UDF-lederen roser Venstre for lærer-forslag

Tirsdag ble det kjent at Venstre vil legge frem et forslag i Stortinget om å gjøre «lærer» til en beskyttet tittel.

En beskyttet tittel er en yrkestittel som krever at man har fullført en bestemt utdanning og har offentlig godkjenning. Får Venstre støtte i Stortinget vil det i praksis bety at de som underviser i skolen i dag, men ikke har lærerutdanning, må få en annen tittel enn lærer.

Det faller i smak hos Utdanningsforbundet.

– Venstre skal ha honnør og ros for å løfte frem et forslag som kan bidra til å styrke lærernes profesjonsrolle og status. Det viser at Venstre har lyttet til lærerne under lærerstreiken og skjønt hvor alvorlig det er at nesten hver femte lærer i skolen, målt i årsverk, mangler lærerutdanning, sier forbundsleder Steffen Handal.

– På hvilken måte vil det øke lærernes status?

– Vi mener det er viktig å vurdere å beskytte lærertittelen og at det ikke skal være tvil om hvem som kan kalles lærer. Lærertittelen må knyttes til fullført lærerutdanning, sier Handal.

Vil også ha en lovendring

Han understreker at all lærerutdanning består av både pedagogikk og undervisningsfag. All lærerutdanning har også veiledet praksis, og en løpende skikkethetsvurdering av studentene. Lærerutdanningene er lovregulerte og styrt av nasjonalt fastsette forskrifter om rammeplaner.

– Men om Venstre får gehør for sitt forslag får det ingen konsekvenser utover en tittelendring for dem som i dag underviser uten lærerutdanning?

– Det må også avklares hva slags kompetanse som skal til for å kunne jobbe som lærer. Utdanningsforbundet ønsker å stramme inn opplæringsloven og reglene for hvem som er kvalifisert som lærer. Men vi trenger begge deler, både å beskytte lærertittelen og endre loven. Venstres forslag er et skritt i riktig retning, sier Handal.

En overgangsfase

Utdanningsforbundet har tidligere gått ut med at de ønsker å fjerne fem ord i opplæringsloven.

I loven heter det at «alle som skal tilsettes i undervisningsstilling må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanene for lærerutdanningene, eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse.» Det er de fem siste orda, «eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse» UDF vil ha bort.

– Grunnen til at vi ønsker å stramme inn reglene er av hensyn til elevene. De har krav på å bli undervist at personer som er kvalifisert for jobben, sier Handal.

Under lærerstreiken var bruken av ukvalifiserte et viktig poeng for lærerorganisasjonene. På spørsmål om hva som er målet for forbundet - om det er å få alle uten pedagogisk utdanning ut av undervisningsstillinger i skolen, svarer Handal:

– Målet er at elevene blir undervist av kvalifisert personale. Men vi er i en situasjon der vi har stor lærermangel i Norge og mange som underviser uten å være kvalifisert for jobben. Derfor trenger vi en overgangsordning der de det gjelder vil få tilbud om nødvendig tilleggsutdanning. Og vi må gjøre det mer attraktivt både å bli lærer og stå i læreryrket .

– Hva med bruk av vikarer uten lærerutdanning?

– Vi er ikke der hvor vi i morgen kan stenge døra for dem, men vi bør øke ambisjonene for undervisningen elevene får.

– Skjer ting politisk nå

Handal sier de noterer seg at det skjer ting politisk nå. I forbindelse med åpningen av Stortinget fremmet SV forslag om å lovfeste elevenes rett til lærerutdannede lærere i alle sine fag, samt en tidsplan for innfasing av et slikt lovkrav. Det er i tråd med Utdanningsforbundets politikk. Nå kommer altså også Venstre på banen.

– Det tolker vi som at de noen partier har lyttet til lærernes krav under streiken, sier Handal.

– Dersom lærer blir en beskyttet tittel, vil det være en brekkstang for dere i fremtidige lønnsoppgjør?

– Helt klart. Det vil tydeliggjøre hvor mange ukvalifiserte som underviser i skolen, og hvilket behov vi har for å rekruttere og motivere flere til yrket. Da er lønn viktig.