På denne skolen nøster de sammen søm og studiekompetanse

Tekstilbransjen har endret seg, og det kan være nyttig å ha flere ben å stå på. Derfor ble tilbudet til på Hamar katedralskole.

Skolen hadde tidligere et tekstiltilbud etter modellen med to år på skole og to år i lære. Men bransjen har endret seg, og det ble vanskelig å finne læreplasser. For fire år siden ble treårig søm og tekstilhåndverk med studiekompetanse opprettet. Tilbudet er en del av håndverk, design og produktutvikling, men kun rettet mot de tekstile fagene i utdanningsprogrammet. Elevene har spesialtilpasset timeplan med fellesfag og praktiske programfag fordelt over tre år. Etter fullførte tre år har elevene fått studiekompetanse og kan fortsette på høyere studier eller gå ut i lære og ta svennebrev.

– Det var krevende å få søkere første året, for dette var et nytt tilbud i forbindelse med yrkesfagløftet, sier Eli Bergseng, som er avdelingsleder for FBIE.

Glade for muligheten 

Unge fra hele Innlandet fylke har mulighet til å søke, så det er også store geografiske avstander det er snakk om.

– I starten var det lite hjelp å få. Nå er rådgiverne blitt bedre, men jeg tror det er feil å legge alt ansvaret på dem. Kontaktlærerne bør også gjøre en innsats når det gjelder utdanningsvalg, for de kjenner elevene bedre, mener Eli Bergseng.

Etter hvert som tilbudet er blitt bedre kjent, har søkertallet steget, og på vg1 er det nå full klasse på 15 elever.

Stemningen er hektisk hos vg2-elevene. Et erme på prøvemodellen i lerret skal festes riktig. Hvor langt ned bør knappene gå, og blir det finere med spensel i siden? Oppgaven er å designe ytterplagg som Gudbrandsdalens Uldvarefabrik skal bruke i promoteringen sin, og om kort tid skal de ha en videokonferanse for å presentere forslagene. Dette er en del av et langvarig samarbeid, som stiller høye krav til både lærere og elever.

En krevende bransje

Søm- og tekstilbransjen har endret seg mye.

– Det legges større vekt på design, og mange av jobbene krever høyskoleutdanning, og da er det nyttig med studiekompetanse i tillegg, sier Unn Andri Bjørnbakken, som er en av tre faglærere. Hun ser også at de tre årene gir gode muligheter for modning hos elevene.

Selv er Unn Andri Bjørnbakken utdannet fra Textilhögskolan i Borås, og har en fortid som designer innen både mote og sport. Et år jobbet hun også i Hongkong. De siste ti årene har hun vært lærer ved Hamar katedralskole.

Store deler av søm- og tekstilindustrien her i landet er lagt ned, og det meste importeres fra utlandet.

– Jeg tror vi er i ferd med å bygge oss opp igjen her hjemme. Kampen for klima, miljø og bærekraft gjør at det må skje en endring, sier faglærer Pernille Skurdal. Hun gleder seg over å se «det skapende mennesket» utfolde seg på systuene, med kreativitet og estetikk som motor.

– Elevene koser seg, samtidig som de får utdanningen sin. Og de gjør alt fra idé til ferdig produkt.

Hvis dette høres litt slent­rende ut, så er ikke dette stedet der du kan snurpe sammen et eller annet og slippe unna med det.

 Det elevene lager, skal se salgbart og proft ut. De skal ut i en seriøs og kynisk bransje, og det krever at de både leverer kvalitet og er løsningsorienterte, mener de to faglærerne.

Pernille Skurdal har sin grunnutdanning fra Den internasjonale motefagskolen Esmod, har to fagbrev og har drevet egen bedrift i mål- og skreddersøm. Der har hun også hatt lærlinger.

– Jeg brenner for faget og er glad for at de ville ha et løp i Innlandet. For fremtiden har jeg tro på å konsent­rere seg om det kortreiste, sier Pernille, som får støtte av kollega Unn, som mener at det er bærekraft og kvalitet som vil bli det viktigste.

Rett på proff skjorte

Inne i rommet til vg1-elevene er de i gang med å lage skjørt. Det kreves ingen forkunnskap for å komme inn på utdanningen, og noen av elevene hadde aldri tatt i en symaskin tidligere, så læringskurven har vært bratt.

– Vi startet helt fra bunnen, og alle laget et handlenett, sier faglærer Unn Andri Bjørnbakken. Så skulle elevene raskt et steg opp og produsere en skjorte, med alle detaljene som hører med.

Arbeidet startet med at elevene tegnet skjorten, laget et mønster til seg selv og gjorde alt fagmessig fra første stund. Med til utdanningen hører også å lære Adobes digitale tegneprogram.

– Det fineste øyeblikket er når sømverdenen åpner seg og elevene skjønner at de skaper noe tredimensjonalt. Klærne de har tegnet, er ikke bare noe flatt nede på bordet, sier Unn.

Nå er elevene i gang med å lage hvert sitt skjørt, og lerretsmodeller i halv størrelse er på plass på bystene ved vinduet. De er korte og lange, vide og trange.

Flyttet for å gå på søm

Magnhild Røbergshagen gjør siste finpussen på skjorten hun har laget. 16-åringen har flyttet fra Dokka til Hamar for å ta denne utdanningen, og det betyr også en tilværelse på hybel.

– Det hørtes kjedelig ut å ta bare studiespesialisering, og jeg liker å være kreativ, så dette er en fin kombinasjon. Det aller artigste er å se det ferdige produktet, sier Magnhild, som ikke har lagt planer videre ennå.

Litt bak henne sitter Toby Berntsen og arbeider med modellen til et klokkeskjørt hun har designet, og det gjelder å få på plass de avanserte detaljer nederst. Toby har søkt målrettet, liker søm og motetegning og har lyst til å fortsette i den retningen.

På skolen har hun tilgang på både moderne industrisymaskiner og kyndig hjelp, så da gjelder det å ta et sting om gangen.

Redesign er det vanskeligste

Ute i fellesområdet har elevene presentert et jeansprosjekt. Redesign har vært populært de senere årene, men lærerne er ikke like begeistret over alt som gjøres.

– Dette er noe av det vanskeligste, for det krever mer å endre enn å sy nytt. Derfor kan du fort ødelegge materialene i stedet for å gi dem lang levetid, advarer Unn Andri Bjørnbakken.

Når det gjelder redesign, så har elevene laget grunnmønster etter egne mål og sydd nye bukser av gamle jeans.

– De har også lært om jeansens historie.

Ros og gode råd

Hos vg2-elevene nærmer det seg videokonferanse.

– Tre minutter igjen, så få på plass det ene ermet, så jakka ser ferdig ut fra den ene siden, og kanskje den kragen skal flyttes litt ned? Faglærer Pernille Skurdal skynder på, og spenningsnivået stiger.

Renate Veslum fikser på fronten av jakkemodellen hun har laget, og skynder seg bort gangen med bysten. Representanten fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrik hilser blidt fra skjermen, og gjennomgangen av alle ytterplaggene kan begynne. Her er det vennlige innspill og faglig profesjonalitet som gjelder.

Interessen for utdanningen er stigende, og det er 15 elever som har meldt seg for utplassering fra 10. klasse.

Lærer og skredder Veronika:Vi må forberede oss på å ha færre klær

Aina redesigner brudekjoler fra Fretex