Økende antall elever med matteangst

– Noen leser nesten ikke oppgaven før de sier «Jeg får det ikke til». Jeg tror det er ubehagelig å stå i følelsen av at man ikke mestrer det som forventes, sier Hilde Kålen. 

Hun er lærer i matematikk for ungdomstrinnet på Lauvsnes skole i Trøndelag.

PISA-resultatene kom denne uken, og viser blant annet at norske elever presterer dårligere i matematikk. I samme undersøkelse har elevene også svart på flere spørsmål rundt hva de føler når de jobber med faget. Resultatene viser økende grad av matematikkangst (se faktaboks). 

– Det er trist at så mange som halvparten av elevene er engstelige i møte med matematikk, sier Kålen.

Halvparten er engstelige 

I undersøkelsen ble seks påstander ble lagt frem for elevene (se diagram). De huket av for om de var «Svært enig», «Enig», «Uenig» eller «Svært uenig» . I diagrammet nedenfor ser du prosentandel for de som trykket «Svært enig» eller «Enig».

• 2/3 av elevene er redde for å få dårlig karakter i matte
• 1/3 av elevene er veldig nervøse når de arbeider med matteoppgaver
• Nesten halvparten av elevene blir veldig stresset når de må gjøre mattelekser
• Halvparten er engstelige for at de ikke skal klare seg i matte

PISA-undersøkelsen viser at 31 prosent av norske elever ligger på det laveste nivået i matematikk.

 Den konkluderer også med at det er en sammenheng mellom dårligere resultater og matteangst, på flere måter. Lavt nivå i faget kan skape mer engstelse, og engstelsen kan være et hinder for å lære. 

Undersøkelsen viser også at flere jenter enn gutter kjenner på negative følelser rundt matte.

Gir lettere opp

Bjørn-Terje Vangen underviser i matematikk på ungdomstrinnet på Enga skole i Meløy. Han er skeptisk til selve betegnelsen matteangst.

– Jeg kjenner igjen at noen har litt vegring mot selve faget, fordi de ikke mestrer det så godt. Men jeg ville heller kalt det matteignorans.

Med det mener han at flere elever i dag har generelt lavere innsats, utholdenhet og motivasjon.

– Det er flere i dag som gir opp hvis de ikke får det til med en gang. De er ikke villige til å slite i læringsgropa. I matte blir det særlig sårbart, fordi man bygger brikke og brikke oppå hverandre, sier han.

Han mener at elevene som jobber godt med faget stort sett takler presset i testsituasjoner godt. At faglig svake elever kan kjenne på ubehagelig følelser er naturlig, ifølge læreren.

– Det er klart at en elev som er faglig svak vil kjenne på et ubehag når de skal testes. Det gjør vi voksne også når vi får en oppgave på jobben vi er usikre på, sier Vangen. 

Også Kålen kjenner til at elevene gir opp lettere i møte med motstand. 

– Matte er et fag hvor man må tåle å ikke få til ting på første forsøk. Men det krever nok voksne som kan motivere elevene i dette underveis, sier hun.

Selv gir hun ikke så mye respons når elever reagerer med frustrasjon i mattetimene. 

– Jeg prøver heller å veilede mot det positive og være tydelig med hva jeg forventer. Når jeg kjenner eleven godt fungerer det. Vi puster, deler opp oppgaven og finner en løsning, sier hun. 

Måtte endre leksepraksis

44 prosent oppgir i PISA-undersøkelsen at de blir veldig stresset når de må gjøre lekser i matte. Kålen har selv måttet endre leksepraksis på bakgrunn av dette. 

– Elever med lav selvtillit i matte trenger å oppleve positive matematikktimer. Hvis de går ut av timen med en følelse av mestring vil vi ikke risikere å sende dem hjem og at de skal få en annen erfaring der. Da kan de heller komme til mattetimen med en god følelse igjen neste gang. 

I de tilfellene hvor hun fortsatt gir mattelekser, er det veldig individuelle lekser for å gi mengdetrening. 

Vangen er tydelig på at han ikke tror å fjerne lekser er løsningen. Han tror heller man må jobbe mer med faget.

– Lekser har blitt et fy-ord, og man er blitt redde for å stille krav til elevene. Men hvis de skal jobbe mindre hjemme vil det vises på resultatene. Man mister mengdetreningen og drillingen, sier han. 

Ifølge Vangen reagerer elevene negativt på lekser fordi det kan virke inn på fritiden deres - og skjermbruken. Han ser med bekymring på utviklingen. 

– Elever i dag har et behov for stimuli. De er vant til umiddelbar belønning på sine digitale suttekluter. De har vanskelig for å kjede seg, og å stå i noe over tid, sier han. 

Han er ikke overrasket over de dårlige resultatene på PISA-testen og mener både elever, lærere og andre må ta innover seg at matte krever jobbing.

– Krav, innsats og og resultater må bli framsnakket. Hvis ikke vil mange kjenne på tap av mestring, sier han og legger til at hvis elevene opplever mestring vil det gi økt motivasjon.

Kålen mener tett oppfølging er det viktigste tiltakte man kan sette i gang, både for å kurere matteangsten og for å få bedre resultater. 

– For å følge opp elevene er man avhengig av at det er nok ressurser. Også variert undervisning og praktiske oppgaver er en hjelp, sier hun.