sine 23 skoler. Flatt regna skulle bli snaut 63 000 til hver. 

– Hvor mange ukuleler eller symaskiner får vi for det? Ikke flere enn det som burde vært basisgrunnlaget. Håpet må være at vi fortsatt kan snekre fuglekasser, ikke bare tegne dem, sier rektor Marianne Myhre.