Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ga et fat med epler til nyvalgt leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.
Foto: Jørgen Jelstad.
I dag sendes lovforslag om krav om lærerutdanning for lærere ut på høring
Et fat med epler og et løfte om at nå kommer lovforslaget med krav om lærerutdanning for å bli fast ansatt som lærer i skolen. Slik møtte en ny kunnskapsminister en ny lærerleder.
I august ble det kjent at regjeringen ønsket å lovfeste et krav om at fremtidens lærere må ha lærerutdanning. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) kunne avsløre fra talerstolen på Utdanningsforbundets landsmøte tirsdag at det etterlengtede lovforslaget bli offentliggjort onsdag.
– Min oppgave er å gi dere best mulige rammer, sa hun til stor applaus fra salen før hun litt etter overrakte et fat med epler som gave til den nyvalgte lederen av Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.
Onsdag morgen kom pressemeldingen fra regjeringen om at lovforslaget er sendt på høring.
– Endringen vil bidra til at barna våre får
god opplæring av lærere med lærerutdanning, og til å utvikle skolen. Det vil også
bidra til å øke statusen til læreryrket, og være med på å gjøre det mer
attraktivt for de som skal velge en utdanning, sier kunnskapsminister Kari
Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.
Et krav om lærerutdanning for å kunne bli ansatt som lærer
har lenge vært en kampsak for lærerorganisasjonene.
Dagens lovverk har smutthull som gjør det mulig å ansette folk i lærerstillinger uten at de har godkjent lærerutdanning. Det har også ført til en langvarig krangel mellom KS og
Utdanningsforbundet om hvor mange lærere i skolen som egentlig er ukvalifiserte.
I dagens lov er det et krav om at den som ansettes i lærerstilling skal ha «relevant faglig og pedagogisk kompetanse», noe som åpner for tolkning. Regjeringen foreslår å endre dette til et krav om «relevant lærerutdanning». Dermed håper de å tette smutthullet.
– Vi satser på læreren. Sammen med partene
har regjeringen kommet fram til et forslag om en lovendring som skal
understreke og løfte fram betydningen av at lærere har lærerutdanning, sier Nordtun
i forbindelse med fremleggelsen av lovforslaget som nå sendes på høring.
Utdanning, ikke erfaring
Regjeringen foreslår også å endre forskriften til
loven. Det er i forskriften i dag et krav om at alle som skal ansettes i
lærerstilling har pedagogisk bakgrunn som samsvarer med kravene i
lærerutdanningene, eller «tilsvarende pedagogisk kompetanse». Denne
vurderingen er det skoleeier som gjør ved ansettelse.
– For å holde lik og høy kvalitet over hele
landet foreslår vi at dagens krav om «tilsvarende pedagogisk kompetanse»
endres til «tilsvarende pedagogisk utdanning», forklarer Nordtun.
Det betyr at søkere må ha pedagogisk utdanning for å
kunne bli fast ansatt som lærer. Pedagogisk erfaring vil ikke være
tilstrekkelig.
Midlertidig ukvalifisert
Problemet er at det mange steder i landet ikke
finnes nok lærerutdannede lærere til å fylle alle faste stillinger.
Etter talen på landsmøtet sa Nordtun at dagens regler om mulighet til å ansette midlertidig vil bestå. Med andre ord: Får ikke skolen søkere med lærerutdanning, kan de ansette noen uten i en midlertidig lærerstilling.
– Hvordan
skal dere løse utfordringen med å få nok lærere til å fylle stillingene?
– Her har vi en oppgave med å løfte attraktiviteten
til yrket. Og i samarbeid med partene jobber vi med en strategi for nettopp det, sa Nordtun etter talen på landsmøtet til Utdanningsforbundet.
Regjeringen foreslår også en språklig endring i loven for å
synliggjøre at skolene bør forsøke å ansette under forutsetning av at personen
fullfører en lærerutdanning, før annen midlertidig ansettelse.
– Når skolene ikke får søkere til lærerstillinger som
oppfyller kompetansekravene, mener jeg det er viktig at de vurderer å ansette
de som ønsker å fullføre en lærerutdanning. Mange kommuner gjør dette allerede
i dag, og nå foreslår vi endringer i loven som vi mener vil støtte det
arbeidet, sier Nordtun i pressemeldingen.
Ingen avskilting
Kunnskapsministeren understreker at endringene ikke
vil føre til noen avskilting av lærere.
– Selv om vi mener at lærerutdanningen skal ligge til grunn,
skal vi ta vare på dyktige og erfarne ansatte som har jobbet i skolen lenge. Ingen som er ansatt i lærerstilling
skal avskiltes, sier Nordtun.
Er du fast ansatt som lærer når de
foreslåtte reglene trer i kraft, vil ikke forslaget ha betydning for deg,
understreker hun.
–
Vi ønsker oss tilbakemelding i høringen på alle forslagene, og på hvilke behov
det er for overgangsregler.
Dette er forslaget
Slik oppsummerer Kunnskapsdepartementet forslaget til endringer:
- å stille krav om relevant lærerutdanning i lovens hovedregel om ansettelse i lærerstilling.
- å endre kravet til pedagogisk kompetanse i forskrift til opplæringsloven, slik at pedagogisk praksis ikke lenger skal kunne vektlegges i vurderingen av om en søker har tilsvarende pedagogisk kompetanse som lærerutdanningene gir.
- språklige endringer for å fremheve at ansettelse på vilkår bør vurderes før annen midlertidig ansettelse.
- å tydeliggjøre i loven at det kun er de som er ansatt i lærerstilling som kan ha faglig ansvar for opplæringen.
Høringsfristen er 5. januar, og
departementet tar sikte på at de foreslåtte regelendringer kan tre i kraft i
august 2024, samtidig som det er planlagt at ny opplæringslov med forskrifter
trer i kraft.