,– Jeg har kikket på hva vi gjorde etter lærerstreiken i 2014. Da sendte Utdanningsdirektoratet ut et rundskriv med mulige tiltak for å ta igjen tapt undervisning og den gang ble det åpnet for at vi kunne bruke penger fylkeskommunen hadde spart i lønnsutgifter. Avklaringer rundt disse tingene blir viktige denne gangen også, sier rektor ved Skedsmo videregående skole i Lillestrøm, Wenche Rudshaug.
Annonse
Skolen ble tatt ut i streik ved skolestart, den 22. august i år. Nå er de på sjette uka uten et fullverdig skoletilbud til elevene.
– Det er klart det er krevende med en langvarig arbeidskonflikt, og Skedsmo videregående er rammet av et stort streikeuttak. Men dette er spillereglene i arbeidslivet. Min jobb er å løse de driftskritiske utfordringene så godt som mulig, men det er klart streiken får konsekvenser, sier hun.
En av dem er at elevene går glipp av mange undervisningstimer. Rudshaug forteller at noen har amputerte timeplaner, mens andre ikke får undervisning i det hele tatt. Når konflikten er over blir det skolens oppgave å forsøksvis ta igjen tapt læring.
– I 2014 var aktuelle tiltak for oss utvidet leksehjelptilbud, innføring av tolærersystem i klasser som var hardt rammet, tilbud om ekstraundervisning for enkeltelever og eksamensforberedende kurs. Dersom vi får en like tydelig tiltakspakke denne gangen skal vi klare å gjøre mye for elevene.
Lærerstreiken har pågått siden juni. Etter skolestart har den gradvis vært trappet opp. Helgens møter mellom partene hos riksmekleren førte heller ikke til noen løsning. Nå streiker cirka 8.600 lærere over store deler av landet.
Noen kommuner har vært ekstra hardt rammet, blant annet Lillestrøm og Bergen. Der er elever vært uten undervisning i både fem, seks og snart sju uker.
– Dersom ikke alle elever får mulighet til å ta igjen tapt undervisning, og streiken har gjort at de ikke er rustet for å konkurrere med andre elever, må eksamen i 2023 vurderes, uttalte leder for Elevorganisasjonen, Aslak Berntsen Husby til Utdanningsnytt tidligere i september.
Rektor ved Skedsmo videregående, Wenche Rudshaug, sier hun vil forholde seg til det Utdanningsdirektoratet og skoleeier bestemmer når det kommer til eksamen.
– De har gjort gode vurderinger under pandemien, og jeg er sikker på at de gjør det igjen. Men det er viktig å understreke at pandemi og streik er to ulike ting: I pandemien kunne vi sette inn kompenserende tiltak. Det kan vi ikke nå, sier hun.
Guri Reikvam er rektor ved Slåtthaug ungdomsskole i Bergen. De er i sjette streikeuke. Og også Reikvam er bekymret for hvilke konsekvenser streiken har for elevene. Skal de klare å ta igjen undervisningen, er de avhengig av ekstra ressurser, sier Reikvam.
– Vi er allerede i dialog med kommunen om de kan bidra slik at vi kan sette inn gode tiltak, sier hun.
– Det er ikke slik at vi bare kan putte på flere undervisningstimer for å løse dette. Læring skjer i prosess med andre, over tid.
Reikvam beskriver situasjonen som svært krevende.
– Vi har noen elever som er her noen timer hver dag, mens andre elever ikke er her i det hele tatt. Det er klart at dette er et stort tap, både faglig og sosialt, for elevene.
Under lærerstreiken i 2014 jobbet Slåtthaug-rektoren som avdelingsleder ved en annen skole. Da innførte de ettermiddagsskole for å kompensere for tapt undervisning.
– Det er mange muligheter. Det er vanskelig å ta igjen tapt undervisning, men med ekstra ressurser vil vi kunne kompensere for noe av den undervisningen som er gått tapt, sier hun.
Rektor ved Skedsmo videregående skole i Lillestrøm, Wenche Rudshaug, sier hun bruker mye tid på å snakke med elevene for tiden. Hun sier mange av dem er bekymret for hva de går glipp av.
– Når streiken er over må vi kartlegge hva de trenger, både faglig og sosialt, sier hun.
– En problemstilling som er blitt diskutert i streiken er elevenes lovfestede rett opp mot streikeretten. Gjør du deg noen tanker om den problemstillingen?
– Det er en interessant juridisk problemstilling som jeg håper departementet vil følge opp også etter streiken.