Om Ap rører fraværsgrensa vil Høyre i Trøndelag innføre variant

På Arbeiderpartiet sitt landsmøte i vår fikk AUF gjennomslag for å fjerne fraværsgrensa i videregående skole, for å erstatte den med et nytt fraværsreglement. 

Hva som blir den nye ordningen er imidlertid ikke klart, men AUF-leder Astrid Hoem uttalte til VG «at de rigide reglene skal bort. »

– Det aller viktigste for oss er at man fjerner den rigide Høyre-ordningen som har vart altfor lenge, sa Hoem.

Det likte Høyre-folket dårlig. 

– Med dette forsetter AP å reversere en skolepolitikk som har fått fraværet ned, og som bidrar til at flere fullfører, sa Høyres Jan Tore Sanner til Utdanningsnytt den gangen. 

Nå vil hans partifeller i Trøndelag Høyre innføre en lokal fraværsgrense dersom Arbeiderpartiet får gjennomslag for sin politikk i regjeringen.  Det skriver Avisa Sør-Trøndelag. 

Siden fraværsgrensa ble innført i 2016 har fraværet i videregående skole gått ned med 28 prosent. Tallene viser også økning i andelen som fullfører videregående skole etter at fraværsgrensa ble innført i 2016.

– Fraværsgrensa fungerer, og dersom Arbeiderparti-regjeringa går inn for å endre den betydelig, eller fjerne den, må regionale politikere i Trøndelag slå ring om den, sier ungdomskandidat for Skaun og Trøndelag Høyre, Vegard Sem til Avisa Sør-Trøndelag. 

Han kritiserer Arbeiderpartiet for å vedta å fjerne fraværsgrensa, uten å ha en plan for hva de skal erstatte den med. 

– Det virker mer som et ideologisk vedtak, der de vil fjerne noe som Høyre har innført, sier Sem. 

Fraværet har gått ned

Fraværsgrensa ble innført av Solberg-regjeringen høsten 2016 etter et kompromiss i Stortinget mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Sp og Ap.

Hovedregelen er at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, ikke få karakter i faget. Men rektorer vil kunne bruke skjønn slik at elever i spesielle tilfeller kan ha inntil 15 prosent udokumentert fravær og likevel få karakter.

Målet med fraværsgrensen var todelt. På kort sikt ville regjeringen redusere fraværet og øke nærværet på skolene, på lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.

Det har vært gjort flere evalueringer av fraværsgrensa. I januar 2019 kom en rapport som viste at flere fikk karakterer og at fraværet var redusert med 20 prosent. Analysene viste at de som hadde mest fravær tidligere, var de som har redusert fraværet sitt mest.

Men rapporten sa også at særlig utsatte elever hadde fått økt risiko for å ikke få karakter.

I 2020 leverte Fafo sin sluttrapport i evalueringen av fraværsgrensa. Den viste at det gjennomsnittlige fraværet i videregående hadde sunket med 27 prosent fra 2015/2016 til årene etter fraværsgrensen. Karakterene var også blitt bedre.

Press på fastleger

Tove Sommerschild, som er ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Skaun, støtter derimot fullt ut sitt eget parti sitt ønske om å vrake eksisterende fraværsgrense.

– Slik fraværsgrensa er nå, rammer den hardest de sårbare ungdommene; nettopp de elevene som har behov for tettere oppfølging, sier hun.

Hun understreker at fravær fra skolen fortsatt skal ha en konsekvens, men at det må foretas mer individuelle vurderinger og tilpasninger til den enkelte. 

Noe av kritikken av fraværsgrensa har vært knyttet til at elever må oppsøke fastlege, for å få gyldig fravær ved sykdom. Et regjeringsoppnevnt utvalg har anbefalt at fravær i videregående skole bør håndteres av utdanningssektoren, og ikke av helsevesenet slik det er i dag. Utvalget mener det vil gi norske fastleger mindre å gjøre.