- Resultatet av lærerstreiken er like mye elevenes tap som lærernes tap, skriver Sairan Marofi.
Ill.foto: Mostphotos
Hvorfor var lærerstreiken også en streik for elever med minoritetsbakgrunn?
Debatt: – Resultatet av lærerstreiken er like mye elevens tap som lærerens tap.
De to siste årene som masterstudent i tilpasset opplæring har jeg gjort meg mange meninger som er basert på utdanningsforskning, om hvordan en kan tilpasse undervisningen for elever i den norske skolen. Spesielt har jeg hatt stor interesse for mangfold og det flerkulturelle i utdanning, og i det meste av forskning innenfor studiet vurderes lærerrollen som signifikant for å få optimal opplæring. En trenger dyktige og engasjerte lærere for å få en opplæring som er basert på tilpasset opplæring, anerkjennelse av elevene og anerkjennelse av deres faglige og sosiale behov i skolehverdagen.
Vi har lest mye i mediene at foreldre med ekstra sårbare barn har ytret sin misnøye og bekymring for hvordan lærerstreiken rammer deres barn ekstra hardt, noe jeg er enig i. Men det jeg er uenig i, er hvem som skal ansvarliggjøres for det.
Lærerne streiket fordi de ikke får en rettferdig lønn og en lønn som er i samsvar med deres innsats og utdanning. Jeg har venner som har tre års utdanning innenfor ingeniørfaget og som tjener betydelig mer enn meg med sju års utdanning. Her kan ikke KS bruke etterspørsel som unnskyldning for de store lønnsforskjellene, for etterspørsel og mangel på lærere er en reell samfunnsutfordring.
Les også: Barneombud krever svar om sårbare barn under lærerstreiken
Men vi kan gjerne forklare lønnsforskjellen blant annet med at læreryrket er et kvinnedominert yrke, den forklaringen er mer legitim etter min mening. Hvis lærerne har en så kritisk funksjon, noe som stemmer, burde de da ikke få en lønn som står i samsvar med ansvaret de har for elevene?
Nå som leserne vet hvor jeg står i denne saken, vil jeg gjerne tale minoritetenes perspektiv. Min hensikt er ikke å presentere minoritetselever som en homogen gruppe med masse utfordringer, derfor avgrenser jeg denne gruppen til nyankomne innvandrere eller elever med innvandringsbakgrunn som har en del faglige, sosiale og språklige utfordringer.
Under pandemien var denne gruppen hardt rammet av at mye av særskilt norskopplæring ble satt til side, på grunn av mangel på lærere, siden vi måtte ha mindre grupper i hver klasse, og lærere som hadde særskilt norskopplæring, ble plassert i andre klasser.
Under lærerstreiken ble denne gruppen igjen rammet fordi elevene mistet mange dager med undervisning. Grunnen til at jeg ser på denne gruppen som sårbar, er at deres eneste port til det norske samfunnet ofte er lærere, og disse elevene har et enormt behov for veiledning og oppfølgning på skolen.
Lærerstreiken var også en streik for de sårbare barna
Som allerede nevnt har lærere en kritisk og viktig funksjon når det gjelder inkludering av innvandrere i det norske samfunnet. Da jeg kom til Norge som 17-åring, hadde jeg ingen norske venner de første årene. De som jeg kunne oppsøke og få hjelp av, var mine lærere, og ofte åpnet kompetente lærere dører for meg som jeg ikke visste eksisterte.
Dette gjelder alt fra det sosiale til det faglige, men også mine rettigheter i Norge. De så meg og ga meg konstruktive tilbakemeldinger på det faglige og det sosiale, og de ga meg verktøy for å klare meg i det norske samfunnet. For flyktningkontoret møtte jeg kanskje maks to ganger i løpet av den vanskelige tiden min i Norge.
Kompetente lærere hjalp meg til å lære meg norsk og andre fag. De bevisstgjorde meg på mine rettigheter som en ung jente med flyktningbakgrunn, de ga meg faglig veiledning for jeg hadde mange faglige hull; det var mye jeg glipp av mens flere kriger pågikk i min barndom og ungdomstid.
De ga meg emosjonell støtte når jeg trengte det og viste meg veien til å få et bedre liv. Av personlig erfaring som flyktning og senere som lærer, ser jeg jo betydningen av kompetente lærere for alle elever, men spesielt for sårbare barn og unge. Lærere gjør mye mer enn det som står i deres stillingsbeskrivelse, dette er dessverre mange ikke helt klar over. Men det jeg ikke forstår, er at KS ikke gir etter, noe som burde være en selvfølge.
Hvilken implikasjon vil resultatet av lærerstreiken ha for de sårbare elevene?
Nå som lærerens ønske om en mer rettferdig lønn ikke ble hørt, er jeg redd for at mange av mine flinke, engasjerte kolleger vurderer andre karriereveier. Dette har jeg full forståelse for, men det vil ramme alle elever, og de sårbare elevene hardest, og det vil få store konsekvenser for de som trenger en lærer som ser barnas faglige og sosiale behov.
Samtidig har en mangfoldig og flerkulturell skole positiv effekt på identitetsdannelsen hos denne gruppen, og nå frykter jeg at enda færre personer med minoritetsbakgrunn vil søke seg til lærerhøgskolen for å bli lærere. Denne gruppen sitter med en unik språklig og flerkulturell kompetanse som vil komme den norske skolen og elever med innvandringsbakgrunn til gode. For denne gruppen trenger flere gode lærere, og flere positive rollemodeller å se opp til i skolehverdagen.
Det er forståelig at færre med innvandringsbakgrunn vil søke seg til et yrke der en blir ansvarliggjort for undervisningen, elevenes psykiske helse og mye mer uten å få en lønn som er i samsvar med alle de viktige, men utrolig krevende arbeidsoppgavene en har. En rettferdig lønn har mye å si for å rekruttere dyktige, engasjerte lærere også innenfor denne gruppen.
Resultatet av lærerstreiken er like mye elevens tap som lærerens tap. Lykke til med rekruttering av flere lærere!