Håndverksstrategi skal sikre kulturarven: – Nødvendig satsing
Riksantikvaren lanserer en ny strategi for å løfte tradisjonelle håndverksfag med 1 milliard kroner i støtte over de neste årene. Målet er å sikre rekruttering, kompetanseheving og bevaring av kulturarven. – Helt nødvendig, sier Norsk Håndverksinstitutt.
Publisert
Sist oppdatert
Den nye strategien skal fremme rekruttering innen håndverksfag som er viktige for å bevare fredede og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy, opplyser Riksantikvaren.
– Vi må øke kompetansen og kapasiteten innen håndverksfagene, slik at flere kan og vil arbeide med kulturminner og kulturmiljøer, sier riksantikvar Hanna Geiran. En del av disse pengene skal gå til kompetanseheving.
– Timingen er helt ideell. Med nye tilskuddsmidler kommer etterspørselen etter kompetanse på tradisjonelle håndverk til å øke, og vi oppfordrer små og store håndverksbedrifter til å satse, sier Geiran.
Eivind Falk er instituttleder for Norsk håndverksinstitutt og har sittet i styringsgruppen for prosjektet. Han sier til Yrke at dette er en viktig og nødvendig satsning.
Etterslep i vedlikehold
Ifølge Falk er det et stort etterslep innen vedlikehold av historiske bygg, spesielt innen småfag som ofte går under radaren. Han peker på alt fra kirkeklokker som ikke går riktig, til manglende vedlikehold av metallarbeid, glassarbeid og håndbokbinding.
– Vi ser at enkelte småfag, som gjørtlerfaget og storurmakerfaget, er kritiske for kulturarvens bevaring. Problemet er at det er få utøvere igjen, og mange av dem er godt voksne. Vi må gjøre noe dramatisk for å sikre kunnskapsoverføring, sier Falk. Han viser til prosjekter hvor håndverkere og konservatorer samarbeider, for eksempel ved restaureringsarbeid av kirkebygg. Dette skaper en viktig arena for kunnskapsutveksling og opplæring av neste generasjon håndverkere.
Register over håndverkere
Eivind Falk fremhever også viktigheten av å knytte kirkeeiere og håndverkere tettere sammen, slik at markedet for restaurering blir mer velfungerende.
– Vi har allerede et register over håndverkere som har kompetanse innen tradisjonshåndverk. Men dette ønsker vi å oppdatere og gjøre mer brukervennlig, slik at det blir enklere for eiere av kulturminner å finne kvalifiserte håndverkere, sier han.
Bevaring av kirkebygg
Bakgrunnen for den nye strategien er tilskuddsordningen for kulturhistorisk viktige kirkebygg – Kirkebevaringsfondet - som ble lansert tidligere i år. Fondet skal dele ut 300 millioner kroner i 2025, før det trappes opp til 500 millioner kroner årlig. I tillegg er det foreslått i statsbudsjettet for 2025 å gi over 500 millioner i tilskudd til andre kulturhistorisk viktige bygg og fartøy, i tillegg til 137 millioner hos Kulturminnefondet.
– Til sammen vil dette være over én milliard i tilskudd til kulturminner, kulturmiljøer og landskap i hele Norge, opplyser Riksantikvaren.
Kompetanseheving
En del av disse pengene skal gå til kompetanseheving.
Riksantikvaren ønsker nå at det tradisjonelle håndverket skal få et nasjonalt løft. For å utvikle strategien har hun fått innspill fra både Utdanningsdirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Kulturdirektoratet, NHO Byggenæringen og Norsk Håndverksinstitutt som har deltatt i styringsgruppen.
– Dette er et tema som går på tvers av flere sektorer. Både næring, utdanning, kultur og miljø har interesser, ønsker og behov for utvikling av håndverksfagene, og vi må arbeide sammen for å løfte dem fram, sier Geiran.
Trenger økte midler
Eivind Falk er enig i at det er nødvendig å satse på kompetansebygging og kunnskapsutvikling. Men strategien bør også følges opp med en tydelig satsing fra Kunnskapsdepartementet, fremholder han.
– For små håndverksbedrifter, spesielt innenfor de verneverdige tradisjonshåndverksfagene, kan det være krevende å ta inn lærlinger, og dagens tilskuddsordninger er ofte for små. Et økning av opplæringstilskuddet til disse fagene vil være et viktig virkemiddel.
Ungdom er interesserte
Til tross for utfordringene ser Falk en positiv trend:
– Vi merker økende interesse for tradisjonshåndverk blant unge. Det grønne skiftet og trenden med å reparere og skape med egne hender gjør dette enda mer aktuelt, sier han. Prosjekter som Ungt tradisjonshåndverk, som drives i regi av håndverksinstituttet, har allerede fått stor oppslutning, og Falk håper den nye strategien vil bidra til å bygge videre på denne interessen.
– Hvis vi virkelig ønsker å ta vare på kulturarven vår, må vi satse på håndverksfagene – før det er for sent, avslutter Falk.
