Kraftig nedgang i søkertallene til lærerutdanning

I år har 135 980 personer søkt om studieplass på en høyskole eller et universitet via Samordna opptak. Det er litt flere enn i fjor. Økningen er størst til økonomisk-administrative fag, IT og teknologi, mens nedgangen i søking er størst til lærerutdanningene.

Den største endringen i søkertallene sammenlignet med fjoråret, er nedgangen i antallet søkere til lærerutdanningene. Siden 2019 har det vært fire strake år med nedgang i søkingen til lærerutdanningene, og antallet søkere faller betydelig fra i fjor til i år. Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene enn i 2022.

– Selv om lærerutdanningene totalt sett tiltrekker seg mange søkere, ser vi at nedgangen de tre siste årene fortsetter også i år. Nedgangen er størst i distriktene, men også læresteder i de større byene opplever nå å få færre søkere til lærerstudiene, sier Sveinung Skule. Han leder Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, som har ansvaret for Samordna opptak.

Spesielt søkertallene til barnehagelærer og grunnskolelærer for de eldste barna faller dramatisk, her er det færre enn én søker per studieplass.

– Dette er noe som bør uroe alle oss som bryr oss om den norske skolen. Her må vi se nærmere på hva som kan være årsakene til den kraftige duppen i søkertall. Og vel så viktig: hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen? Det må vi ha en åpen og kunnskapsbasert debatt om framover, og det blir viktig med tett dialog med alle involverte parter. For å snu den negative trenden, jobber regjeringen med en rekke tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde lærere, og vi ser på nye grep vi kan ta framover, i samarbeid med dem som er tettest på denne utfordringen, sier Borten Moe.