SL mener lønnsnemnd må utløse en satsing på psykisk helse i skolen

Da lovforslaget om tvungen lønnsnemnd var oppe til votering i Stortinget torsdag stemte SV, Rødt, Venstre og MDG stemte alle mot, men flertallet sa ja. Dermed er det nå opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre hva lønnsoppgjøret for lærerne blir i kroner og øret.

Les også: Lærerne kan miste flere tusen kroner i lønnstillegg

Stortingsflertallets avgjørelse vekker skuffelse hos Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund (SL).

Da streiken ble avblåst hadde Folkehelseinstituttet (FHI) anslått at 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer dersom streiken fortsatte. Dette var Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persens begrunnelse for å stanse streiken.

Mette Johnsen Walker, leder i SL, sier de nå forventer en satsing på psykisk helse i skolen.

– Å bruke psykisk helse som argument for å stanse en lovlig konflikt, utfordrer den reelle streikeretten, sier Walker i en pressemelding.

– Vi forstår foreldre og andre som var bekymret for at ungene ikke fikk gå på skolen, men mener det blir feil å bruke denne bekymringen som et ledd i å innskrenke streikeretten. Ansvaret for elevenes psykiske helse hviler ikke på læreren, men er ene og alene kommunenes ansvar. Dersom streiken har medført tapt læring eller at elever dropper ut, slik flere hevder, er dette et ansvar KS må ta på sin kappe, sier hun.

Hun mener regjeringen har avslørt at det psykiske helsetilbudet i store deler av landet ikke er godt nok og at det haster å styrke laget rundt eleven.

– Nå har det vært fokusert så mye på elevene psykiske helse, både i pandemien og i streiken, at vi tar for gitt at nødvendige tiltak iverksettes. Regjeringen må derfor bevilge mer penger i framtidige budsjett, eller i form av ekstrabevilgninger, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

– I strid med streikeretten

Da forsknings- og utdanningskomiteen skulle behandle lovforslaget om tvungen lønnsnemnd leverte Utdanningsforbundet (UDF) sitt innspill. Der understreket de at de mener lovforslaget er i strid med lærernes streikerett. UDF-leder Steffen Handal sier til udf.no at han mener det i liten grad ble gjort reelle drøftinger av om noen av utfordringene med streiken kunne vært lettet med kompenserende tiltak.

– Vi er selvsagt enige i at skolen er en viktig møteplass for barn og unge. Men selv om elevene mistet opplæringstilbudet sitt, var det ingen grunn til at de skulle stå uten sosiale møteplasser. Mange andre yrkesgrupper som jobber med barn og unge var fortsatt på jobb, og kommunene kunne i mye større grad ha satt i gang tiltak for å møte elevenes behov for aktivitet og sosialt samvær, mener Handal.

I løpet av streiken fikk Utdanningsforbundet mer enn 3.000 dispensasjonssøknader. Sårbare barn og unge var en av gruppene det kunne gis dispensasjon fra streiken for. Ifølge UDF ble de aller fleste søknadene innvilget.