Mener Brenna må få opp farta

En drøy uke har gått siden ny opplæringslov vedtatt. Samtidig ga en enstemmig utdannings- og forskningskomité regjeringen i oppdrag å komme tilbake med konkrete forslag til hvordan de skal styrke anerkjennelsen av lærerutdanning og rett kompetanse i skolen.

Et oppdrag Utdanningsforbundet (UDF) likte svært godt.

Komiteen presiserte også at endringene bør tre i kraft samtidig som opplæringsloven, altså neste høst. Da begynner det å haste, mener Høyres Jan Tore Sanner.

– Det var en stor dag for norsk skole da vi fikk en fornyet og forbedret opplæringslov på plass, men to spørsmål stod ubesvart. Det ene har statsråden fulgt opp, med et tydeligere regelverk for hvordan lærere kan gripe inn fysisk overfor elever. Det andre er hvordan vi kan endre regelverket for å gi en større anerkjennelse av lærerutdanningen. Det siste mener jeg er svært viktig, sier han.

– Vi har gjennom flere år hatt en stor satsing på lærernes kompetanse, gjennom femårig master, forsterkede kompetansekrav og videreutdanning. Det er blitt om lag 5000 flere lærerårsverk de siste åtte årene, men det er fortsatt for mange ukvalifiserte lærere i norsk skole. Det er viktig at elevene møter kvalifiserte lærere i klasserommet.

Sanner peker på at det pågår en rekke diskusjoner om skjermbruk, elevers psykiske helseutfordringer og vold og trusler i skolen.

– Alle disse utfordringene må håndteres av kvalifiserte lærere, sier han.

– Nå er jeg utålmodig og mener Tonje Brenna må bli mer aktiv i dette arbeidet.

Flere ukvalifiserte under Høyre

Da han stilte spørsmål om dette i Stortinget viste kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til at det er viktig at KS og lærerorganisasjonene blir enige seg i mellom.

– Hun kan ikke fortsette å skyve partene foran seg, hun må ta en mer ledende rolle om hun skal rekke å legge frem noe for Stortinget til høsten. Det må hun dersom disse reglene skal gjelde fra høsten 2024.

– Tall fra GSI viste at undervisning gjort av ukvalifiserte lærere økte med cirka 35 prosent mellom 2013 og 2020. Da var det Høyre som styrte landet. Har ikke dere hatt mange år og muligheter til å rydde opp i dette allerede?

– Det ble om lag 5000 flere kvalifiserte lærerårsverk mens Høyre satt i regjering og vi satset stort på kompetanse og stilte tydelige krav til hvem som er kvalifisert for å undervise i de ulike fagene. Men da Arbeiderpartiet kom til makten reverserte de mye av dette. Jeg tror vi må se dette i sammenheng.

Sanner peker også på utfordringen med tallgrunnlaget.

To statistikker

Det finnes nemlig to statistikker som begge viser omfanget av ukvalifiserte lærere i norske skoler, en fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og en fra Utdanningsdirektoratet (GSI). De to statistikkene er basert på ulike definisjoner og ender derfor opp med forskjellige tall.

SSB-tallene fra 2022 viser for eksempel at 17 prosent av lærerne mangler «godkjent lærerutdanning». Utdanningsdirektoratets GSI-tall viser at 4 prosent av lærerne mangler «relevant faglig og pedagogisk kompetanse».

Uavhengig av hvilke tall som brukes, mener Utdanningsforbundet at bruken av ukvalifiserte i undervisning i norsk skole er en betydelig utfordring.

De mener at en godkjent lærerutdanning må være et minimum, og at alle barn og elever skal ha rett til å bli undervist av en lærerutdannet lærer i alle fag.

Men Sanner er ikke overbevist om det blir resultatet av arbeidet som nå pågår.

Elevene har rett til undervisning

– Jeg skal ikke sette meg ned å skrive paragrafer, men jeg tror alle anerkjenner at KS har noen viktige poeng med at elevenes rett til undervisning må oppfylles, og at en vikar med litt utdanning er bedre enn ingen vikar. Men Stortinget var tydelige på at det skal være en lærer som har det faglige ansvaret for opplæringen, som betyr at det er de som skal forberede og følge opp undervisningen, sier Sanner.

– Vi må kunne enes om hovedprinsippene her og det er der jeg forventer at Brenna tar en aktiv rolle og ikke fortsetter å være så passiv som jeg opplever at hun er nå.

Brenna på sin side, forsikrer om at de er godt i gang.

– Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere. Derfor er vi godt i gang med et arbeid med partene for å finne gode løsninger for dette. Vi har allerede gjennomført møter med flere sentrale parter, og har også invitert til nye møter før sommeren, skriver hun i en epost til Utdanningsnytt.

– Utålmodig i opposisjon

– Jeg merker meg at Sanner nå er utålmodig som opposisjonspolitiker. Da han var kunnskapsminister sendte han derimot ikke noen forslag om å endre tilsettingsreglene på høring da han jobbet med den nye opplæringsloven.

Brenna satser på at eventuelle regelendringer skal kunne tre i kraft i august 2024, samtidig som ny opplæringslov. Hun legger til at regjeringen også har dialog med partene om en strategi for å bedre rekrutteringen til lærerutdanningene og læreryrket.

– Vi drøftet dette med partene og andre sentrale aktører i et møte 15. mai og vil fortsette samarbeidet om hvordan vi kan få flere kvalifiserte lærere i barnehage og skole over hele landet, sier Brenna.