Oslos skolebyråd har lite tro på Høyres oppskrift med flere timer

I sitt alternative budsjett, som ble lagt fram 5. desember, foreslår Oslo Høyre å finansiere én ekstra time i matematikk og naturfag for elever i grunnskolen. Tiltaket skal først iverksettes i to levekårsutsatte bydeler, Grorud og Søndre Nordstrand, og deretter trappes opp.

Men byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll, mener andre tiltak må til for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående skole. De tiltakene er byrådet i gang med.

– Det som først og fremst får elever til å fullføre videregående opplæring, er motivasjon. Mange skoler melder om at elever opplever for mye press om å prestere godt, og vi ser at elevenes skolemotivasjon har sunket, både nasjonalt og i Oslo. Det tar vi tak i ved å legge til rette for en mer praktisk og variert skolehverdag. Og vi ser at det virker: Andelen elever som fullfører videregående skole i Oslo øker, også blant elever fra de mest levekårsutsatte bydelene. I fjor var gjennomføringen for første gang over 85 prosent, mens tallet for 2015 var 78,8 prosent, sier Eidsvoll.

Har iverksatt flere tiltak

Hun har ingen tro på at én ekstra time i matematikk og naturfag gir mer motivasjon.

– Du gir ikke elevene mer motivasjon ved å pålegge dem flere skoletimer, men bedre skoletimer. Det viktigste vi kan gjøre når vi skal iverksette tiltak i skolen, er å lytte til behovene ute i skolene. Og skolene etterspør ikke høyere timetall. De ber om at vi styrker laget rundt elevene, og det gjør vi.

På spørsmål om hva byrådet gjør for elever i levekårsutsatte områder, sier hun:

– Et hovedmål for det rødgrønne byrådet er å utjevne forskjeller, og siden vi overtok i 2015 har vi innført gratis deltidsplass i aktivitetsskolen, vi har ansatt flere lærere i Osloskolen, vi har styrket sommerskolen og vi har iverksatt en levekårssatsing ved skoler i levekårsutsatte områder. I tillegg har vi lagt økonomisk til rette for at alle skolene i Oslo kan oppfylle den nasjonale normen for lærertetthet, og at skoler med særskilte behov får ekstra ressurser og muligheter utover normkravene, sier Eidsvoll.

Trenger varige politiske løsninger

Hun mener dessuten at områdesatsingene har et annet formål enn å være varige satsingsområder. For å få ned frafallet i videregående ser hun behov for varige politiske løsninger.

– Områdesatsingene skal være en arena for innovasjon, utvikling og utprøving av tiltak og innsatser på oppvekstfeltet, og ikke en arena for å finansiere varig drift, som for eksempel en permanent timetallsøkning i visse fag. Det å øke motivasjonen og gjennomføringsgraden i videregående opplæring skjer gjennom en rekke forebyggende og kompenserende innsatser som skal hindre frafall og støtte opp under elever som strever med skolen, sier Eidsvoll.