Skolestart med mye usikkerhet for ukrainske barn

Rektor Mykhajlo Aliokhin jobber med å klargjøre tilfluktsrommet i kjelleren under skolebygningen i hovedstaden Kyiv. Elevene hans må trolig tilbringe mye av tiden under bakken når Ukrainas skolesemester starter denne uka.

Klasserommene i bygningen er fortsatt preget av at elevene brått måtte forlate skolen 23. februar, dagen før Russland invaderte landet. Skolesekker og eiendeler ligger strødd utover. I tiden som har gått, har luftvernsirenene overtatt lyden fra skoleklokkene. Men nå håper alle på en slags normal skolehverdag – selv om mye vil være annerledes.

Nede i tilfluktsrommet er det ingen vinduer. Skrivebord, tavler, bøker og globuser er fraværende.

– Så snart en sirene går, vil lærerne umiddelbart bringe barna ned i kjelleren, uavhengig av hvilken aktivitet som er satt i gang, sier Aliokhin til AFP.

– Men målet er at lærerne fortsetter undervisningen her nede på en så rolig måte som mulig, legger han til.

Til tross for de tøffe forholdene håper han at en tredel av hans 460 elever, mellom seks og 16 år, kommer tilbake når skolene nå har åpnet igjen for første gang siden krigen startet.

Les også: Ukrainske Kateryna (30) har fått jobb – men mangler barnehageplass til datteren

Gleder seg til skolen

– Jeg bor rett ved siden av skolen min, forteller 16 år gamle Polina, som gleder seg til å begynne igjen.

– For å være ærlig, nå vil vi bare leve livet fullt ut etter to år med covid og seks måneder med krig. Vi er ikke redde. Vår generasjon har bestemt seg for å leve her og nå, forklarer hun. Jeg vil dessuten være tryggere på skolen, fordi vi der vil bli brakt i sikkerhet på en organisert måte, mener hun.

Mange foreldre synes imidlertid det er vanskelig å sende barna fysisk på skolen. Ukrainas utdanningsombudsmann Sergiy Gorbatsjov forteller at et flertall av foreldrene ikke vil sende barna på skolen av frykt for angrep.

Skoler i områder som ligger nær frontlinjen, tilbyr uansett bare fjernundervisning. – Frammøte er ikke mulig der, understreker Gorbatsjov.

Rektorer og barnehagestyrer fikk det travelt da to busslaster med flyktninger kom til Ålgård

Youlia Sjatravenko-Sokolovytsj i Kyiv bestemte seg for at hennes sju år gamle datter Myroslava skulle vende tilbake i klasserommet når undervisningen ble gjenopptatt torsdag.

– Selvsagt er vi redde, men jeg kan ikke frata barnet mitt et sosialt liv. Jeg stoler på at den ukrainske hæren vil forsvare oss, sier hun.

– Og det faktum at vi er i ferd med å vende tilbake til et mer eller mindre normalt liv, gir meg håp, legger hun til.

Totalt ødelagt

En skole i byen Tsjernihiv, ca. 130 kilometer nord for Kyiv, er så ødelagt av russisk bombardement at den må holdes stengt. Skolebarna spres derfor på klasserom som er opprettet rundt om.

Den gamle lekeplassen deres ved skolen brukes fortsatt, men leken har endret seg. Nå leker barna at de setter opp kontrollposte, r og de imiterer lyden av raketter.

Mye av Tsjernihiv og landsbyene rundt omkring ble påført store ødeleggelser under intens artilleribeskytning i de første fasene av krigen. Da russerne trakk seg tilbake, etterlot de 133 skadde skoler i regionen og 11 andre totalt ødelagte.

Gode og vonde minner

Elleveåringen Polina Burenko drar av og til bort til sin gamle skole, skole nr. 21. Sammen med bestevenninnen liker hun å minnes livet før invasjonen.

– Det jeg er mest lei meg for, er at livet aldri blir det samme igjen, sier hun til nyhetsbyrået AP. Hun ser opp mot klasserommet i andre etasje der hun pleide å sitte.

Polina vendte nylig tilbake til byen etter at familien hennes først hadde flyktet fra landet. Flukten kommer hun aldri til å glemme.

– Da vi dro, skjøt russerne mot bilen vår og drepte sjåføren, som var en nær venn av familien, sier hun stille.

Les også: En flyktning-kompetent skole

Vil ikke være hjemme

16-åringen Khrystyna Ignatova er ikke i tvil om at hun vil tilbake på skolen.

– Jeg vil ikke være hjemme lenger. Jeg savner atmosfæren og fellesskapet, sier hun. Hun gleder seg til å starte på en ny skole og sier at hun ønsker å legge de siste seks månedene med krig bak seg.

– Det som hendte oss, er en tragedie, og jeg har grått mye over alt jeg har mistet. Jeg savner den gamle skolen min, vennene og lærerne mine. Men nå blir det en ny skole, nye lærere og venner. Livet må fortsette, sier Khrystyna utenfor ruinene av sin gamle skole.

Hun måtte selv tilbringe en måned i et tilfluktsrom i en kjeller. Hennes største frykt er at de russiske styrkene skal komme tilbake.

– Noen ganger, når luftvernsirenene høres, får jeg panikk. Det føles som om jeg blir omgitt av en tåke, og skremmende minner dukker opp i hodet, sier hun.

For å overvinne frykten har hun sluttet med nettundervisning.

– Jeg må se klassekameratene mine ansikt til ansikt og ikke via skjermen på telefonen min, forteller hun.