Høyre vil bruke 114 millioner på naturfag i ungdomsskolen

– Norske ungdomsskoleelever gjør det dårligere enn elever i våre naboland. En viktig grunn til dette er at vi har langt færre naturfagstimer, sier Høyres skolepolitiske talsmann Jan Tore Sanner til TV2.

– Norge trenger flere som har kunnskap i biologi, fysikk og kjemi fremover og vi mener det er viktig at flere velger realfag, dette er med på å danne grunnlag for dette, sier han.

Den foreslåtte bevilgningen på 114 millioner kroner til naturfag er en del av Høyres foreslåtte ungdomsskolereform, som har en prislapp på rundt 300 millioner kroner.

– Mens Støre-regjeringen reverserer flere tiltak som skulle styrke kompetansen, vil vi fortsette å prioritere kvalitet og innhold i skolen, sier Sanner.

Scorer dårligere

Også i fjor høst, da Høyre satt med regjeringsmakten foreslo de å innføre en ekstra naturfagstime.

Det skjedde etter at det i realfagsundersøkelsen TIMSS 2019 kom fram at norske elever er dårligere i naturfag enn elevene ellers i Norden, og at de er blant elevene som får færrest naturfagstimer på ungdomsskolen.

I den siste læreplanen i naturfag, som ble rullet ut høsten 2021, ble det vektlagt at faget skal bli mer praktisk rettet. Men flere har påpekt at det er krevende og at faget derfor bør gis flere timer.

Millioner til talentsentre

I Høyres alternative budsjett er det også satt av fire millioner kroner til to nye talentsentre i realfag ved vitensentrene.

I Norge er det seks vitensentre i Norge som også har talentsentre i realfag. Her møtes elever med stort læringspotensial. Målet er å inspirere og løfte denne elevgruppen.

Talentsentrene ble opprettet i 2016 som et pilotprosjekt på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet etter at NOU-en «Mer å hente» konkluderte med den norske skolen ikke ga elever med stort læringspotensial et fullgodt tilbud. Satsingen var i utgangspunktet ment å vare ut 2019, men i mars 2019 ble ordningen gjort permanent.

I vår startet gikk imidlertid forskere ved NTNU en diskusjon om tilbudet. De mente talentsentrene ikke er veien å gå for å ivareta elever med høyt læringspotensial. De mente også at ettersom sentrene er etablert i byene, utelukker det mange elever fra å delta. Forskerne var også skeptiske til hvem som plukkes ut til å delta.

– Det er ikke alltid den eleven som gjør det best på prøver, som har det største potensialet. Det kan like gjerne være barna som tenker litt annerledes og kreativt, uttalte Kjersti Wæge, leder ved Matematikksenteret ved NTNU i Trondheim til NRK Troms og Finnmark.

Kritikken ble tilbakevist av senterlederne.

– Talentsentrene er en alternativ læringsarena der nettopp skaperglede, engasjement og utforskertrang står i fokus, skrev de i et debattinnlegg på Utdanningsnytt.no.

(©NTB)

LES: Torkild Jemterud har vitenskaps-suksess på NRK. Naturfagsgløden takker han lærer Tore Isaksen for.