Forsker: – Mange tusen barn og unge kommer til å få lang covid

Lege og forsker Arne Søraas leder koronastudien som følger 150.000 nordmenn gjennom pandemien.

I overkant av 10 prosent av deltakerne i studien har svart at de har hatt problemer med hukommelsen etter gjennomgått koronasykdom. Enkelte sliter lenge, noen mer enn ett år etter at de har vært syke.

– Vi vet svært lite om barn og unge ennå. Det virker som de blir mindre akutt syke av viruset enn voksne, men vi vet ikke så mye om langtidsvirkningene av viruset. Forskning fra USA viser at de finner viruset i hjernen også hos barn.

Kan bli over 100 000

I Norge er det til sammen om lag 1,1 millioner elever og barnehagebarn. Flertallet av disse vil være smittet av covid i løpet av året, hvis FHIs prognoser slår til.

Les også: Lærerne er blant de mest utsatte for lang covid i Storbritannia

– Det er jo skummelt å tenke på hvor mange barn og unge som kan bli rammet av senskader etter korona. Det virker som lang covid kan ramme alle, sier Søraas.

Han sier at han håper dette ble grundig vurdert da regjeringen tok beslutningen om å åpne for mer smittespredning.

– Vi kommer til å få en vaksine for omikron til høsten, og da vil vi være enda bedre beskyttet. Det kommer også medisiner for korona, men vi vet ikke hvem som bør få dem. Alle kan nok ikke ta dem, for da blir viruset resistent mot medisinene.

– Kommer vaksinene til å beskytte mot senvirkninger?

– Man vet ikke hvor mye vaksinen beskytter og hvordan omikron arter seg. Gitt at omikron er lik tidligere varianter så vil man se at omkring 1 av 7 rapporterer hukommelsessymptomer og 1 av 3 vil rapportere dårligere helse, sier Søraas og sier at dette baserer seg på tall fra tre uavhengige norske studier.

– Så er spørsmålet hvor godt vaksinene beskytter. Utenlandske studier peker mot kanskje 50 prosent beskyttelse, så 1 av 14 får hukommelsesproblemer og 1 av 6 rapporterer dårligere helse.

Les også: FHI: – Lærerne har hatt et forsvarlig arbeidsmiljø i pandemien

Smittet flere ganger

– Flere får nå korona på nytt. Har disse større sjanse til å få senvirkninger?

– En blir nok mindre syk hvis en får korona på nytt, men hvordan det er med senvirkningene vet vi ikke. Vi er veldig spent på å se hva som skjer med de som blir smittet på nytt. Personlig tror jeg at lang covid vil være mye sjeldnere om man har hatt covid allerede.

Det har ved tidligere influensapandemier blitt rapportert om senskader som går på hjernen.

Barnehagelærer Marianne sliter med plager etter covid-smitte:
– Enkelte mener jeg må ta meg sammen. Det er ikke mulig.

– Vi vet fra registerstudier at covid gir større sjanse til demens enn en vanlig influensa.

Flere deler hans bekymring for lang covid. Tidligere denne måneden uttalte den finske familie- og omsorgsministeren Krista Kiuru at lang covid kan bli landets største kroniske sykdom, ifølge Reuters.

Ønsker flere lærere

Lite forskning har vært rettet mot hva som skjer med barns hjerner etter at de har hatt covid 19.

– Lærere som ser og kjenner barna vil nok rapportere det hvis de legger merke til forandringer hos elevene, men jeg har heldigvis ikke hørt om slike tilfeller og det er jo bra. Det er vanskeligere å teste og forske på barn i en slik sammenheng. Det en kunne gjort var å sammenligne nasjonale prøver som elevene har tatt tidligere og koble sammen kandidatnummeret og de som har gjennomgått covid for å se om det gjorde noe med resultatene deres i en prøve etter at de hadde covid. Det ville være et spennende studium, sier forskeren.

– Lærere har ofte mange nærkontakter og blir derved utsatt for mange potensielle nærkontakter. Ser dere spesielt på denne gruppen?

– Vi har med en del lærere i studie vårt og skulle gjerne hatt med flere. Det er ikke med mange nok til at vi kan se på dem som egen gruppe. Vi skulle gjerne hatt så mange at vi kunne forsket spesifikk på dem, så det er bare og melde seg, sier koronaforsker Arne Søraas og viser til studiens nettadresse som er: www.koronastudien.no.

Fire risikofaktorer

Hvorfor noen får lang covid og noen ikke, vet vi ikke sikkert. Amerikanske forskere mener at de har funnet fire biologiske faktorer som kan øke risikoen. Undersøkelsen som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Cell, og baserer seg på nøye kartlegging av immunsystemet til 300 pasienter gjennom ulike faster av covid.

I et intervju i New York Times sier forskerne at funnene i undersøkelsen bør sees som starten på et lengre forskningsløp for å forstå, forebygge og identifisere pasienter med forhøyet risiko for å få lang covid på et tidlig tidspunkt.

Dette er de fire faktorene forskerne mener kan trigge lang covid:

• Høy konsentrasjon av virus i blodet ved sykdomsutbrudd.
• Funn av autoantistoffer i blodet, som kan føre til autoimmune sykdommer.
• Epstein-Barr-virus, som svært mange mennesker har i dvaletilstand i kroppen.
• Diabetes 2.