Oppfordrer lærere til mer høytlesing i ungdomsskolen
Leseforsker Monica Gundersen Mitchell oppfordrer lærere i ungdomsskolen til å legge bort noen av skriveoppgavene og heller bruke mer tid på lese høyt for elevene.
– Norsklærere kan trygt våge å legge bort skriveoppgavene litt, og fokusere på lesing og samtaler om teksten. Husk at muntlighet også er en grunnleggende ferdighet, sier Monica Gundersen Mitchell.
Hun er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger og har selv lang erfaring som norsklærer. Mitchell mener at i en tid der både barn, unge og voksne leser mindre enn før, er det ekstra viktig at litteraturen får en plass i skolen.
– Høytlesing er kanskje noe mange forbinder med barneskolen, men det er mange gode grunner til å lese høyt for elevene også i ungdomsskolen, sier hun.
– Høytlesing introduserer elevene for litteratur de kanskje ikke hadde valgt selv, de får samme tilgangen til en tekst uavhengig av leseferdigheter og de lærer og opplever i fellesskap. Det er skaper et godt grunnlag for samtaler og diskusjoner i klassen.
Mange skriveoppgaver
Mitchell viser til at LISA-studien har vist at det er få ungdomsskolelærere som leser en hel roman i norskundervisningen og at PISA-undersøkelsen har vist at mange ungdommer ikke leser skjønnlitteratur på fritiden.
– Det tar nødvendigvis tid å lese en roman høyt for klassen. Og i en travel skolehverdag, med en omfattende læreplan, er det dessverre mange som prioriterer det ned, sier hun.
– I norskfaget bruker elevene snarere mye av tiden på å lese tekstutdrag, gjengi handling og lete etter sjangertrekk og virkemidler. Etterpå får de typisk i oppgave å bruke virkemidler i en egen tekst, som å skrive miljøskildringer, dialoger og så videre. Den estetiske opplevelsen av teksten, og de litterære samtalene, blir underordna.
Dette kan man imidlertid oppnå ved at læreren leser høyt, mener Mitchell.
– Høytlesing inkluderer alle
– Av og til må vi stole på at det å lese og oppleve en tekst, og snakke sammen om den, er mer enn nok. Alt trenger ikke følges opp av en skriveoppgave, mener hun.
Mitchell påpeker også at skjønnlitteratur har en særskilt plass i de nye læreplanene.
I norskfaget, under temaet Demokrati og Medborgerskap vektlegges det at å lese skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer, som igjen kan bidra til at elevene utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre. Og under temaet Folkehelse og livsmestring vektlegges det at å lese skjønnlitteratur og sakprosa kan bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og slik bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.
– Dette er en av grunnene til hvorfor vi skal lese, og høytlesing vil bidra til at alle elevene blir inkludert i de samme samtalene, sier Mitchell.
Elever ville ha mer høytlesing
I fjor veiledet hun en masteroppgave der 132 9. og 10. klassinger svarte på hvilke erfaringer de hadde med høytlesing og hva slags forhold til har til å lese skjønnlitteratur. I tillegg ble det gjennomført to fokusgruppeintervjuer med til sammen åtte elever om hvordan de opplevde å ta del i et høytlesingsopplegg på skolen.
Mange av informantene oppga at de ble lest for i barndommen og at de hadde positive opplevelser knyttet til dette. Likevel oppga halvparten at de de bare leser hvis de må og at de de aldri leser skjønnlitteratur på fritiden for fornøyelsens skyld.
Lærerne bak masteroppgaven, Marita Haugerøy og Gunn Sørfonn, skriver i sitt sammendrag at samtlige av elevene som deltok i fokusgruppeintervjuene ønsket at man skal bruke tid på høytlesing i ungdomsskolen, uavhengig av hvordan de opplevde romanen og undervisningsopplegget.
– Velg riktig litteratur
Monica Gundersen Mitchell mener høytlesing er et godt tiltak for å få elevene interessert i å lese. Hun har selv gode erfaringer med det fra klasserommet.
– Min erfaring er at elever i ungdomsskolen liker at lærer leser høyt. De engasjerer seg i teksten og deltar i samtaler, sier hun, men understreker samtidig at valg av litteratur er veldig viktig.
– Her må lærer bruke tid på å velge den riktige boka –en bok som er god, som utfordrer, som innbyr til samtaler og refleksjoner, som er relevant og aktuell for elevene. Bruk bibliotekarer, kolleger og Foreningen Les. U-prisen kan også peke på relevante tekster for ungdom, er hennes tips.
