Sjenerte barn trives dårligere i barnehagen enn andre barn. – De står ofte og ser på at de andre barna leker og vet ikke alltid hvordan de skal få bli med, sier forsker Catharina van Trijp.

Publisert Sist oppdatert

I Byfjordparken barnehage i Stavanger gjør de seg klar til å ta imot barna etter sommerferien. De ansatte vet at noen gruer seg mer enn andre til barnehagestart. 

– Å starte i barnehagen kan være vanskelig for mange barn, men det er ofte ekstra utfordrende for de sjenerte, sier forsker Catharina van Trijp.

Det er de sjenerte Byfjordparken barnehage har et spesielt fokus på denne tiden av året. 

– Disse barna synes det er vanskelig å ta kontakt med andre barn. De bruker mye tid på å bli trygge og delta i sosiale samspill, sier Gøril S. Holm. 

Hun er pedagogisk leder i en småbarnsavdeling i Byfjordparken barnehage. Den ligger like ved sjøen i Stavanger og har et stort lekeområde på taket. Her leker 100 barn hver dag, men ikke alle er like aktive i leken.

– På storavdeling har barna ofte rolleleker. Der dukker det også opp dilemmaer. Vi ser at noen barn alltid får de mindre attraktive rollene som lillesøster, baby eller hund. Det kan i verste fall være mobbing, men det finnes også barn som ønsker disse rollene. Ikke alle vil gå inn og ta rollen som president og få den oppmerksomheten det medfører, sier Yvonne B. Bruhn, som er avdelingsleder for en avdeling for store barn. 

– Du må ta en vurdering. Skal du pushe et sjenert barn til for eksempel å være dagens hjelper foran alle de andre, eller skal vi la det få slippe, spør hun. 

Pedagogene der velger ofte å la barnet slippe.

–Hvorfor må alle komme frem? De må jo ikke det, sier Gøril S. Holm. 

Pedagogene balanserer mellom å dytte dem ut av komfortsonen og å la dem få slippe. 

Fire ulike temperament

– Det som ofte kjennetegner de som er sjenerte, er at de tar en observerende rolle. De tør ikke hive seg ut i leken, sier Yvonne B. Bruhn. 

– Det kan se ut som om de sjenerte barna har det fint når de leker alene, men ofte er de alene fordi de ikke vet hvordan de kan komme inn i lek med andre barn. De vil gjerne være med, men de tør ikke, sier forsker Catharina van Trijp. 

Hun er førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger og har skrevet doktorgrad om sjenerte barn. Disse barna har det særlig vanskelig når de begynner i barnehagen og møter nye omsorgspersoner, nye barn og et helt nytt miljø. 

Hennes forskning viser at sjenerte barn mistrives oftere enn andre, blant annet fordi de gjerne vil leke. 

– Når barn er sjenerte, tenker man kanskje at de ikke er sosiale, men det er to ulike ting. Når barna er sammen med noen de føler seg trygg med, kan de være veldig sosiale, sier van Trijp. 

I doktorgradsavhandlingen, som er en del av forskningsprosjektet Trygg før 3, har hun sett på de yngste barna opp mot fire typer temperament. Sjenanse, hvor aktive barna er, hvor emosjonelle og hvor sosiale de er.

– Sjenerte barn kan ha utfordringer med å komme inn i lek med andre barn. De trenger litt ekstra tid for å bli kjent med andre og føler seg tryggere når de kan være med folk de kjenner godt, sier forskeren. 

Forskerne i Trygg før 3-prosjektet sendte spørreskjema til både ansatte og foreldre for å finne ut hva barnets temperament og dets trivsel var. 

– Vi fant ut at barn som er mer sjenerte eller emosjonelle, har det vanskeligere enn andre barn i barnehagen, sier van Trijp. 

Hun sier det er lurt å støtte de sjenerte barna når man merker at de ser på andre barn. Da kan man spørre om de har lyst til å være med i den leken og invitere barnet med.

– Jeg tenker det er veldig viktig at de som jobber i barnehage, er bevisst på at temperamentet har så mye å si for hvordan man trives, sier van Trijp. 

Hun mener det er viktig at barnehagelærere sammen med foreldre finner ut hvilken type temperament barnet har. 

– Det handler ikke om å si «du er sjenert» eller «du er emosjonell», men om å være litt mer bevisst på at alle har temperament. Og ut fra temperament har man ulike behov. 

Krever mye av ansatte

– Før barn begynner hos oss, har vi samtaler med foreldrene, og vi observerer barna. Ut fra dette vurderer vi hvilket temperament barnet har, forklarer pedleder Yvonne B. Bruhn. 

Temperamentene er de samme som forskerne opererer med; sjenerte, aktive, emosjonelle og sosiale. 

– Dette er ikke båser vi plasserer dem inn i, men hjelp for oss som jobber med barna. Det gjør oss mer bevisst på hva de ulike barna trenger av hjelp og støtte fra oss, sier Gøril Holm.

Det temperamentet de to barnehagelærerne opplever at er mest utfordrende for oppstart i barnehage, er sjenanse. 

