– Misfornøyde lærere kan spille inn på elevenes resultater

Den internasjonale undersøkelsen PIRLS gjennomføres hvert femte år, og nylig kom resultatene fra siste undersøkelse fra 2021.

I PIRLS svarer også lærerne på hvordan de trives. I Sverige og Danmark er det henholdsvis 6 og 5 prosent som ikke trives. I Finland er det 14 prosent og i Norge er det 12 prosent av lærerne som sier at de mistrives.

– I Danmark ser man en signifikant sammenheng mellom elevenes leseresultater og utilfredsheten hos lærerne, sier PIRLS-forskeren Simon Skov Fougt til Utdanningsnytt.

Han viser til hva de har sett i Danmark. Der så man at lesescoren gikk ned fra 2016 til 2021. I samme periode oppga stadig flere danske lærere at de var utilfredse.

– Det at norske lærere er så lite tilfreds kan derfor være en forklaring på hvorfor norske elever gjør det dårligere i lesing, sier Skov Fougt.

I PIRLS svarer lærerne som deltar på spørsmål om tilfredshet, hvor meningsfullt de synes jobben er, entusiasme, inspirasjon, stolthet og hvor verdsatt de er. Hver femte norske lærer som var med i undersøkelsen var ikke lærerutdannet.

– Vi må gjøre noe med de dårlige resultatene i lesing blant tiåringer. Det er et kjempeproblem, sier Fougt.

Alle de nordiske landene som deltok i PIRLS-undersøkelsen gikk tilbake. Norge sank mest og gikk tilbake 20 poeng fra forrige undersøkelse i 2016. Finland gikk tilbake 17 poeng, Sverige 12 poeng og Danmark 8 poeng.

– En av grunnen til at lesningen går tilbake her i Danmark mener vi er at barn er mer på sosiale medier og at de leser sjeldnere på fritiden. Foreldrene tar heller ikke like mye ansvar som de tidligere gjorde, sier Fougt.

Han mener at samfunnet i større grad må ta ansvar for å sikre at de svakeste leserene lærer seg å lese. I Norge og Danmark er 19 prosent av 10 åringene på kritisk lavt nivå i lesing viser PIRLS.

– Det er et demokratisk problem at så mange barn leser så dårlig. Det vil da være lettere å manipulere og lure dem. For eksempel er det en side på internett om abort, som blir drevet av en kristen organisasjon. Er du en dårlig leser, vil du kanskje tro at dette var en side drevet av myndigheten, forklarer Fougt.

PIRLS måler mestringsnivået og deler det i fem. Ved forrige måling var 10 prosent av de norske elevene på de to lavest nivåene og da kun én prosent på det aller lavest nivået. Ved siste måling var fire prosent på det aller laveste nivået og 15 på det nest laveste nivået.

I rapporten om de norske PIRLS resultatene skriver de: «Dette er en bekymringsverdig utvikling. Disse elevene vil ha problemer med å lese en aldersadekvat tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet.»

Mer skjerm

Elever i de nordiske landene har i stor grad tilgang til skjermer, sånn som mobiler og iPader. Om den utstrakte bruken av skjermer i skolen har noe å si på leseferdighetene er man ikke sikker på.

– En vet at det er vanskeligere å lese på skjerm enn på papir. Vi har hatt datamaskiner i skolene i Danmark i mange år og det skal vi fortsatt ha, men vi må gjøre det hyggeligere å lese på papir. Ja det er fint å bli lest for, men en må legge opp til at man leser sammen i større grad, sier forskeren.

Han mener at det bør bli en selvfølge at det legges inn lesestunder på SFO spesielt for de svakeste leserne, det kan ikke bare være foreldre og lærere alene som skal sørge for at barn skal bli glad i å lese.

– Det er grupper av barn som ikke blir lest til eller med. Da må en gå inn for at det er hyggelig eller koselig som dere nordmenn sier. For eksempel at barn og de ansatte på SFO setter seg ned med popcorn og leser hver sin bok sammen, sier forskeren som selv pleier å lese sammen med sin datter hver kveld før de legger seg.

– Min hustru gjør det også. For oss er det lett og en selvfølge, det er i de hjem der er et lavt sosioøkonomisk sjikt at det er størst problemer. Fem prosent av barn kommer i denne gruppen i Danmark, der må samfunnet hjelpe til å sikre at disse barna lærer seg å lese.

– Ikke skyld på korona

I perioden PIRLS ble gjennomført var det korona.

– Korona kan ha hatt betydning, men hvordan kan man da forklare det svenske fallet, der var det få restriksjoner sammenlignet med Danmark og Norge. Vi kan ikke sitte i ro og si at det var sikkert koronaen som hadde skylden. Vi må sette inn tiltak nå. Spesielt de svakeste elevene må få oppfølging, de vil få store problemer i livet hvis de ikke lærer seg å lese, sier den danske skoleforskeren.

Han vil at det skal bli gøy å lese igjen. De norske elvene var i bunnen på leseglede av de 65 landene som deltok. Bare 13 prosent av de norske elvene sier at de leser fordi de liker det. I Danmark er det også gått tilbake med lesegleden og der svarer 14 prosent at de liker å lese.

– Jeg har god kjennskap til Balkan, der er det prestisje å lese og der er lesegleden høy. Vi må gjøre flere ting for å få flere til å bli glad i å lese. I tillegg til de tingene jeg har nevnt vil jeg oppfordre poltikkene til å styrke skolebibliotekene. De som jobber der vet hva som finnes av bra barnelitteratur og kan hjelpe det enkelte barnet med å finne bøker som passer det barnets interesser, sier Simon Skov Fougt.