Her er forslaget til ny opplæringslov

– Den nye loven styrker tilgangen til opplæring for alle i landet vårt. Uansett hvem du er eller hvor du bor så utvides nå rettighetene i vårt utdanningsfellesskap, sa kunnskapsminister Tonje Brenna da hun innledet regjeringens pressekonferanse fredag.

Drøyt tre år etter at Opplæringslovutvalget ble nedsatt, la regjeringen fredag frem sitt forslag til ny lov.

– Kort fortalt så skal den nye loven bidra til at flere får fullført videregående, flere få mulighet til å ta fagbrev, elevene får en tydeligere rett til å påvirke sin egen hverdag og vi tydeliggjør og styrker arbeidet med tettere oppfølging, sa Brenna.

Hun viste også til medieoppslag, blant annet her i Utdanningsnytt, om vold i skolen.

– Våre skoler skal være trygge for både våre elever og våre lærere. Jeg har gitt en helt tydelig beskjed til alle landets rektorer om at vold og trusler aldri skal feires under teppet, sa Brenna.

Innfører terskel for å melde

Hun sier at den loven i større grad må ivareta både elev- og lærerperspektivet når det skjer konflikter på skolen.

– Samtidig er det et behov for å se nærmere på hvordan vi håndterer situasjoner der ansatte må bruke fysisk makt mot elever. Dette er forslag som ikke er med i den lovteksten vi legger fram i dag, men som vi vil komme tilbake til, avsluttet Brenna.

En endring departementet foreslår allerede er å «innføre en terskel» for å sende melding til kommunen eller fylkeskommunen.

I §12-5 om ansattes skjerpede plikt til å melde ifra dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev, har departementet foreslått å legge til at rektor ikke må melde fra til kommunen og fylkeskommunen «dersom meldingen åpenbart er grunnløs.»

Her finner du hele lovforslaget

I lovforslaget som nå ligger på bordet heter det blant at de vil lovfeste:

• Elevers rett til medvirkning i alle saker som angår dem selv.
• Karakterfri barneskole.
• Rett til videregående opplæring fram til elevene fullfører, samt rett til å bytte studie dersom de ombestemmer seg.
  

• Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger du vil fram til søknadsfristen det året du fyller 19 år. I dag har du bare rett til ett omvalg.

• Utvide oppfølgingstjenestens målgruppe, ved at tjenesten skal følge opp unge helt opp til 24 år, og ikke bare opp til 21 år slik som i dag. Dette betyr at flere unge som har falt utenfor skole og arbeid vil kunne hjelpes inn i kompetansefremmende tiltak som kan gjøre den enkelte kvalifisert for arbeidslivet.

• at fylkeskommunen skal sørge for at de som har læretid i bedrift får tilgang til rådgiving om utdanning og yrkesvalg, og rådgiving om sosiale og personlige forhold.

• at fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående for elever som mangler faglige forutsetninger eller språklige forutsetninger, for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Ett eksempel på et slikt opplæringstilbud er kombinasjonsklasser, hvor den enkelte får grunnskoleopplæring kombinert med fag på videregående nivå.

• at fylkeskommunen skal sørge for at elever får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. I dag er det slike regler for overgangen fra barnehagen til grunnskolen, men ikke i overgangen fra grunnskolen til videregående.

• at skolene skal følge opp elever som har fravær. Plikten skal bidra til å forebygge fravær og hindre at fraværet blir for høyt for den enkelte eleven. Også i dag skal skolene følge opp elever med fravær, men dette står ikke eksplisitt i loven. Lovfesting bidrar til at denne plikten tydeliggjøres.

• Rett til å ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før, eller du har fullført med studiekompetanse. I dag har du kun rett til å ta ett fagbrev, og du har ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis du har tatt studieforberedende.

Her kan du se hvilke forslag Opplæringslovutvalgets kom med i 2019.