Mens noen lærere får 200 prosent tillegg for ekstratimer, får andre ingenting

– Uforståelig forskjellsbehandling basert på tilfeldige kriterier, sier de tillitsvalgte til Glåmdalen.

Stridens kjerne er en avtale kommunesektorens organisasjon (KS) inngikk med lærerorganisasjonene før jul om dobbel overtidskompensasjon for alle som påtar seg ekstraarbeid/ekstratimer grunnet koronarelatert fravær fra årsskiftet til utgangen av april i år, skriver avisa.

Avtalen gjelder i utgangspunktet koronarelatert fravær, men siden mange innser at det i praksis kan være vanskelig å skille mellom koronarelatert fravær og ordinært fravær, har flere kommuner og fylkeskommuner valgt å betale 200 prosent til alle som tar vikartimer i denne perioden.

Et annet uklart punkt er at avtalen skal gjelde der det er «uvanlig høyt fravær».

Hensikten er å sikre at elevene til enhver tid er sikret kvalifisert undervisning, særlig fordi mange har vært rammet av redusert undervisningstilbud gjennom pandemien.

Vil ha likebehandling

– Vårt poeng er likebehandling av lærere. Det er meningsløst og demotiverende for lærerne når de ser at kolleger på enkelte andre videregående skoler - samt for eksempel lærerne i grunnskolen i Kongsvinger - får 200 prosent overtidsbetalt for å ta vikartimer, mens vi ikke får noe ekstra betalt, påpeker Tom Haget og Magne Stolpnessæter. Han er tillitsvalgte i Utdanningsforbundet ved henholdsvis Sentrum og Øvrebyen videregående skoler i Kongsvinger.

LES: Rogaland: Dobbel overtidsbetaling for flere vikarer

Han påpeker at det store sykefraværet i arbeidslivet mens smittetallene nå er på rekordnivå, krever en ekstraordinær håndtering i en periode.

For noen uker siden ga både Rogaland og Vestland fylkeskommuner råd til sine skoler om at alt korttidsfravær i denne perioden skal betraktes som koronarelatert.

Ulik praksis

Ifølge tillitsvalgt Jørgen Daaland Lesjø i Utdanningsforbundet ved Skarnes videregående skole fikk lærerne der 200 prosent overtidsbetalt for vikartimer i januar, men samtidig er det fortsatt uklart hvordan praksisen blir i februar.

Ann Margit Dobloug Mengshoel, som er seksjonssjef HR og digitalisering i Innlandet fylkeskommune, understreker at de som arbeidsgiver og skoleeier forstår den spesielle situasjonen lærere og elever har stått igjennom koronaperioden.

LES: Ny overtidsavtale sikrer lærere dobbel betaling for ekstraarbeid

– Siden nyttår har det vært flere endringer i nasjonale smittevernregler, karanteneregler og trafikklysmodell som påvirker grad av fravær blant ansatte på skolene. Hvordan fravær påvirker tjenestene våre følges nøye også framover. Praksis utvikler seg slik mens vi går, og det er en kontinuerlig vurdering av om vår praksis samsvarer med formålet med avtalen. Arbeidsgiver opplever å ha en løpende og en god dialog med de tillitsvalgte i dette arbeidet, sier Mengshoel til Glåmdalen.

Søker statlig refundering

Samtidig sier Mengshoel at det ikke ligger ønske om å spare kostnader bak praksisen om betaling for vikartimer. De registrerer fortløpende utgifter knyttet til krona-avtalen, og vil søke staten om å få utgiftene refundert senere.

– Arbeidsgiver forstår at korona-avtalen kan være krevende både å forstå og å praktisere, både for ansatte og ledelsen ved skolene. Samtidig minner vi om at selve forutsetningen for avtalen er at det er et mobiliseringsbehov, og at dette alltid vil måtte hvile på en lokal vurdering. Hva som er likt eller rettferdig må derfor vurderes ut fra reelle lokale forhold. Det vil derfor være naturlig at det er ulike behov på skoler. Avtalen gjelder ut april 2022, og skal evalueres, sier Ann Margit Dobloug Mengshoel, seksjonssjef HR og digitalisering i Innlandet fylkeskommune, til Glåmdalen.