Ivy (32) er kostymesyer. Hun var den første lærlingen i kostymesøm i Nationaltheatrets historie.
Etter et mislykket forsøk på å sy om en dongeribukse til en veske på ungdomsskolen i Lillesand, var Ivy sikker i sin sak; dette var ikke noe for henne. Syer skulle hun i hvert fall ikke bli.
Publisert
Sist oppdatert
I fjerde etasje på det ærverdige Nationaltheatret i Oslo møter vi Ivy, alstå Inger Victoria Dobey, som er hennes fulle navn. Sammen med seks andre kostymesyere er hun i full aktivitet i de lyse lokalene.
– Jeg er utdannet gullsmed, forteller Ivy. Etter tre år på gullsmedlinje i Valle i Setesdal, tok jeg svennebrev i faget. Under koronaen ble jeg ble permittert, og i påvente av bedre tider kunne jeg like godt ta et år med utdannelse i søm.
Da lærlingejobben ble utlyst hadde Ivy nettopp fullført et år på design- og sømlinjen på Folkeuniversitetet. Hun bestemte seg for å søke, og etter tre nervepirrende runder med intervjuer falt valget på Ivy.
Yrke møter henne rett før hun skal ta svenneprøven, og Ivy skryter av arbeidsplassen:
– Jeg ble godt mottatt fra første dag. Her er de opptatt av
at jeg skal lære masse og få all den hjelpen jeg trenger.
Ansvarlig for lærlingene Maren Sælensminde forteller at det var gode grunner til å velge Ivy:
– Hun var enormt vitebegjærlig, hadde stor interesse for faget, og stilte høye krav til seg selv. Siden det var første gang vi skulle ha lærlinger valgte vi å ta en som ikke kom rett fra skolebenken.
– Vi er nøye med å sette av tid til Ivy. Hun skal veiledes og vi har sendt henne på flere kurs. Nå er to år over og vi har lyst til å lære bort enda mer og Ivy er så lærevillig. Men det er to år som er den normerte tiden.
Nerdevenner
Ivy sitter bøyd over symaskinen mens hun forteller:
– På gullsmedlinjen fikk jeg nerdevenner som kledde seg ut som karakterer fra tegneserier, spill og bøker. Så kom ideen om at jeg kunne lage kostymene selv. Det ble etter hvert en hobby, og av alle ting, jeg likte å sy.
En skuespiller kommer og skal prøve et antrekk, det skjer ikke tilfeldig. De har en nøye kjøreplan, og tider er booket inn. I et eget prøverom med store speil blir klærne vurdert, og nåler festet.
– Det jeg liker aller best er konstruksjon, forteller lærlingen. Det vil si at jeg lager et kostyme helt fra scratch. Det finnes ulike teknikker, og da jeg fant det som passet for meg, det tyske Müller & Sohn, falt alle brikkene på plass.
Hver mandag og fredag er det møter for å kartlegge hvor langt hun og kollegene er kommet i prosessen.
– Kanskje får jeg i oppgave å gå i dybden på en tidsalder. Det blir mye skriving, og jeg loggfører alt jeg gjør. Mye er stikkord, men det passer meg bra, jeg er bedre på det praktiske.
Å sitte i salen å se skuespillerne med kostymene man har sydd er stas. På amfiscenen blir alt veldig nært og synlig, mens på hovedscenen ser man ikke detaljene like godt.
Det har blitt mange store oppdrag i løpet av tiden Ivy har vært ansatt på Nationaltheatret.
Hun har laget kostymer til en rekke oppsetninger, og ramser opp: "Den lille prinsen", hvor hun sydde antrekket til kongen, "En midtsommernatts drøm#, "En julefortelling", og "Sancthansnatten".
I "Jeppe på Bjerget" sydde hun advokatfrakken til Petronella Barker.
– En svart lang og alvorlig frakk med høye skuldre og skarpe trekk, forklarer Ivy. Det passet bra til den ufordragelige advokaten hun skulle spille.
En tante i England søkte jobb som kostymemaker på teateret i London i sin tid. Hun fikk ikke jobben, men Ivy forteller at hun følger med, og synes det er så spennende.
Så plinger det på callingen, og det er prøver på hovedscenen.
Break a leg.