– Vi sier at dette er barn som er «slow to warm up». Det tar tid for dem å bli trygge i nye settinger, og det tar tid for dem å tilpasse seg, om det er nye personer. 

I Byfjordparken forsøker de ansatte å hjelpe de sjenerte inn i leken.

– Sjenerte barn er ofte sosiale. De ønsker og trenger å være en del av fellesskapet. De trenger vennskap og å oppleve å være en del av leken. Men miljøet rundt må tilpasses så de kan lykkes, sier Yvonne B. Bruhn. 

De to barnehagelærerne mener det er veldig viktig å støtte sjenerte barn, og være forsiktige med å presse dem for mye.

– Overganger kan være vanskelig, og mange av disse barna har en redsel for nye situasjonene. Dersom man ikke behandler disse barna riktig, kan de utvikle angst, sier Bruhn. 

Hun mener ansatte i barnehagen kan gjøre mye for å øke trivselen til sjenerte barn.

– For meg er det viktig å kunne lese barn for å se hva de trenger. Når trenger de støtte og når skal jeg trekke meg litt vekk? Den voksenrollen er ekstremt viktig.

Hun innrømmer at det kan være krevende å gi sjenerte barn oppmerksomheten de trenger. 

– Vi som jobber her, er ærlige med hverandre. Noen ganger går jeg til en kollega og sier at nå trenger jeg faktisk en pause. Da kan det være at et sjenert barn har holdt meg i hånden eller sittet på fanget mitt hele dagen. 

Ikke bare oppstarten

I Byfjordparken lar de ansatte sjenerte barn få lov til å bruke lang tid på å bli trygge. Oppstarten starter med et langt møte med foreldrene.

– Vi snakker om barnets forutsetninger og hvor de er utviklingsmessig. Det som også blir viktig, er å snakke om temperamentet, sier Gøril S. Holm. 

Barnets tilvenning går over flere uker, med korte besøk i barnehagen.

– Vi har fire-fem treff før oppstart. Ungene kommer i lekegrupper der de bare får bli kjent med barnehageområdet. 

Allerede der observerer de barna. 

– Vi ser hvordan de reagerer i nye situasjoner og ser på personlighetstypene. Men det tar lang tid å finne ut av hvilket temperament de egentlig har, sier barnehagelæreren.

Det er ikke bare i oppstarten at de sjenerte barna har det vanskeligere enn andre. 

Forebygge senere vansker Forskerne i «Trygg før 3» undersøkte trivselen til barna både ved oppstart og etter ett år. De fant ut at hele det første barnehageåret er litt mer utfordrende for de sjenerte barna. 

– Vi fant faktisk at de barna som var mer sjenerte ved oppstarten i barnehagen, også trivdes mindre etter ett barnehageår, sier Catharina van Trijp. 

Forskeren mener det er viktig å hjelpe de sjenerte barna, slik at de kommer inn i miljøet og får venner. 

Kjennetegn ved sjenerte barn

  • Viser nøling i nye situasjoner
  • Er stille
  • Observerer andre før de deltar i leken
  • Fysisk klamring
  • Blir engstelige og/eller emosjonelle når de skilles fra sine primære omsorgspersoner
  • Unngår øyekontakt eller å snakke i sosiale situasjoner
  • Trekker seg tilbake fra situasjoner med høy lyd og/eller mange personer
  • Uttrykker at de trives best i kjente omgivelser med kjente personer

– Vi må finne ut hva de trenger for å kunne trives. Det gjelder selvfølgelig alle barn som går i barnehage, men kanskje se litt ekstra på de sjenerte barna, sier forskeren. 

I Byfjordparken mener de ansatte at det er viktig å passe ekstra godt på de sjenerte barna.

– Problemene oppstår når man er så sjenert at det går ut over læring og sosiale relasjoner. Hvis vi ikke griper inn, kan det bli et problem, sier Yvonne B. Bruhn. 

Pedagogene frykter at de sjenerte barna som ikke får hjelp, kan få vansker senere i livet.

– Som voksne får de i verste fall høyere nivåer av depresjoner, angst, emosjonelle vansker og dårlige relasjoner til andre mennesker, sier Gøril S. Holm. 

Pedagogene hjelper barna til å bli med. 

– De ønsker å være en del av sosialt samspill, men får det ikke til. De vet ikke hvordan de skal gjøre det. De er gjerne sosiale og aktive når de er hjemme eller med folk de er trygge på, men strever i nye situasjoner, sier hun. 

– Lov å være sjenert

De to pedagogene ønsker ikke å endre barna som er sjenerte.

– Det er ikke noe galt i være sjenert, og de skal få være dem de er. Målet vårt er at de skal trives og ha det godt, sier Gøril. 

Forskningen viser at de sjenerte barna ikke har det like godt i barnehagen som andre barn. Dette jobber de ansatte i Byfjordparken mye med. 

– I samfunnet er det lagt opp til at de aktive og utadvendte lykkes best. Men i barnehagen og i samfunnet generelt er det jo mange ulike typer personligheter og temperament, og det må være like mye plass til de som er sjenerte og forsiktige, sier Gøril S. Holm. 

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS