– Jeg er mest bekymret for den elevgruppen som sliter med de grunnleggende ferdighetene når de starter i ungdomsskolen og veien videre når de skal over i videregående skole. Mye i vårt forslag handler om å løfte nettopp denne elevgruppen, sier Jan Tore Sanner, Høyres utdanningspolitiske talsperson.
Ett år er gått siden han gikk på talerstolen i Stortinget for å overbevise salen om behovet for en helhetlig reform av ungdomsskolen. Mer rom for faglig fordypning, tidlig innsats og praktiske håndverksfag som valgfag, var stikkord Sanner brukte den gangen - og han vant frem.
Et samlet Storting stilte seg bak forslaget. Nå starter imidlertid dragkampen om hva reformen skal inneholde.
Tirsdag presenterte Høyre sin oppskrift.
– Et konkret tiltak er å innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever med svake ferdigheter i lesing, skriving og regning ved start på 8.trinn. Jeg har stor tro på at vil gjøre disse elevene bedre rustet til å gjennomføre videregående opplæring, sier Sanner.
Les også: Forskere støtter ungdomsskolereform: – Kjedsomhet er et økende fenomen i norsk skole
Vil ha en tverrfaglig prosjekteksamen
I reformforslaget finner man en rekke eksempler på allerede velkjent Høyre-politikk: De vil øke antall naturfagstimer, gjeninnføre kompetansekrav for dem som underviser i norsk, engelsk og matematikk, gjeninnføre lærerspesialistordningen, registrer fravær og teste nivådeling i fellesfag.
– Forslaget er laget med utgangspunkt i de utfordringene vi ser i ungdomsskolen, sier Sanner og nevner blant annet at resultatene fra nasjonale prøver 2022-23 viser
at en av tre elever er på mestringsnivå 1
eller 2, av maksimalt 5, i regning på 9.trinn og at hver femte
15-åring og hver fjerde gutt, leser så svakt at de kan få
problemer i videre skolegang og arbeidsliv.
– Mange elever opplever at skolen blir i overkant teoretisk. Det må vi gjøre noe med. I de nye læreplanene ligger det et stort rom for å gjøre undervisningen mer praktisk og variert.
Høyre-nestoren og den tidligere kunnskapsministeren trekker frem et av reformforslagene: en tverrfaglig prosjekteksamen.
– Her har vi latt oss inspirere av Danmark. Vår tanke er at elevene skal få vise frem hvordan de jobber tverrfaglig med et av temaene fra de nye læreplanene: demokrati, bærekraft, folkehelse og livsmestring. Det skal settes av tid på skolen til en slik eksamen og prosjektet skal presenteres for skolen eller klassen.
Les også: UDF: – Høyre skyver ansvaret over på rektorer og lærere
Samme antall timer til valgfag
I reformforslaget peker de på tre andre tiltak som de mener skal føre til en mer praktisk og variert ungdomsskole:
- Opprettholde antallet timer satt av
til valgfag på dagens nivå, men åpne
for større fleksibilitet og mulighet til å
kunne velge nytt valgfag hvert halvår.
- Innføre et obligatorisk yrkesfaglig
valgfag basert på de yrkesfaglige
linjene på videregående.
- Beholde karakterer i nasjonalt fastsatte
valgfag, men åpne for flere lokalt bestemte
valgfag med vurdering bestått/ikke bestått.
– På hvilken måte vil samme timetall til valgfag og karakterer gjøre ungdomsskolen mer praktisk?
– Vi tror ikke svaret er flere valgfag, mye av svaret ligger i de nye læreplanene, mer tverrfaglig og variert undervisning. Men vi ønsker derimot at alle skoler skal tilby et yrkesfaglig valgfag, tilpasset linjene i yrkesfaglig opplæring på videregående. På den måten vil elevene også få økt kunnskap om de mulighetene som ligger på yrkesfag, sier Sanner.
– Vi vil også øke fleksibiliteten skolene har i tid og
timefordelingen fra 5 til 10 prosent. Det vil gi for eksempel gi skolene større mulighet til å etablere seg som profilskoler.
Vil ikke kreve yrkesfaglig kompetanse hos lærerne
Sanner snakker blant annet varmt om Vardheia ungdomsskole på Bryne i Rogaland-kommunen Time. Den er bygget som en yrkesfaglig skole med verksteder, storkjøkken og restaurant.
– Men mange skoler har ikke lignende fasiliteter. Noen skoler mangler egnede rom for praktiske fag. Hva med trange byskoler i Oslo for eksempel?
– Vi ser for oss at innføringen av et nytt yrkesfaglig valgfag skjer over tid og i samarbeid med bedrifter og videregående skoler, blant annet ved at ungdomsskolene kan få bruke deres lokaler. Og de har både lokalt næringsliv og videregående skoler med yrkesfag i Oslo også, sier Sanner.
– Hva med lærernes kompetanse? Vil ikke dette kreve lærere med yrkesfaglig kompetanse også i ungdomsskolen?
– Vi har mye kompetanse blant lærerne i ungdomsskolen allerede og også her kan vi få på plass samarbeid med videregående skoler. Og om lærerspesialistordningen gjeninnføres, kan vi tilby videreutdanning for lærere innenfor yrkesfaglige retninger.
Innføringskurs i sommerferien
Også i andre deler av reformforslaget til Høyre trekkes overgangen til videregående skole inn. Partiet vil tilby både et 11. skoleår til alle elever som har behov eller ønske om det.
– Her er vi åpne for å teste ut ulike modeller, men det skal være et tilbud i alle fylker, sier Sanner.
Høyre vil også at Oppfølgingstjenesten skal få et utvidet ansvar med å følge opp ungdomsskoleelever som står i fare for å droppe ut. Og de vil slå sammen rådgivningstjenesten for ungdomsskolene og de videregående skolene.
– Alt for mange tiendeklassinger oppgir at de ikke har fått nok informasjon til å
ta et informert utdanningsvalg og få opplever og mange har ikke fått
individuell veiledning.
I tillegg vil Høyre legge til rette for innføringskurs før
videregående for elever som går ut av grunnskolen med svake ferdigheter. Kurset skal tilbys
ved de videregående skolene.
– Vi har en ganske lang sommerferie, så her kan man tenke seg at de elevene som trenger et slikt kurs starter et par uker før de andre på høsten, sier han.
– Vi legger ikke en ferdigspikret modell på bordet, men ønsker å prøve ut flere måter å gjøre dette på. Det viktigste er at det handler om tidlig innsats-tankegang i hele skoleløpet.
Les også: NHO vil ha skoleverksted på alle grunnskoler
Vil ha et nasjonalt fraværsregister
I Høyres reformforslag er også lekser et tema. De skriver at de vil «sikre skolens mulighet til å gi lekser og
utvikle nettbasert veiledningsmateriell
for å spre kunnskap om hvordan
lekser kan gis på en god måte.» Målet er å gjøre noe med det faglige spriket mellom elevene i ungdomsskolen.
– Forskere peker imidlertid på at nettopp lekser kan føre til at spriket øker. Hvordan har Høyre kommet til motsatt konklusjon?
– Her har vi lyttet til lærerorganisasjonene og deres vurderinger. Vi vil ikke ha noe pålegg om lekser, men vil at lærerne skal ha mulighet til å bruke lekser som pedagogisk verktøy. Kutter man lekser vil foreldre fra ressurssterke hjem fortsette å følge opp sine barn, det kan potensielt føre til større forskjeller, sier Sanner.
Tettere oppfølging av fravær er også blant reformtiltakene. Høyre vil «legge til rette for et nasjonalt register for
fravær i grunnskolen med fraværsføring fra
første trinn på grunnskolen og innføre en
plikt til oppfølging fra dag én og særskilte
tiltak rettet mot bekymringsfullt fravær.»
Jan Tore Sanner viser til tall Utdanningsnytt samlet inn i 2018 som viste at 22.000 elever i grunnskolen i Norge har bekymringsfullt høyt fravær.
– Nå vet vi at over 9000 elever i tiende klasse har fravær på over tre uker. De som har høyt fravær i ungdomsskolen har større risiko for mer fravær på videregående skole. Derfor er det så viktig at vi har en fullstendig oversikt, sier han.
Vil teste fireårig ungdomsskole
Sommeren 2021 fortalte Utdanningsnytt om Øivind fra Moi i Rogaland. Øivind var skoleflink, men han var lei av skolen, han manglet motivasjon og savnet flere praktiske oppgaver.
– Vårt mål er en helhetlig reform, der vi løfter dem som trenger det mest, men hvor vi også kan gi elever som Øivind flere utfordringer. Vi ønsker å styrke skolelederskapet og legge opp til et mer praktisk løp som er bedre tilpasset elevene, sier Jan Tore Sanner.
Som et ledd i dette vil Høyre også teste ut å la sjuendeklassinger starte i ungdomsskolen.
– Vi har fått flere tilbakemeldinger om at man har knapt med tid på ungdomsskolen. Derfor ønsker vi prøve ut fireårig ungdomsskole. I første omgang ser vi for oss at man prøver ut dette ved skoler som i dag er kombinerte barne- og ungdomsskoler, sier Sanner og understreker at det ikke er et forsøk på å snikinnføre karakterer for sjuendeklassinger.
«Innenfor dagens rammer»
– Da gjenstår bare pengespørsmålet. Hvor mye vil en slik reform koste?
– Vi har ikke regnet på hvert enkelt tiltak, og vi mener at mye kan gjennomføres med de eksisterende rammene om man prioriterer annerledes. Ekstra naturfagstimer vil koste ekstra selvsagt og plikten til intensivopplæring kan også kreve noe økte ressurser.
– Men ikke penger til verksteder eller flere lærere for å fiks nivådeling og delte matteklasser, der elevene skal få velge mellom praktisk og teoretisk matte, slik dere foreslår?
– Nivådeling er mulig å få til innenfor dagens rammer. Og vi søker som sagt praktiske løsninger i samarbeid med næringsliv og videregående skoler.
