I klasserommet hos
6-åringene Kristine og Ingrid er pultene kastet ut

Reportasjen ble første gang publisert i Hamar Arbeiderblad. 

I kjøkkenkroken leker to jenter butikk. Like ved siden av bygger et par gutter klossetårn, med parkeringsplass for småbiler på toppen.

Rundt et stort bord midt i klasserommet sitter en gjeng seksåringer og tegner. «Gratuler med dagen» skriver ei jente på et bursdagskort, med store, blå blokkbokstaver.

– Å leke er det gøyeste på skolen. Vi leker mye, forteller Kristine Skoland Aastrøm (6) og Ingrid Sekrland (6) mens de bytter på å være kunde og ekspeditør i butikk-kroken.

Ikke som planlagt

Ved en rekke anledninger har foreldre, politikere og fagfolk pekt på at seksårsreformen ikke lenger fungerer slik den var ment.

I desember publiserte OsloMet en evalueringsrapport som viste at førsteklassinger opplever mindre frilek og mer lærerstyrt aktivitet enn hva som var planen da seksårsreformen ble innført i 1997.

Det er blitt mindre av at barna selv tar initiativet og driver spontan frilek og rollelek.

Samtidig har det vært en stor økning i tiden de yngste elevene bruker på å lære bokstaver og grunnleggende regneferdigheter, ifølge rapporten.

Nå har seks barneskoler i Hamar gått sammen for å få leken tilbake til de yngste elevenes skolehverdag.

Tenker nytt

Ved Lunden skole i Øvre Vang – en av skolene som deltar i prosjektet – har de tenkt helt annerledes om de yngste barnas skolehverdag.

Til skolestart i høst hadde de fjernet pultene fra klasserommet.

Kine Arvesen og Solveig R. Morken er lærere for de yngste.

– Jeg har ikke savnet pultene en eneste gang. Elevene er så små. De har så mye liv i kroppen, sier Morken.

– Nå har vi plass til lek, og til å bevege oss. Det er det vi ønsker. I tillegg til å leke jobber vi jo med skriftlige oppgave, men vi trenger ikke pulter da heller. Ungene sitter på gulvet, i vinduskarmen, ved bordet eller der det er plass, sier Morken.

Lærerens ønske

Et par elever som har eldre søsken, har lurt på når de skal komme i gang med «ordentlig skole». Bokstaver og tall jobber det stadig med, men stillesitting er det blitt mye mindre av enn for få år siden.

– Det er ikke sånn at leken hindrer læring. Vi legger ikke bort det faglige, men lager stasjoner med blanding av fag og lek. Jeg synes den ordningen vi har nå er gull. Som lærere har vi det morsommere på jobb, og vi får være skikkelig kreative, sier Morken.

Gjennom lek har lærerne gode muligheter for å observere blant annet språk, samspill og dagsformen til den enkelte elev. Og skulle de trenge et mer standardisert klasserom innimellom, kan de låne skolekjøkkenet eller rommet til 2. trinn.

Lærer Kine Arvesen, som selv er småbarnsmor, håper frileken får større plass hos førsteklassinger framover, slik seksårsreformen opprinnelig la opp til, og at dette blir den nye normalen.

– Jeg håper dette er standarden når mine egne barn begynner i førsteklasse, sier Arvesen.

Ulike løsninger

De seks skolene som samarbeider om prosjektet «Lekende læring og lærende lek» er Lunden, Ingeberg, Lovisenberg, Ridabu, Solvang og Rollsløkken. De har jevnlige samlinger for å utveksle erfaringer.

Hvordan de løser utfordringen med å få leken tilbake i klasserommet, varierer fra skole til skole. Lunden er den eneste skolen som har kastet pultene på dør.

– Ønsket var å skape et levende klasserom, og at ungene skal oppleve en skolehverdag de mestrer, og som er motiverende, sier assisterende rektor Gitte Bakksjø.

At klasserommet er mer lekpreget, gjør også at overgangen fra SFO på morgenkvisten blir smidigere. Når elevene kommer på skolen, kan de starte leken med det samme – i klasserommet. Også om ettermiddagen bruker SFO førstetrinn-elevenes klasserom.

– Etter at det nye skolebygget sto ferdig, har vi hatt tre kull med førstetrinnselever. Rommet har forandret seg fra år til år, men bare til det bedre. Nå kan elevene være der til skoleklokka ringer, så kommer læreren og tar over. Det er bedre enn at de sitter og venter, sier SFO-leder Stine Gjelstad Tollersrud.

Fornøye foreldre

Assisterende rektor Gitte Bakksjø avviser ikke at pultene kan bli hentet tilbake senere – det kommer litt an på de erfaringene de høster fra prosjektet og det de nå prøver ut. Men foreløpig ser de at en mer lekpreget hverdag fungerer godt.

– Leken er kjempeviktig for å etablere vennskap og skape et trygt og godt skolemiljø. Noen tenker at «skal de bare leke?», men det handler ikke om dét. Det handler om tilrettelegging.

– Vi driver selvfølgelig fortsatt med systematisk begynneropplæring, med tall og bokstaver og fokus på grunnleggende ferdigheter, men vi vil at leken skal være en større del av skolehverdagen til ungene. Gjennom leken kan de også få en praktisk tilnærming til fagene, sier Bakksjø.

– Hvordan har mottakelsen vært hos foreldrene?

– Veldig positiv. Foreldre er stort sett opptatt av at ungene skal trives og være gode mennesker, som inkluderer andre. Samtidig har vi fått noen spørsmål om hva som skjer med læringa. Noen barn er heller ikke like glade i å leke, men har store forventninger til å skulle lære seg mye på skolen. Vi tenker at vi skal få til begge deler, sier Bakksjø.

– Vi har god tid

Hun forteller at de fra ledelsens side prøver å jobbe inn en kultur hvor lærerne skal kjenne at de har god tid.

De har lenge opplevd et krysspress med ønske om mer lek på den ene siden og ønske om bedre resultater for eksempel på nasjonale prøver på den andre siden.

– Da er det ledelsens oppgave å si til lærerne at de skal senke skuldrene. Vi har god tid. Lek er noe vi har lov til å prioritere, og som vi skal prioritere, sier Bakksjø.

Her starter elevene hver skoledag med frilek

Førsteklassingene på Fåvang skole har lekekrok, puter, telt og langbord i klasserommet

DEBATT Lek

Det virker som at leken begynner å få større anerkjennelse og bedre betingelser i skolen